Disputas: Jan Christian Frich

Cand.med. Jan Christian Frich ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin vil forsvare sin avhandling for graden dr.med. (doctor medicinae): Living with genetic risk of coronary heart disease: a qualitative interview study of patients with familial hypercholesterolemia

Bedømmelseskomité

Professor Cecil G. Helman, School of Social Sciences, Brunel University & Dept. of Primary Care & Population Sciences, University College London, England
Praktiserende speciallæge, dr.med. Inga Marie Lunde, Danmark
Professor Per Hjortdahl, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo

Leder av disputas:  Professor Dag Bruusgaard, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo

Veileder:  Professor Per Fugelli, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Jan C. Frich har i sin doktoravhandling Living with genetic risk of coronary heart disease: a qualitative interview study of patients with familial hypercholesterolemia utforsket hvordan personer med arvelig høyt kolesterol, også kalt familiær hyperkolesterolemi (FH), opplever og håndterer sin risiko for hjertesykdom. Informantene, som er rekruttert ved Lipidklinikken, Medisinsk avdeling, Rikshospitalet, fremstiller som regel risikopersonen som en som er ulik en selv, og det typiske bildet er en middelaldrende mann med usunn livsstil. Belastningen av hjertesykdom i egen slekt er avgjørende for vurderingen av hvor utsatt man er for hjertesykdom. Oppfatningen av egen sårbarhet endres over tid, og preges bl.a. av nye tilfeller av hjertesykdom i slekten, egne sykdomserfaringer eller ved at man får egne barn. Informantene rapporterer ikke skyldfølelse for at de har FH, men kan oppleve skyld og skam knyttet til hvor godt de håndterer tilstanden, og helsepersonell kan vekke følelser av skyld og skam. Kvinner beretter om hindringer i helsetjenesten knyttet til diagnose og behandling. Avhandlingen konkluderer med at bildet av hjertesykdom som en tilstand som rammer menn kan føre til at kvinner opplever hindringer for å diagnose og behandling. Leger bør ha innsikt i hvordan pasienter vurderer sin sårbarhet for hjertesykdom, slik at man bedre kan skreddersy håndteringen av den enkelte. Man bør anerkjenne den enkelte pasients preferanser og benytte samtalestrategier som reduserer risikoen for å påføre pasienter skyld- og skamfølelse.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Siri Fjeld.

Publisert 31. jan. 2008 14:05 - Sist endret 4. feb. 2014 09:45