Covid-19-pandemien skapte debatt om behovet for å reformere systemet for global helsefinansiering og offentlige goder for helse. Finansieringsinitiativer, tidligere kontrollert av en liten gruppe giverland og private stiftelser, avdekket mangler som mangel på bærekraftige og omfattende tilnærminger i pandemiforebygging, -beredskap og -respons (pandemi PPR).
Siden pandemien har nye globale og regionale finansieringsordninger blitt etablert for å løse tidligere mangler i globale helseinitiativer. Disse inkluderer Pandemic Fund, som er vert for Verdensbanken, og Afrika-ledede initiativer som er i tråd med Afrika CDCs ‘New Public Health Order for Africa’, inkludert ‘African Epidemics Fund’ og ‘Africa Public Health Foundation’.
– De nye finansieringsinitiativene for pandemier er viktige institusjoner for PPR, med progressive mål som å fokusere på landenes behov, fremme etisk styring og beslutningstaking, samt posisjonere seg som i stand til å katalysere samfinansiering fra land og investeringer fra privat sektor, forklarer Muinde.
Det er disse nye initiativene og deres progressive mål som Muinde og hennes team vil vurdere gjennom prosjektet "Pandemic Funds, Public Goods for Health, and the Future of Global Health Financing" (PANDFUND).
Globale Helsetrusler
Med økende globale trusler fra sykdomsutbrudd, og det faktum at covid-19-pandemien og andre nylige utbrudd som Ebola, er det avdekket behov for sterkere og mer rettferdige styringssystemer, bærekraftig finansiering for pandemi PPR, og robuste folkehelsesystemer på globalt, regionalt og nasjonalt nivå. PANDFUND er derfor et svært aktuelt prosjekt.
– Vi vil undersøke styringsordninger og politiske prioriteringer for de nye initiativene; kartlegge og evaluere hvordan de opererer; utforske både regionale og nasjonale erfaringer med Kenya og Etiopia som case-studier; og spre funnene om de nye initiativene. Å undersøke og dele funn om deres innvirkning er viktig for fremtidig global helsefinansiering og ordninger for forebygging, beredskap og respons på pandemier, forklarer Muinde og legger til:
– Vi vil også bruke dette prosjektet til å bygge gode forskningssamarbeid mellom institusjoner i Norge, Kenya og Etiopia, samt styrke norsk-indisk forskningssamarbeid.
Bygging av Prosjektteamet
Oppstart for prosjektet, med partnere i Norge, Kenya, Etiopia og India, er planlagt til november/desember 2025. Fokus nå er formelle prosesser med alle partnere før den offisielle prosjektstarten 1. april 2025, samt rekruttering av to doktorgradsforskere, postdoktorstipendiater og forskningsassistenter.
Prosjektet er tverrfaglig med ekspertise innen medisin og sosialantropologi, helseøkonomi, epidemiologi, helsepolitikk, folkehelse, politisk geografi og demografi.
– Dette prosjektet er flerfaglig, hvor hvert fag snakker med hverandre. Det er fantastisk å jobbe med et så støttende og eksemplarisk team av kolleger, sier Muinde.
Blant partnerne er medprosjektleder professor Stephen Munga fra Kenya Medical Research Institute (KEMRI), professor Katerini Storeng ved UiOs Senter for Utvikling og Miljø (SUM), professor Simon Reid-Henry ved PRIO, førsteamanuensis Melon Zeleke og professor Nigatu Regassa Geda fra Universitetet i Addis Abeba, Etiopia, og professor Indranil Mukhopadhyay fra Jindal School of Government and Public Policy, India.
Før sin nåværende stilling som førsteamanuensis i medisinsk antropologi, har Muinde tidligere vært involvert i professor Ruth Prince sine prosjekter "Epidemics and African Health Systems" (finansiert av Norges forskningsråd) og "Universal Health Coverage and the Public Good in Africa" (finansiert av European Research Council). Hun er også UiOs medpartner, sammen med Katerini Storeng, i Africa-Europe Clusters of Research Excellence (CoRE) for “Preparedness and Response to Pandemics and Shocks”. Pandemifondprosjektet blir Muindes første store prosjektlederstilling.
– Det er virkelig fantastisk og føles flott å kunne ta på seg denne store utfordringen, og jeg føler meg velsignet som får jobbe med et så flott team og med spørsmål som står mitt hjerte nært. Jeg er veldig takknemlig overfor Norges forskningsråd som finansierer prosjektet, og for den utrolige støtten fra Helsam, sier Muinde.
Prosjektet vil gå over tre år, frem til 2028.