Siste publikasjoner - Avdeling for Allmennmedisin
Oversikt over våre siste 100 publikasjonene registrert i Cristin.
-
-
Hermansen, Karin Berg; Sævareid, Trygve Johannes Lereim; Pedersen, Reidar; Alnes, Rigmor Grete Einang; Brøderud, Linn & Romøren, Maria
[Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen]
(2026).
Healthcare professionals’ experiences of advance care planning conversations with frail older adults admitted to acute geriatric hospital units: a nested qualitative study.
BMC Health Services Research.
26.
doi:
10.1186/s12913-026-15112-x.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Background: Advance care planning can support frail older adults, their next of kin, and healthcare professionals by clarifying patients’ values and preferences and improving communication toward the end of life. Despite these benefits, advance care planning remains underutilized, particularly among frail older adults with complex needs. Limited research has explored healthcare professionals’ experiences with initiating it in acute geriatric settings. As part of a broader research project focused on implementing advance care planning for older adults admitted to acute geriatric hospital units, this study aimed to explore healthcare professionals’ experiences with initiating these conversations.
Methods: A qualitative sub-study, nested within a cluster randomized controlled trial, was conducted with implementation teams and other healthcare professionals from the six geriatric units in the intervention arm. They had recently started engaging in advance care planning with frail, acutely ill older patients and their next of kin. Data were collected through four focus groups and four dyadic interviews, involving a total of 24 participants. The data was analysed by using reflexive thematic analysis.
Results: Four themes developed as perceived benefits: (1) Amplifies the patients’ voice, (2) Improves communication with next of kin, (3) Influences treatment decisions and may avoid overtreatment (4) Contributes to meaningful work. Two themes developed as perceived challenges: (1) Uncertainty regarding the ACP documentation, (2) ACP conversations require dedicated time and focus.
Conclusion: This study revealed that advance care planning conversations in acute geriatric hospital units can amplify patients’ voices and promote their participation in decision-making. Discussions about existential topics appear beneficial and rewarding for patients, next of kin and healthcare professionals, both for in-moment and future decisions. Time constraints may have led to missed opportunities to initiate ACP conversations with patients before the end of life, while documentation issues may have limited their impact on continuity of care.
Trial registration https://ClinicalTrials.gov Identifier NCT05681585. Registered 03.01.23.
-
Lenander, Cecilia; Persson, Amelie; Hassani, Hajer Al; Hedin, Katarina; Høye, Sigurd & Jensen, Siri
[Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen]
(2026).
Import of antibiotics by air travellers – an observational study at airports in Sweden and Norway.
Antimicrobial Resistance & Infection Control.
15.
doi:
10.1186/s13756-026-01816-6.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Background Overuse and misuse of antibiotics are two of the main drivers of antimicrobial resistance (AMR). In some countries antibiotics can be purchased over the counter, whereas in Scandinavia and most of Europe, antibiotics require a prescription. It is permitted to bring medicines for personal use to Scandinavia. This raises concerns about whether antibiotics are being imported into low-prescribing countries, such as Scandinavia, via international airports. We aimed to investigate the quantity and types of antibiotics imported by air travellers entering Norway and Sweden, based on routine customs inspections at international airports. Methods A cross-sectional observational study was conducted during daytime over five weekdays at three international airports in Sweden and Norway. Anonymous data including the presence, type, and quantity of antibiotics, were registered alongside routine customs inspections. Defined daily doses (DDDs) were calculated for oral antibiotics. Substances were categorised according to the World Health Organization’s (WHO) AWaRe classification (Access, Watch and Reserve). Results Out of around 137,500 travellers arriving from abroad, 406 (0.30%) were inspected at routine customs inspections, of whom 57 (14%) carried antibiotics, corresponding to 643 DDDs. Inspected travellers from outside the EEA more often carried antibiotics than those within EEA ( p < 0.001). More than one-third of the antibiotics were classified as ‘Watch’ according to the AWaRe classification. Conclusion We found that 14% of inspected international air travellers carried antibiotics. These antibiotics may be used without medical guidance, raising health risks and the risk of AMR. The findings highlight a potential need for public education and/or strengthened regulatory measures.
