Hvordan kan akademisk etikk være relevant for praksisfeltet og etikken som utspiller i helsetjenesten? En ny retning innen bioetikken, translasjonell bioetikk har som mål å utvikle en metodologi som kan bidra til å bygge bro over teori-praksis-gapet i helsefeltet. I likhet med translasjonell medisin, må etikkforskning utviklet ved arbeidspulten ‘oversettes’ til praksisfeltet for å kunne bidra til endring for helsehjelpen ved ‘sengekanten’. Dette krever ulike faser med forskning. I tillegg må denne oversettingen, og de tilhørende forskningsfasene, kunne begrunnes som etisk akseptable, det vil si, hvem er det som definerer hva problemstillingen omhandler, og når i beslutningsprosessen har berørte parter mulighet til å påvirke innholdet i den etiske anbefalingen? Nettopp dette, at etikk-forsking som allerede sikter mot et antatt ‘gode’ krever enda ett nivå med etisk begrunnelse, har i stor grad vært ignorert i det medisinsk etikk feltet. Når translasjonell bioetikk tar dette kravet på alvor, blir det også klart at det er behov for å revidere en rekke antagelser om hvordan forsking på praksisrelevant etikk bør utføres i akademia.
Kristine Bærøe er professor i medisinsk etikk og vitenskapsfilosofi ved Senter for medisinsk etikk, UiO.
Arrangementet er gratis.