Disputas: Lars Ole Goffeng

Cand.psychol. Lars Ole Goffeng ved Institutt for helse og samfunn vil forsvare sin avhandling for graden p.hd. (Philosophiae doctor): Nervous system effects in tunnel construction workers exposed to grout containing n-methylolacrylamide and acrylamide.

Lars Ole Goffeng

Se .

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Docent Maria Albin, Medicinska fakulteten, Lunds universitet
  • 2. opponent: Docent Anders Iregren, Enheten för Toxikologisk riskbedömning, Arbetsmiljöverket, Stockholm
  • 3. medlem av bedømmelseskomitéen: Professor Espen Bjertness, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Disputasleder

Professor Bjørgulf Claussen, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Veileder

Dr.med. Helge Kjuus, Statens arbeidsmiljøinstitutt

Sammendrag

Psykolog og forsker Lars Ole Goffeng har vist at nervesystemet hos tunnelarbeidere ble påvirket etter arbeid med tetningsmidler som inneholdt N-methylolakrylamid (NMA) og akrylamid. Slike tetningsmidler ble fra 1980-tallet til 1997 anvendt ved bygging av tunneler i Norge for å tette sprekker i berggrunnen og slik hindre vannlekkasjer og stabilisere fjellet rundt tunnelene. Sammen med medarbeidere undersøkte han 24 nylig, og 44 tidligere eksponerte arbeidere, som ble sammenlignet med en gruppe rekruttert blant 50 tunnelarbeidere som aldri hadde vært eksponert for NMA og akrylamid. De nylig eksponerte ble undersøkt 4 og 16 måneder etter opphørt eksponering. Den tidligere eksponerte gruppen ble undersøkt én gang, 2-10 år etter opphørt eksponering. I avhandlingen ”Nervous system effects in tunnel construction workers exposed to grout containing N-methylolacrylamide and acrylamide” beskrives fire måneder etter avsluttet eksponering endringer i nerver i armer, som er normalisert ett år senere. Sensoriske nerver i bena har redusert funksjon først ett år etter første undersøkelse, og dette er også tilfelle 2-10 år etter avsluttet eksponering i den tidligere eksponerte gruppen. Funnene tyder på skade i nervene og i myelin som omgir nervene. I denne gruppen sees også mulig vedvarende effekter knyttet til synsfunksjon: Lysstimulering måtte være sterkere enn i kontrollgruppen for å oppfattes, særlig sentralt i synsfeltet, øyets tappfunksjon var redusert, og tiden fra lysstimulering, til aktivitet ble registrert i hjernens synsbark, var forlenget. Effektene var lette, og vurdert til å ha begrenset klinisk betydning. Dette er første gruppestudie som viser effekter i sentralnervesystemet og menneskets synssystem etter eksponering for NMA og akrylamid. Avhandlingen bidrar således til toksikologisk kunnskap og forståelse som er viktig i risikovurderinger og langsiktig forebyggende arbeid for å redusere skadevirkninger av kjemisk eksponering i arbeidslivet.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Camilla Rake.
 

Publisert 8. sep. 2011 09:26 - Sist endret 17. jan. 2012 10:27