-
-
-
-
-
-
Stangvaltaite-Mouhat, Lina; Mdala, Ibrahimu; Klepaker, Ingrid Volden; Wigen, Tove Irene; Uhlen-Strand, Marte-Mari & Skudutyte-Rysstad, Rasa
(2026).
Development of a nomogram for prediction of occlusal dentin caries in Norwegian children at risk: a 36-month follow-up study.
BMC Oral Health.
doi:
10.1186/s12903-026-09819-w.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Background
The aim of this study was to develop and internally validate a nomogram predictive model for occlusal dentin caries development on first permanent molars (FPMs) over 36 months in children at risk in Norway.
Methods
For a practice-based split-mouth randomized trial (ClinicalTrials.gov ID: NCT03315312, retrospectively registered in October 2017) comparing effectiveness of caries control methods (fissure sealants versus fluoride varnish), children aged 6 to 10 years considered at high caries risk (D3MFT/d3mft > 0) were recruited by calibrated dentists and dental hygienists during routine examination in the public dental service and monitored for 36 months. Outcome was development of occlusal dentin caries lesion on FPMs. Data on biological predictors were collected at baseline by clinicians. Data on behavioral predictors were collected using a questionnaire for parents. Clinical predictors included clinic’s county, whether the participant was followed up by the same clinician and caries control method. The least absolute shrinkage and selection operator (Lasso) logistic regression model was used to select relevant predictors and develop a nomogram for predicting dentin caries development.
Results
Of 330 participants, 174 (51.7) were boys. The Lasso logistic regression selected four predictors, d3mft at age 5 years, occlusal surface baseline status, caries control method, and use of fluoride toothpaste, which were used to construct a nomogram. The Area Under the Receiver Operating Characteristic Curve was 0.69 (95% CI 0.62–0.77), and Concordance Index was 0.68 (95% CI 0.60–0.76) in the training set and 0.67 (95% CI 0.59–0.74) in the validation set. The calibration belt indicated good calibration of the model (p > 0.05).
Conclusion
In this study, based on 36-month follow-up data in children at risk, we have developed and internally validated a nomogram to predict dentin caries on occlusal surfaces of FPMs. The findings suggest that nomogram approach may be a useful visual aid in clinical practice to facilitate informed decision-making; however, external validation in a large cohort study, transportability and applicability to different settings are needed
-
-
Zangger, Martina; Jungo, Katharina Tabea; Adler, Limor; Assenova, Radost; Batic-Mujanovic, Olivera & Bracchitta, Luigi
[Vis alle 27 forfattere av denne artikkelen]
(2026).
Long-term beta blocker prescribing after myocardial infarction in European primary care (PRACTITIONER).
BMC Primary Care.
27(1).
doi:
10.1186/s12875-026-03208-6.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Background The long-term use of beta blockers after myocardial infarction in patients with preserved ventricular function is debated. General practitioners (GPs) often decide whether to continue or discontinue long-term medications, yet little is known about how they apply evolving evidence to clinical prescribing decisions. Objective To assess whether GPs are willing to deprescribe beta blockers post myocardial infarction with preserved left ventricular function and to identify factors associated with deprescribing decisions. Design Cross-sectional online survey using case vignettes, conducted between July 2023 and October 2024 in primary care settings in 24 sites across 20 European countries. Participants Practicing GPs recruited through convenience sampling at each site. Main measures The primary outcome was whether the GP chose to deprescribe beta blockers in the vignettes. Adjusted risk ratios for the association between GP characteristics and the decision to deprescribe were estimated using Poisson regression with generalized estimating equations and robust standard errors, accounting for clustering at the GP and country level. Key results 604 GPs participated in the survey (median [IQR] age, 44.0 [35.0-54.8] years; 364 [60.3%] female), 89.2% deprescribed beta blockers in at least one vignette. The likelihood of deprescribing increased with time since myocardial infarction (adjusted risk ratio [RR] = 1.28; 95% CI 1.21–1.36 after 5 years; RR = 1.78; 95% CI 1.66–1.90 after 10 years vs. 3 months) and with side effects (RR = 1.76; 95% CI 1.66–1.88). More years of clinical experience were associated with a lower likelihood of deprescribing (RR = 0.86; 95% CI 0.77–0.95 for most vs. least experienced). Conclusions In this cross-national vignette study, most GPs were willing to deprescribe beta blockers after myocardial infarction in patients with preserved left ventricular function, particularly when time had passed and side effects were present. These findings suggest that GPs are open to applying evolving evidence on beta blocker discontinuation in clinical care.
