Om prosjektet
I-SCAN (IBD – Scandinavian CANcer in IBD study) er et skandinavisk forskningssamarbeid mellom Klinisk Effektforskning ved Universitetet i Oslo, Karolinska Institutet i Stockholm og Center for Klinisk Forskning og Forebyggelse ved Bispebjerg og Frederiksberg Hospital i Danmark. Principal investigator (PI) er Mette Kalager og nasjonale PI’s er Weimin Ye i Sverige og Tine Jess i Danmark. I-SCAN samarbeider også med Miguel Hernan ved Harvard T.H. Chan School of Public Health i Boston, U.S.
Generelt mål
I-SCAN kan gi oss mer kunnskap om risiko for tykk- og endetarmskreft (tarmkreft) blant IBD-pasienter, slik at vi kan tilby disse pasientene forebyggende og behandlende tiltak som er effektive.
Spesifikke mål
- Å beregne risiko for tarmkreft blant IBD-pasienter og hvordan risikoen endres knyttet til flere faktorer; diagnosetidspunkt, alvorlighetsgrad av sykdommen, oppfølgingstid og den medikamentelle behandlingen.
- Å analysere tidstrender i forekomst og dødelighet av tarmkreft blant IBD-pasienter
- Å utvikle en prediksjonsmodell for kreftrisiko hos IBD pasienter.
Bakgrunn
Inflammatoriske tarmsykdommer, ulcerøs kolitt og Crohns sykdom, er de vanligste ikke-maligne kroniske sykdommene som forekommer i tykktarmen. Inflammatory Bowel Disease (IBD) er en fellesbetegnelse på disse sykdommene. Man har i flere år mistenkt at IBD-pasienter har økt risiko for å få tarmkreft, spesielt de med ulcerøs kolitt. I 1990 publiserte vi den første store populasjonsbaserte, prospektive studien av tarmkreftrisiko blant pasienter med ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.1,2
I løpet av de siste fem årene er det publisert en rekke epidemiologiske studier om tarmkreftrisiko blant IBD-pasienter.3-5 Et tilbakevendende tema i disse studiene er om moderne behandlingsmetoder har redusert, eller kanskje fjernet, risikoen for tarmkreft hos disse pasientene. Temaet er vanskelig å forske på, fordi man må ta hensyn til både varighet av sykdommen, oppfølgingstiden og når pasienten byttet medisiner. Dette er grunnen til at alle nyere studier er preget av store svakheter. Vår studie fra 1990 er fortsatt hovedreferansen innenfor dette feltet.
Det er fortsatt uklart om resultatene fra studien i 1990 kan overføres til dagens IBD-pasienter. Minst to faktorer kan ha blitt endret: Sulfasalazin og kortikosteroider var tidligere den vanligste, medikamentelle behandlingen av sykdommen. I dag er immunmodulerende midler, som for eksempel thiopuriner og tumor nekrose faktor-alfa-antagonister utbredt. Dessuten blir IBD-pasienter fulgt opp på en annen måte, med tettere kontroller og undersøkelser (som f.eks. koloskopi). En slik tettere oppfølging kan bidra til at man oppdager og fjerner forstadier til kreft, og dermed reduserer forekomsten og øker overlevelsen av tarmkreft. Men dette er vi ikke sikre på.
I-SCAN har som mål å finne ut nettopp dette; hvor stor risiko for tarmkreft har dagens IBD-pasienter? For å finne svar på dette, bruker vi pasientdata fra både Norge, Sverige og Danmark. De skandinaviske landene har personnummer, offentlig helsetjeneste og offentlige helseregistre som gjør det mulig å gjennomføre epidemiologisk forskning av høy kvalitet. Vi har også nytte av forskningsgruppens erfaring innen feltet, og med studier av denne størrelsen.6-9
Forskning på helseopplysninger
I prosjektet vil vi innhente og registrere opplysninger om alle pasienter med IBD i Norge, Sverige og Danmark. Opplysninger fra sykehusregistre og pasientjournaler kobles med opplysninger fra nasjonale helseregistre som Kreftregisteret, Dødsårsaksregisteret, og Norsk pasientregister. Til sammen er disse datakildene detaljerte nok til at vi kan finne pålitelige estimater for kreftrisiko hos pasienter med IBD, og vurdere i hvilken grad jevnlige undersøkelser med tarmkikkert og ulike medisiner kan påvirke risikoen for kreft.
Finansiering
Studien er finansiert med støtte fra det regionale helsefondet i Helse Sør-Øst, og Kreftforeningen (prosjektkontrakt-nr. 190345-2017).
Start - slutt
2015-2019
Kilder
1. Ekbom A, Helmick C, Zack M, Adami HO. Ulcerative colitis and colorectal cancer. A population-based study. N Engl J Med 1990;323:1228-33
2. Ekbom A, Helmick C, Zack M, Adami HO. Increased risk of large-bowel cancer in Crohn's disease with colonic involvement. Lancet 1990;336:357-9
3. Jess T, Lopez A, Andersson M, Beaugerie L, Peyrin-Biroulet L. Thiopurines and risk of colorectal neoplasia in patients with inflammatory bowel disease: a meta-analysis. Clin Gastroenterol Hepatol. 2014 Nov;12(11):1793-1800
4. Nyboe Andersen N, Pasternak B, Basit S, Andersson M, Svanström H, Caspersen S, Munkholm P, Hviid A, Jess T. Association between tumor necrosis factor-α antagonists and risk of cancer in patients with inflammatory bowel disease. JAMA. 2014 Jun 18;311(23):2406-13
5. Adami HO, Bretthauer M, Emilsson L, Hernán MA, Kalager M, Ludvigson JF et al. The continuing uncertainty about cancer risk in inflammatory bowel disease. Gut 2016;65:889-93
6. Jess T, Simonsen J, Jørgensen KT, Pedersen BV, Nielsen NM, Frisch M. Decreasing risk of colorectal cancer in patients with inflammatory bowel disease over 30 years. Gastroenterology. 2012 Aug;143(2):375-81.e1
7. Løberg M. Kalager M, Holme Ø, Hoff G, Adami H-O, Bretthauer M. Long-term colorectal cancer mortality after adenoma removal. N Engl J Med 2014;371:799-807
8. Holme Ø, Løberg M. Kalager M, Bretthauer M, et al. Effect of flexible sigmoidoscopy screening on colorectal cancer incidence and mortality: A randomized clinical trial. JAMA 2014;312:1-10
9. Kalager M, Zelen M, Langmark F, Adami HO. Effect of screening mammography on breast-cancer mortality in Norway. N Engl J Med 2010;363:1203-10