Taushetens arkeologi. Psykiatri: i spagat mellom naturvitenskap og humaniora

Psykiatriens historie begynner på slutten av 1700-tallet med opprettelsen av asylene. Med asylene ble galskapen omdefinert som sinnssykdom og underlagt medisinen. Dette skjedde rett før somatisk medisin begynte sin mirakelreise i naturvitenskapens æra, på mange måter selve gestaltningen av naturvitenskapens triumf. Innen psykiatrien ble moralterapi raskt introdusert, etterfulgt av andre metoder som brom og rabarbra, tanntrekking, sterilisering, vannterapi, insulinsjokk, elektrosjokk, kirurgisk lobotomi, og fra slutten av 1940-årene og til i dag: psykofarmakologi, i kombinasjon med (og tidvis i opposisjon til) ulike former for psykoterapi.

I dette foredraget vil Marianne Mjaaland undersøke hvordan psykiatrien som medisinsk disiplin har utviklet seg i disse drøyt 200 årene. Spørsmål som reises er: Er «kjemisk» lobotomi bedre enn den kirurgiske? Passer en medisinsk diagnosemodell i psykiatrien? Kan psykiatrien overhodet defineres som en medisinsk disiplin? Eller burde psykiatrien heller stikke fingeren i jorden og melde overgang til humaniora, der deler av fagfeltet har sin forankring?

Medisinsk-filosofisk forum

Leger, medisinstudenter og andre som er interessert i medisin, helse og filosofi ønskes med dette velkommen til diskusjonskvelder om medisinsk-filosofiske temaer. I den travle hverdagen gis det lite rom for faglige refleksjoner og diskusjoner med medisinsk-filosofisk vinkling.