-
Johannessen, Tonje R.; Vallersnes, Odd Martin; Larstorp, Anne Cecilie Kjeldsen; Halvorsen, Sigrun & Atar, Dan
(2026).
Authors’ Response Letter – 30-day Outcome Data from the OUT-POC Pilot Study.
Cardiology.
ISSN 0008-6312.
s. 5–5.
doi:
10.1159/000553527.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Lie, Anne Kveim & Skonnord, Trygve
(2026).
Helse for alle eller bare nesten alle? Erfaringer med helsehjelp til papirløse migranter.
Michael.
ISSN 1893-9651.
23(2),
s. 125–125.
doi:
10.5617/michael.13327.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
.Papirløse migranter utgjør en liten gruppe som lever marginaliserte liv, med
spesielle behov i møte med helsetjenesten. De navigerer i en kompleks hverdag
preget av uformelt arbeid og midlertidige boforhold samtidig som de forsøker å
ivareta egen og andres helse. Mange har sammensatte helseutfordringer og behov
for langvarig oppfølging. Rettighetsbegrensninger, språkproblemer, manglende
personnummer og frykt for utsendelse påvirker behandlingsforløp og gir praktiske
hindringer i klinisk arbeid. I denne kronikken belyser vi konkrete kliniske og
organisatoriske utfordringer med utgangspunkt i en kasuistikk og egne erfaringer fra Helsesenter for papirløse migranter, og vi peker på løsninger som kan
bidra til tryggere og mer likeverdige møter mellom leger og denne pasientgruppen.
-
Jahr, Silje Holt; Selseth, Maiken Nordahl; Larsen, Kristin Tveitan; REICHENBACH, ANTJE; Altmann, Marianne & Sundseth, Antje
[Vis alle 14 forfattere av denne artikkelen]
(2026).
Diagnostic performance of prehospital large-vessel occlusion detection scales in patients with suspected acute stroke: a retrospective validation study. The Akershus Study of Ischemic Stroke and Thrombolysis.
European Stroke Journal.
ISSN 2396-9873.
11(6).
doi:
10.1093/esj/aakag067.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Hermansen, Karin Berg; Sævareid, Trygve Johannes Lereim; Pedersen, Reidar; Alnes, Rigmor Grete Einang; Brøderud, Linn & Romøren, Maria
[Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen]
(2026).
Ethical challenges in acute geriatric care and advance care planning: a nested qualitative study.
European Geriatric Medicine.
ISSN 1878-7649.
s. 1–11.
doi:
10.1007/s41999-026-01563-2.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Purpose Ethical challenges are common in geriatrics, and moral dilemmas and conflicting interests can arise in advance care planning (ACP). Respecting the wishes of frail, acutely ill older patients while acting in their best interests can be challenging. This study was nested within a cluster randomized controlled trial aimed at implementing ACP in acute geriatric hospital units. The aim of this study was to explore clinicians’ experiences of ethical challenges in geriatric units before and during this implementation project. Methods Eight semi-structured interviews—four focus groups and four dyadic interviews—were conducted with a total of twenty-four participants, including implementation teams and other clinicians from the six intervention units. These participants had engaged in ACP with frail, acutely ill older patients and, preferably, their next of kin. The data were analyzed using Braun and Clarke’s reflexive thematic analysis. Results Four themes were developed: (1) navigating prognostic uncertainty while sustaining hope, (2) providing information that enables understanding and participation, (3) managing family disagreements and emotional strain, and (4) preserving dignity towards the end of life. The findings indicate that ethical challenges were often mitigated rather than intensified through ACP conversations. Conclusion Ethical challenges in acute geriatric care arose when patient autonomy was limited by cognitive impairment, unclear preferences, or family disagreement. Earlier preparation of patients and next of kin through ACP could facilitate early identification of potential disagreements and provide a stronger foundation for dialogue in acute situations.
