Ønsker helseløft for å øke fødselstallene

Etter halvannet års arbeid la Fødselstallsutvalget fram sin utredning mandag 9. februar. Bakteppet for utredningen er at samlet fruktbarhetstall har sunket fra 1,98 barn per kvinne i 2009 til 1,4 i 2023 – det laveste fruktbarhetstallet som noen gang er registrert i Norge. Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende har også økt betydelig de siste tiårene, og ligger i dag på 30 år for kvinner og 32 år for menn.

– Utvalget har identifisert fem endringer i samfunnet som har ført til fallet i fødselstall. Sosioøkonomisk utenforskap; sen etablering i voksenlivet; normer og andre livsprosjekter; tidsklemme i småbarnsfasen; og sårbar start for nye foreldre, i form av høyere alder ved fødsel og et økt omfang av fysiske og psykiske lidelser. Flere av disse endringene kan påvirkes av helsetjenestene som tilbys i det offentlige, mener Hart.

Rannveig Kaldager Hart er førsteamanuensis ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved UiO. Ved UiO forsker hun på helse, helsetjenester og demografi.

– Jeg er spesielt interessert i utforming, implementering og effekter av politikk, sier hun.

– Interesse for og kunnskap om både hvordan politikk er utformet, og hvordan den virker, har vært veldig viktig å ha med inn i arbeidet. Det har vært interessant å jobbe detaljert og konkret med den norske konteksten. Det er også en spennende utfordring å være med å utforme konkrete forslag til politikkendringer.

Styrke helsetjenestene for kvinner og menn

Hart er en del av UiO forskergruppen Helseledelse og helsepolitikk. Forskergruppen jobber blant annet med hvordan prioriteringer og kriterier for prioritering inngår i ledelse og styring av helsetjenestene. I utvalgsarbeidet har også spørsmål knyttet til prioritering kommet opp.

Ett av hovedforslagene til utvalget er å styrke nettopp helsetjenestene kvinner og menn møter før, under og etter graviditet. Tiltakene ventes å både kunne øke fødselstallene og å bidra til bedre helse.

– Utvalget peker blant annet på at flere bør få assistert befruktning. Helsedirektoratets prioriteringsveileder, som i liten grad er endret siden Lønning-utvalgene i 1987 og 1997, gir en nærmere vurdering av hvem som kan ha nytte av behandlingen. Her kommer det fram at kvinner over 38/39 år og par som allerede har barn ikke prioriteres, sier Hart og påpeker at det generelt er behov for mer kunnskap om og forskning på fruktbarhet.

– Unge voksne mangler kunnskap om hvordan alder og livsstil påvirker fruktbarheten. Det er også behov for mer forskning på helse før graviditet hos unge nordmenn og økt kompetansen blant helsepersonell på dette feltet.

En helhetlig tilnærming

At fødsels- og barselomsorgen styrkes, er viktig for å få folk til å få flere barn. Det er også viktig å legge til rette for at unge kan etablere seg raskere i voksenlivet, samt å sikre bedre balanse mellom arbeid og familieliv i småbarnsfasen, mener fødselsutvalget med Hart i spissen.

– Det er mulig å bruke dagens ressurser fordelt på fødsels- og barselomsorgen mer effektivt. Forskningen har vist at negative fødeopplevelser kan føre til psykisk uhelse og redusere sannsynligheten for å få et barn til. Samtidig kan høyere alder ved fødsel, økt omfang av fysiske og psykiske lidelser blant fødende og større belastning i helsetjenesten bidra til negative opplevelser under graviditet og fødsel, påpeker Hart.

– For helsetjenesten foreslår vi både noe økt ressursbruk, og tiltak for å bruke ressursene som er mer effektivt.