Titusenvis av mennesker med fluktbakgrunn i Norge kan ha vært utsatt for tortur. Et fragmentert rehabiliteringstilbud gjør belastningen på enkeltpersoner i hjelpeapparatet stor.
Smitteverntiltak som maskebruk, avstand og nedstengning, ble tatt i bruk på store befolkningsgrupper uten at vi visste effekten av det. En av få studier som faktisk undersøkte effekten av slike tiltak, ble nylig publisert av forskergruppen Klinisk effektforskning.
En halvering av behandlingstiden ved halsbetennelse og skarlagensfeber er ett av tiltakene i oppdaterte retningslinjer for antibiotika i primærhelsetjenesten som skal bidra til redusert og riktigere antibiotikabruk.
I store deler av verden vil et barn med diabetes ha små sjanser til å overleve. Det livreddende insulinet er en luksus bare de rike har råd til.
Ikke bare hvem du er, men også hvor du bor påvirker hvilken risiko du har for å bli tvangsinnlagt, viser ny studie. Forskerne mener forskjellene utgjør grunn for bekymring.
Enkelte har vore skeptiske til Regjeringas nullvisjon for sjølvmord. Professor foreslår å bryte opp nullvisjonen i meir konkrete delmål som lettare kan imøtekommast.
Oppfølgingen av personer med Parkinson oppleves som mangelfull, og dette har konsekvenser for dagliglivet til både pårørende og de som selv lever med sykdommen.
Utdanning innen ledelse kan styrke legers kompetanse og bidra til forbedringer i tjenestene. Særlig prosjektarbeid som stimulerer til refleksjon, i kombinasjon med tilgangen på mentor eller coach, gir positive resultat for organisasjonen.
Holdninger til aids i det norske samfunnet på 1980-tallet gikk fra sindighet til massefrykt, før sykdommen sakte forlot den offentlige bevisstheten. Hva kan vi lære av aids-historien?
Bruk av standardiserte tester for fysisk funksjon hos eldre i FYSIOPRIM.
Personer med cøliaki har større risiko for å få tynntarmskreft enn personer uten cøliaki. Risikoen for å utvikle kreftformen er likevel lav.
Kreftsyke er mer enn dobbelt så ofte hos fastlegen, viser studie. Fastlegene har mye erfaring med kreftpasienter og forskeren bak studien mener det derfor er hensiktsmessig å formalisere denne oppfølgingen.
Fra 2021 får nordmenn over 55 år tilbud om tarmkreftscreening. En studie utført av Klinisk effektforskning viser at bruk av kunstig intelligens kan kutte kostnader og gi bedre resultater.
En norsk studie, utført av Universitetet i Oslo, viser at nesten én av fem fastlegepasienter får en psykisk diagnose – men psykisk diagnose betyr ikke nødvendigvis psykisk sykdom.
Mange sykehusleger vurderer å slutte i sin nåværende jobb. Gode ledere reduserer faren for at de gjør det.
Pasientstudien CovidNor viser så langt at det er lite symptomer hos de som er hjemme med påvist eller mistenkt covid-19-smitte, men vi trenger mer kunnskap. Nå får studien støtte fra NFR til videre forskning.
På 1950 og -60-talet blei LSD vurdert som ei effektiv behandling mot traumar og tvangsliding. Etter år med høglydt offentleg debatt, vart det derimot heilt slutt på behandlingsforma i Noreg i 1976.
Livmorhalskreft kan innen 20 år være utryddet i USA, dersom dagens screening- og vaksineordning opprettholdes. Det kan skje enda raskere dersom screeningdekningen økes til 90 prosent.
Tykktarmskreft er en av kreftformene som øker mest i Norge og det snakkes og skrives mye om denne kreftformen.
Det er for lite kunnskap om nytten og skadepotensialet av ulike screeningprogram for kreft. Flere av programmene introduseres uten at det er utført nødvendig testing av metodene i forkant.
Rettferdighet er et kjerneprinsipp i fordeling av velferdsgoder. Likevel er det variasjoner i hvordan norske kommuner tildeler sykehjemsplasser og vurderingene som ligger til grunn.
Forskningsjuks synes vel så mye å være et miljøproblem som et spørsmål om personlig integritet, viser en studie utført av Senter for medisinsk etikk.
Norske fastleger er opptatt av antibiotikaresistens og det er en klar reduksjon i forskrivning av antibiotika blant fastleger som har deltatt på kurs i riktigere antibiotikabruk.
Å forstå resistent tuberkulose bør ikke begrenses til det som kan tolkes fra biomedisin alene. Også sosiale faktorer er viktig for å kunne imøtekomme problemet.
Valget om å delta i screening for tykktarmskreft bør baseres på individuelle faktorer, som individuell risiko og personlige preferanser. Det kommer frem i den nye, internasjonale retningslinjen for tarmkreftscreening; BMJ Rapid Recommendations.