-
Zhang, Ran; Lam, Ivan Chun Hang; Emilsson, Louise; Sun, Feng; Zhan, Siyan & Yiu, Kai Hang
[Vis alle 14 forfattere av denne artikkelen]
(2026).
Optimal blood pressure target in patients with uncomplicated hypertension: a target trial emulation study.
Nature Communications.
17(1).
doi:
10.1038/s41467-026-74041-9.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
The limited real-world evidence on the clinical benefits of intensive blood pressure (BP) management demonstrated in randomised controlled trials has led to its poor adoption in primary care settings. Here we conducted a target trial emulation study on 118,271 patients with uncomplicated hypertension to evaluate the effectiveness and safety managed by intensive (below 130/80 mmHg) compared to standard (130-140/80-90 mmHg) BP targets using a territory-wide public healthcare database in Hong Kong. Patients in the intensive blood pressure target group were observed to incur a lower risk of hypertension related complications and all-cause mortality with no significant increased risk of the serious adverse events reported. The findings of this study provide evidence on the clinical benefits of an intensive BP management in real-world settings, supporting the adoption of a BP target of less than 130/80 mmHg in clinical guidelines for the treatment of adult patients with hypertension in primary care.
-
Skow, Marius; Brænd, Anja Maria; Emilsson, Louise; Høye, Sigurd; Straand, Jørund & Fossum, Guro Haugen
(2026).
Antibiotic treatment for acute sinusitis and subsequent health care use and work absence: a nationwide registry study from Norway.
Family Practice.
ISSN 0263-2136.
43(2).
doi:
10.1093/fampra/cmag001.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Background
Acute sinusitis is common in general practice. Although typically self-limiting, antibiotics are frequently prescribed despite guideline recommendations to restrict use. It remains unclear whether antibiotic treatment reduces subsequent health care use or work absence.
Objective T
o assess how initial treatment with or without antibiotics for acute sinusitis is associated with subsequent health care use and work absence, and to compare phenoxymethylpenicillin (PcV) versus other antibiotics.
Methods
Nationwide registry-based observational cohort study of adults with acute sinusitis (ICPC-2: R75) diagnosed in Norwegian general practice 2012–2019. We compared GP visits, Ear, Nose, and Throat (ENT) specialist visits, repeat antibiotic prescriptions, and sick leave days in antibiotic-treated and untreated episodes. We estimated adjusted differences in outcomes between groups using linear regression (daily outcomes) and negative binomial regression (weekly counts).
Results
We included 627 211 episodes from 413 449 patients. Antibiotics were prescribed in 59% of episodes; 53% received PcV. During the index week, antibiotic use was associated with 1.7 fewer GP visits, 0.1 fewer ENT visits, and 25.1 more sick leave days per 100 episodes. Corresponding figures for the following 4 weeks were: 0.9 fewer GP contacts, 10.7 fewer sick leave days, and 0.6 more antibiotic prescriptions. PcV was associated with slightly more GP visits and re-prescribing than other antibiotics.
Conclusions
Acute sinusitis is followed by a short-term increase in health care use and work absence. Initial antibiotic use was associated with modest short-term differences, but no meaningful reduction in overall follow-up. Findings are consistent with recommendations for restrictive prescribing and narrow-spectrum use when appropriate.
-
Heltveit-Olsen, Silje Rebekka; Grude, Nils; Arnljots, Egill Snaebjörnsson; Sundvall, Pär-Daniel; Gunnarsson, Ronny & Kowalczyk, Anna
[Vis alle 17 forfattere av denne artikkelen]
(2026).
