Én av ti personer i befolkningen har tilstanden irritabel tarmsyndrom (IBS). Tilstanden kan gi betydelige mage- og tarmplager, og redusert livskvalitet. Det har lenge vært et håp om at overføring av tarmflora fra friske personer kan hjelpe de som lider av sykdommen. Nå har en stor norsk studie konkludert om spørsmålet, og resultatene ble publisert i The Lancet fredag 25. september.
Risikoen for tarmkreft etter tidligere fjerning av polypper er mindre enn tidligere antatt, viser en stor randomisert studie ledet av Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus.
Når kvinnene endelig kommer til sykehuset, kan det være for seint. Sykdommen tar livet av tusenvis av kvinner og barn hvert år.
En norsk-britisk studie finner at det totale miljøavtrykket gikk opp ved bruk av kunstig intelligens (KI) i tykktarmundersøkelser. Forskerne mener funnet viser behovet for at miljø og bærekraft bør vurderes når nye metoder og teknologier tas i bruk i helsetjenesten.
The Lancet publiserer i dag oppsiktsvekkende resultater fra verdens første randomiserte studie om koloskopiscreening mot tarmkreft. For tre år siden skapte den samme studien store, internasjonale overskrifter ved å fastslå at screening for tarmkreft ikke var like effektivt som antatt. Nå er pasientene fulgt i ytterligere tre år, og forskerne har sett nærmere på tallene for dødelighet.
Screeningbehovet går ned, også når kvinner vaksineres i høyere alder, viser en ny studie fra Universitetet i Oslo.
En studie gjennomført ved tre norske sykehus, viser at det nytter å snakke med pasientene om deres alkoholvaner.
Mødre og deres nyfødte er verken bedre eller dårligere stilt ved sentralisering av fødeavdeling, viser UiO-studie.
Et UiO-ledet forskningsprosjekt finner at antibiotikaproduksjonen i økende grad har blitt dominert av kinesiske og indiske leverandører. Dette har økt tilgjengeligheten av antibiotika globalt, men det har samtidig skapt nye utfordringer.
Langtidskonsekvensen av innføring av kunstig intelligens i tarmkreftscreening er høyst usikker, ifølge UiO-forsker.
Antibiotikaresistens er blant de største helsetruslene vi har. Antibiotikaresistens kan ta flere liv enn kreft i 2050 dersom vi ikke gjør noe med det.
Menn lever i gjennomsnitt kortere enn kvinner. Om vi ser nærmere på menns levealder og sosiale forskjeller, er forskjellen mellom menn og kvinner enda større.
Pårørende har flere viktige roller når de følger sine kjære i møte med helsetjenesten. Vår forskning har vist at ledsagere kan være en viktig ressurs – ikke bare for pasienten, men også for helsepersonell – når de bare får slippe til.
Hva gjør du når du er på reise, har behov for medisiner, men du befinner deg et land der du ikke snakker språket?
Mye tyder på at avføring kan være en effektiv behandling for tarmsykdom. Er det også andre sykdommer vi kan bruke avføring mot? Hvordan gjør vi det i praksis?
Legens kompetanse til å oppdage mulige kreftpolypper falt etter innføring av kunstig intelligens (KI) ved koloskopiundersøkelser, viser en europeisk storstudie ledet av forskere fra Universitetet i Oslo.
Lege og postdoktor ved Klinisk effektforskning, Frederik Emil Juul, publiserte nylig verdens første randomiserte fase III-studie på bruk av frisk tarmflora sammenlignet med antibiotika ved tarmbetennelse som følge av bakterien C. difficile.
“Primærhelsetjenesten står for 90 % av antibiotikabruken i Norge. Hvis vi skal redusere unødig bruk, er dette sektoren vi må fokusere på.”
Et team norske forskere fant gjennom internasjonalt samarbeid at bruk av kunstig intelligens (KI) ved koloskopi økte funn av polypper med om lag 8%, men at risikoen for kreft påvirkes i liten grad.
Svangerskapsdiabetes, høyt blodtrykk, svangerskapsforgiftning og for tidlig fødsel kan være farevarseler om at mor har en genetisk sårbarhet for hjerte- og karsykdommer.
Brukere kan gi oss forskere viktige innspill som øker helseforskningens betydning og kvalitet.
Siden 2009 har fødselstallene falt over hele Europa, og Norge er ikke noe unntak. Kan vi påvirke dette gjennom politiske beslutninger?
En praksis med åpen utgangsdør på akuttpost kan trygt iverksettes uten at det fører til økning av tvang mot pasientene, viser en randomisert studie.
Ansatte i hjemmesykepleien setter pasienten foran systemet, også når de går på bekostning av den ansatte selv.
Kunstig intelligens (KI) vil forbedre diagnostikk, behandling og pasientomsorg. KI gir oss også etiske utfordringer og kan virke skremmende. Hvordan kan vi bruke teknologien på en god måte?
