Det viser en studie utført av forskere ved Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo.
– Vi finner at ansatte strekker seg langt for å ivareta pasientens individuelle behov; de bryter regelverk, ser bort ifra formelle beslutninger og utsetter seg selv for risiko, sier stipendiat og førsteforfatter, Cecilie Knagenhjelm Hertzberg.
Etiske dilemmaer
Tallet på pasienter som mottar hjemmebasert omsorg har de siste 30 år økt dramatisk over hele landet, og hjemmesykepleien har etter innføring av Samhandlingsrefomen i 2012 fått en mye mer omfattende rolle i det kommunale behandlingstilbudet.
Å tilby omsorg i pasientens hjem fører til noen etiske utfordringer for den ansatte, særlig i situasjoner hvor den arbeider alene, mener Hertzberg.
– I de fleste tilfeller jobber den ansatte alene, noe som igjen kan føre til ubehagelige og farlige situasjoner. Ansatte møter gjerne pasienter i sosial nød, de må håndtere situasjoner med psykisk sykdom og ensomhet. Det er også ansatte som opplever å bli truet på jobb, at de må utføre jobben under uhygieniske forhold, eller at de mangler forsvarlig utstyr og fasiliteter.
– Vi finner i denne studien at de ansatte har en sterk lojalitet til pasienten i å innfri det de opplever som forsvarlig hjelp, en lojalitet som gjerne går på bekostning av regelverket og egen sikkerhet.
Liten grad av fleksibilitet
Studien ble gjennomført i tre demografisk ulike norske kommuner ved en kombinasjon av deltakerobservasjon og intervju.
Kommunene har en viss autonomi til å utforme tjenesten de tilbyr, men det finnes noe felles lover og krav, blant annet at de ikke er lov å motta gaver fra pasienten, eller ta imot penger eller kredittkort for å gjøre ærend for pasienten.
Før hjemmesykepleie innføres skal kommunene også ha på plass en formell beslutning hvor blant annet oppgaver og tidsallokering til pasientens omsorgsbehov beskrives. I to av de tre kommunene i studien var dette dokumentet sett som en veileder for tjenesten, mens i en av kommunene fungerte dokumentet som et ufravikelig krav.
– En formell beslutning som rigid skal etterfølges til punkt og prikke, uavhengig av omstendighetene, passer ikke konteksten for hjemmesykepleie. Resultatet er gjerne at ansatte skjuler at de arbeider mer enn de skal eller andre utfordringer de møter, av frykt for reprimande fra arbeidsgiver, sier Hertzberg.
– I en av kommunene i studien registrerte vi at ansatte gjerne bistod pasienten med innkjøp ettersom mange av pasientene ikke hadde nære slektninger til å hjelpe dem. Andre pasienter igjen var avhengig av eksempelvis Frelsesarméen for mat og her gikk pleierne ofte langt for å sikre at pasientens basisbehov ble møtt.
– Det oppstår også situasjoner hvor pasienten ønsker å bo hjemme selv om hjemmet ikke er egnet, eller at pasienten motsatte seg hjelpemidler som kan trygge både de og pleierne – som eksempelvis regulerbar seng.
Uklare grenser
Selv om personalets helhetlige tilnærming og ønske om å sette pasienten først fremmer fleksibilitet og individuell omsorg, kan det også føre med seg risiko og mangel på klarhet om profesjonelle grenser og ansvar, ifølge studien.
– Dette indikerer derfor at dagens system for hjemmesykepleie ikke fungerer like godt som andre deler av helseomsorgen, sier Hertzberg.
– Systemet bør i større grad være innrettet på en måte som gir de ansatte den tryggheten de trenger i utførelse av jobben, uten at det går på bekostning av helse og sikkerhet. Dette er en realitet ledelsen må ta innover seg, slik at det kan utvikles strategier som bedre hjelper de ansatte å håndtere uklare og risikofylte situasjoner.
En versjon av denne saken er også publisert på forskning.no
Les også intervju med Cecilie Knagenhjelm Hertzberg i Sykepleine: «Man kan ikke jobbe i hjemmesykepleien hvis man er for tro mot vedtakene»
Referanse: Hertzberg, C.K., Magelssen, M. & Heggestad, A.K.T. Putting patients first: when home-based care staff prioritise loyalty to patients above the system and themselves. An ethnographic study. BMC Med Ethics 25, 95 (2024). https://doi.org/10.1186/s12910-024-01094-0