Microbiological findings, antibiotic resistance rates and prescription practices for older women with recurrent urinary tract infections: a descriptive study alongside a multinational randomized controlled trial (ImpresU).
JAC-Antimicrobial Resistance (JAC-AMR).
8(4).
doi:
10.1093/jacamr/dlag121.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Abstract Objectives To describe microbiological findings during asymptomatic and symptomatic phases in older women with recurrent urinary tract infections (rUTIs), to evaluate whether antimicrobial resistance patterns of Escherichia coli among methenamine hippurate users differ from untreated controls, and to explore prescription patterns of UTI antibiotics. Methods This was a descriptive study alongside a multinational randomized controlled trial (ImpresU). Women aged ≥70 years with rUTIs were recruited from general practice in Norway, Sweden, Poland and the Netherlands between December 2019 and June 2022. Participants were randomized to methenamine hippurate 1 g or placebo twice daily for 6 months, followed by a 6 month follow-up period. Urinary samples were collected at baseline (asymptomatic) and during acute UTIs. Results We included 281 women. A dominating uropathogen ≥105 cfu/mL was detected in 29% of the baseline urine samples. Of the 178 urinary cultures taken at acute UTIs, 163 (92%) had bacterial growth, of which a minority (10%) were reported as mixed flora. E. coli was most frequently detected both at baseline and in acute UTIs (present in any concentration in 32% versus 60% of urine samples), with highest resistance to amoxicillin (36% versus 43%), trimethoprim (16% versus 22%) and amoxicillin/clavulanate (12% versus 16%). ESBL-producing E. coli at baseline were rare (4.1%). Phylogenetic subgroup B2 was the most frequent E. coli phylotype at baseline (52%). No relevant differences in antimicrobial resistance rates were found between methenamine hippurate users and controls. Narrow-spectrum antibiotics were widely prescribed, and guideline adherence was high. Conclusions Physicians should be aware that 29% of older women with rUTIs in the community may have significant bacterial findings in their urine during asymptomatic phases.
-
Stai, Elise; Brekke, Mette; Skjelland, Didrik & Vallersnes, Odd Martin
(2026).
Endringer i rusrelaterte forgiftninger ved Oslo legevakt etter flyttingen ut av sentrum.
Utposten.
ISSN 0800-5680.
55(4),
s. 16–22.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Dalaker, Vivian Moe; Bjørnaas, Mari Asphjell; Øiestad, Elisabeth Leere; Brekke, Mette & Vallersnes, Odd Martin
(2026).
Covert administration of drugs in drug facilitated sexual assault: A prospective observational study from Oslo, Norway.
Forensic Science International: Reports.
14.
doi:
10.1016/j.fsir.2026.100489.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Objective
To identify drugs in blood and urine samples from victims of sexual assault suspecting exposure to covert administration of drugs, and compare with substances reported taken by the victim.
Methods
We analyzed forensic blood and urine samples from patients 16 years or older presenting at the Oslo Sexual Assault Centre, Norway, suspecting exposure to covert administration of drugs in relation to the sexual assault. We recorded psychoactive substances reported taken before suspected exposure. Blood samples were analyzed for 64 drugs using ultra-high performance liquid chromatography – tandem mass spectrometry (UHPLC-MS/MS) and an automated enzymatic method for ethanol. Urine samples were analyzed for 39 drugs using liquid chromatography – tandem mass spectrometry (LC-MS/MS), and an additional nine drugs using immunoassay methods.
Results
We included 50 patients, median age 23 years, 49 were women. Median time from suspected exposure to toxicological sampling was 22 h. Drugs not reported taken were found in 17 (34%) patients, combined with drugs reported taken in nine. In 15 patients we only found drugs reported taken. Unreported drugs found in blood were cocaine in three patients, alprazolam in two, methylenedioxymethamphetamine/methylenedioxyamphetamine (MDMA/MDA) in two, tetrahydrocannabinol (THC) in one, and amphetamine in one. Unreported drugs found in urine were cocaine in eleven patients, MDMA/MDA in three, alprazolam in two, codeine in two, cannabis in one, oxazepam in one, amphetamine in one, and zolpidem in one. Gammahydroxybutyrate (GHB) was not detected in either matrix.
