Søker svar i kunsten på medisinsk etiske dilemmaer

Hva gjør du i situasjoner der den moralske ligningen ikke går opp? Med prestisjemidler fra EU vil Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk, svare på dette.

Jan Helge Solbakk i forgrunn, UiO skilt i bakgrunn. Landlige omgivelser.

Professor i medisinsk etikk Jan Helge Solbakk vil vie seg fullt og helt til moralfilosofiens grunnproblem de neste fem årene. 

Foto: UiO

Temaet har ligget hjerte nært for Solbakk siden han tok sin doktorgrad i filosofi tidlig på 90-tallet. Når han nå begynner å nærme seg pensjonsalder er det dette han ønsker å vie all sin forskningstid til de neste 5 årene. Med 2,5 millioner euro i ERC-støtte blir det muliggjort.

Spørsmålene Solbakk skal undersøke er ikke nye, de strekker seg tilbake til antikkens dager og de greske filosofer. Det som er unikt med forskningsprosjektet er fremgangsmåten for å finne svar. Solbakk og hans team av samarbeidspartnere i USA og Nederland vil blant annet lete etter svar i kunsten.

–  Kunsten har en egen evne til formidle en sannere versjon av virkeligheten. Den innsikten ønsker vi å dra nytte av, sier Solbakk.

Å løse det uløselige

Prosjektet, som har fått tittelen «Moral residue epistemological ramifications, ethical implications and didactic opportunities», skal utvikle verktøy som hjelper helsepersonell å ta og leve med beslutninger hvor det ikke finnes en moralsk riktig løsning – situasjoner der det er umulig å vurdere riktig utfall eller å unngå at noen blir skadelidende.

Etiske dilemmaer innenfor helsetjenesten kan manifestere seg på ulikt vis. Det kan være vurderinger av kost-nytte for hvilke grupper som skal få hvilke medisiner og hvilke behandlinger; det kan være livsendrende beslutninger for pasienten som må tas av helsepersonell; det kan være dramatiske situasjoner med tragisk utfall som ikke kan unngås; eller det kan være situasjoner der helsepersonell må handle mot sin egen moralske overbevisning, etc. 

–  Møte med det uløselige kan være en stor belastningen for den enkelte helsearbeider. Vi må lære hvordan vi lever og overlever i slike situasjoner, sier Solbakk.

Det er altså her blant annet kunsten skal hjelpe dem på riktig veg når de skal utvikler en ny metode for å undervise i etikk, og evaluere effekten av slik undervisning. Ved å se til kunsten skal prosjektet utvikle en typologi for slike uløselige situasjoner og et nytt begrep for moralsk læring.  

–  Det viktigste med prosjektet er at det adresserer et grunnproblem i moralfilosofien – hvordan begrunne eksistensen av uunngåelige former for moralske feil, samtidig som det utvikler en ny metode for å undervise i etikk, og evaluere effekten av slik undervisning.

Prestisjetungt ERC Advanced Grant

Det er et såkalt ERC Advanced Grant Solbakk nå har fått. Dette er en prestisjetung utlysning som utelukkende tildeles forskere med solid track record og med prosjekter som har en form for nyskapning ved seg. Selv Solbakk har sett seg nødt til å søke flere ganger. Hans råd er tydelig:

–  Du må ikke gi opp når du har et prosjekt du tror på!

Det er totalt 253 forskere i Europa som får tildelt midler i denne runden, tre av disse hører til ved Universitetet i Oslo. Solbakk, som er hjemmehørende ved Institutt for helse og samfunns Senter for medisinsk etikk, er den eneste ved Det medisinske fakultet som nådde opp denne gangen.

–  Støtten jeg har fått fra administrasjonen ved instituttet har vært uunnværlig. Likeledes den generøse, økonomiske støtten fra Norges forskningsråd.

–  Det betyr veldig mye at jeg på slutten av min akademiske karriere kan vie meg fullt og helt til et etikk-prosjekt jeg har vært opptatt av siden jeg skrev min avhandling om Platon for snart 30 år siden, sier Solbakk.

Emneord: ERC, Medisinsk etikk Av Thea Cecilie Engelsen
Publisert 26. apr. 2022 12:03 - Sist endret 26. apr. 2022 12:06