Aktuelle forskningssaker

–  Vi må tenke nytt dersom vi skal ha en realistisk mulighet til å nå FNs bærekraftsmål for redusert spedbarnsdødelighet innen 2030.

En banebrytende ny studie viste at kunstig intelligens hjalp legene til å bli mer sikre på sin tarmkreftdiagnose.

Et nylig publisert temanummer, med postdoktor Ingvild Bergom Lunde som medredaktør, åpner for en breiere debatt om omskjæring.

Mange syke får høre at motgangen vil gjøre dem sterkere. Men stemmer det?

Usynlighet og uklar rollebeskrivelse, men samtidig stor grad av autonomi, er nøkkelordene kommuneoverlegene bruker når de beskriver jobben sin.

Signifikant flere unge fikk diagnosen angst og færre fikk en symptomdiagnose hvis fastlegen hadde psykolog og psykiater tilknyttet legekontoret. Det viser en randomisert norsk studie.

En studie blant fem større innvandrergrupper i Norge viser at respondentene hadde høy tillit til myndighetenes koronahåndtering og følte seg ivaretatt med tilstrekkelig informasjon.

Titusenvis av mennesker med fluktbakgrunn i Norge kan ha vært utsatt for tortur. Et fragmentert rehabiliteringstilbud gjør belastningen på enkeltpersoner i hjelpeapparatet stor.

Smitteverntiltak som maskebruk, avstand og nedstengning, ble tatt i bruk på store befolkningsgrupper uten at vi visste effekten av det. En av få studier som faktisk undersøkte effekten av slike tiltak, ble nylig publisert av forskergruppen Klinisk effektforskning.

En halvering av behandlingstiden ved halsbetennelse og skarlagensfeber er ett av tiltakene i oppdaterte retningslinjer for antibiotika i primærhelsetjenesten som skal bidra til redusert og riktigere antibiotikabruk.

I store deler av verden vil et barn med diabetes ha små sjanser til å overleve. Det livreddende insulinet er en luksus bare de rike har råd til.

Ikke bare hvem du er, men også hvor du bor påvirker hvilken risiko du har for å bli tvangsinnlagt, viser ny studie. Forskerne mener forskjellene utgjør grunn for bekymring.

Enkelte har vore skeptiske til Regjeringas nullvisjon for sjølvmord. Professor foreslår å bryte opp nullvisjonen i meir konkrete delmål som lettare kan imøtekommast.

Oppfølgingen av personer med Parkinson oppleves som mangelfull, og dette har konsekvenser for dagliglivet til både pårørende og de som selv lever med sykdommen.

Utdanning innen ledelse kan styrke legers kompetanse og bidra til forbedringer i tjenestene. Særlig prosjektarbeid som stimulerer til refleksjon, i kombinasjon med tilgangen på mentor eller coach, gir positive resultat for organisasjonen.

Holdninger til aids i det norske samfunnet på 1980-tallet gikk fra sindighet til massefrykt, før sykdommen sakte forlot den offentlige bevisstheten. Hva kan vi lære av aids-historien?

Bruk av standardiserte tester for fysisk funksjon hos eldre i FYSIOPRIM.

Personer med cøliaki har større risiko for å få tynntarmskreft enn personer uten cøliaki. Risikoen for å utvikle kreftformen er likevel lav.

Kreftsyke er mer enn dobbelt så ofte hos fastlegen, viser studie. Fastlegene har mye erfaring med kreftpasienter og forskeren bak studien mener det derfor er hensiktsmessig å formalisere denne oppfølgingen.

Fra 2021 får nordmenn over 55 år tilbud om tarmkreftscreening. En studie utført av Klinisk effektforskning viser at bruk av kunstig intelligens kan kutte kostnader og gi bedre resultater.

En norsk studie, utført av Universitetet i Oslo, viser at nesten én av fem fastlegepasienter får en psykisk diagnose – men psykisk diagnose betyr ikke nødvendigvis psykisk sykdom.

Mange sykehusleger vurderer å slutte i sin nåværende jobb. Gode ledere reduserer faren for at de gjør det.

Pasientstudien CovidNor viser så langt at det er lite symptomer hos de som er hjemme med påvist eller mistenkt covid-19-smitte, men vi trenger mer kunnskap. Nå får studien støtte fra NFR til videre forskning.

På 1950 og -60-talet blei LSD vurdert som ei effektiv behandling mot traumar og tvangsliding. Etter år med høglydt offentleg debatt, vart det derimot heilt slutt på behandlingsforma i Noreg i 1976.

Livmorhalskreft kan innen 20 år være utryddet i USA, dersom dagens screening- og vaksineordning opprettholdes. Det kan skje enda raskere dersom screeningdekningen økes til 90 prosent.