Conclusion
Unreported drugs were found in 34% of sexual assault victims suspecting covert administration of drugs.
-
Natvik, Marianne; Brekke, Mette; Vangen, Siri & Skjeie, Holgeir
(2026).
Finding sense of coherence in the menopause transition - A qualitative interview study with menopausal women in Norway.
Women's Health.
ISSN 1745-5057.
22.
doi:
https:/journals.sagepub.com/doi/10.1177/17455057261459816.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Background Women express lack of knowledge about the menopause transition, finding it hard to understand and navigate symptoms. This period may negatively influence quality of life and level of functioning. Objectives To explore menopausal women’s experiences, perspectives and coping strategies to comprehend, manage and find meaning in the menopausal transition. Design Individual interviews of women with different backgrounds and menopausal experiences, recruited by hairdressers in Norway. Methods Semi-structured in-depth interviews were conducted with 11 women in 2024. Data were analysed using reflexive thematic analysis. The theory of Salutogenesis and Sense of Coherence developed by Antonovsky, was used as guiding theoretical lens. Results Three main themes were developed, incorporating the intercorrelated aspects of Sense of Coherence : Comprehensibility, Manageability and Meaningfulness. 1. A transition from the unknown to normalisation – without knowledge, understanding menopausal changes was challenged, but normalisation of menopause gave comprehension. 2. From distress and silence to empowerment – manageability increased with comprehension, discussions with other women and knowledge dissemination, but was challenged by inadequate health care. 3. Finding meaning in the change menopause brings – meaningfulness motivated to seek understanding and coping strategies, and gave acceptance and value to this transition, although often accompanied by an undesirable sense of aging. Conclusions This study shows the importance of enhancing knowledge among women, the public and general practitioners to understand and manage menopause, and to improve menopausal care and women’s quality of life.
-
-
Bakken, Inger Johanne Landsjøåsen; Ruiz, Paz Lopez-Doriga; Furu, Kari; Gulseth, Hanne Løvdal; Sveen, Kari Anne & Nøkleby, Kjersti
[Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen]
(2026).
Clinical Characteristics of Users of Weight Loss Drugs: Population-Based Case–Control Study.
Diabetes, obesity and metabolism.
ISSN 1462-8902.
28(7),
s. 6312–6323.
doi:
10.1111/dom.70827.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Objectives: To investigate clinical characteristics of weight loss drugs (WLDs) users in Norway.
Design: Nested population-based case-control study.
Setting: Nationwide healthcare registries with data on dispensed medications and healthcare diagnoses.
Participants: Individuals aged 18-74 years initiating WLDs during 2023–2024, categorized by drugs: semaglutide (only Wegovy), liraglutide (only Saxenda), tirzepatide, bupropion-naltrexone, or orlistat. Each WLD user was matched with five age- and sex-matched population controls.
Main outcome measures: Comorbidities diagnosed in the two years preceding initiation of WLD use and comedications dispensed in the preceding year, analysed using conditional logistic regression.
Results: 150,036 individuals initiated semaglutide, 4,603 liraglutide, 3,596 tirzepatide, 31,172 bupropion–naltrexone, and 1,411 orlistat. Among WLD users, 71-78% were registered with at least one comorbidity, compared to 49-51% in controls. 19-24% of WLD users had 4 or more comorbidities. Hypertension was observed among 32-38% of WLD users vs. 17-20% of controls; hyperlipidaemias: 20-24% vs. 12-15%; sleep apnoea: 7-11% vs. 2-3%; back pain: 15-20% vs. 10-11%; opioids: 24-30% vs. 13-15%; antidepressants: 20-24% vs. 10-11%. Having only basic level of education (<=10 years) was more common among WLD users than among controls (20-28% vs 17%), except for tirzepatide users where education level distribution was as for controls.
Conclusions: WLD use is rapidly increasing, with users often having complex comorbidity. Understanding these patterns helps ensure that medications are used as intended. Like other countries with universal health systems, Norway must address the high cost of obesity treatments and mitigate health disparities to ensure access for those most likely to benefit.
-
Auestad, Nina; Jørgenrud, Benedicte Marie; Bogstrand, Stig Tore; Vallersnes, Odd Martin; Lerdal, Anners & Wüsthoff, Linda Elise Couessurel
(2026).
Using PEth and AUDIT-4 to Detect Harmful Alcohol Use Among People with Severe Substance Use.
Substance Use & Misuse.
ISSN 1082-6084.
61(11),
s. 1984–1993.
doi:
10.1080/10826084.2026.2634253.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Skoglund, Ingmarie; Heltveit-Olsen, Silje Rebekka; Brænd, Anja Maria Lyche; Fossum, Guro Haugen; Straand, Jørund & Sundvall, Sofia
[Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen]
(2026).
In uncharted territory: managing the COVID-19 pandemic in Swedish regions and municipalities from a primary health care perspective.
Scandinavian Journal of Primary Health Care.
ISSN 0281-3432.
44(1).
doi:
10.1080/02813432.2026.2660327.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Objective
To explore experiences and challenges faced by regional and municipal health care leaders during the COVID-19 pandemic, with a focus on primary health care and care of older adults.
Design
A longitudinal qualitative study based on two rounds of semi-structured interviews 2–3 months apart.
Setting and participants
Fifteen health care leaders strategically recruited from regions and municipalities across Sweden. The first interviews took place in November–December 2020, the second in January–March 2021.
Results
Four themes were identified. The first captured the challenge of navigating uncharted territory during an unprecedented crisis. The second addressed ethical dilemmas arising from public health priorities. The third highlighted the growing significance and evolving role of infection prevention and control. Finally, the fourth illustrated how initially productive and solution-oriented local collaboration and communication gradually gave way to tensions and conflicting responsibilities.
Conclusions
In the early phases of the pandemic, the Swedish Public Health Agency’s leadership and measures were generally appreciated, although the initial response was widely perceived as slow and insufficient. The high mortality among older adults was regarded as a major failure, raising ethical concerns and exposing tensions in collaboration between actors. Pandemic work was experienced as exhausting yet meaningful, and the field of infection prevention and control gained increased recognition and status. Some distinctive features of Sweden’s pandemic response – such as decentralised decision-making and an emphasis on individual responsibility – may have been shaped by the constitutional prohibition of ministerial rule and the substantial autonomy granted to regional and local authorities.
-
-
Tamatam, Dhanalakshmi; Pichlerová, Magdaléna; Ambade, Mayanka; Mdala, Ibrahimu; North, Matthew & Abrudan, Ioan Vasile
[Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen]
(2026).
The influence of the built–to–natural environment continuum on the life satisfaction of the older adult population in Europe.
Population and environment.
ISSN 0199-0039.
48(2).
doi:
10.1007/s11111-026-00522-0.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Ageing well, frequently evaluated through life satisfaction (LS), is a universal aim for societies, and is a particularly pressing concern in Europe with its growing older adult population. LS is linked to the surrounding environment through responses to ecological system changes, as described by the ecological theory of ageing. Previous research primarily focused on either built or natural environments separately. This study examines the effects of dwelling size (proximal factor), degree of urbanicity (intermediate factor), and forest coverage and weather-related loss events (distal factors) within the physical environment continuum on the LS of older adults across 25 European Union countries and Switzerland (N = 23,596). A two-level mixed model analysis, adjusted for relevant control variables, was conducted using individual-level data from the 8th wave of the Survey of Health, Ageing, and Retirement in Europe, NUTS 3-level data for forest coverage, and country-level data for climate risk. The results indicate positive associations between LS and dwelling size, degree of urbanicity, and forest coverage. Between-country variation accounted for approximately 5% of the variance in LS, and climate risk showed no significant association with LS. The countries were allocated to a statistically significant number of clusters according to the relationship between the degree of urbanicity and LS. Analysing built and natural environments as a continuum can inform policies to support LS in older adults.
-
-
Størdal, Ketil; Almaas, Runar; Sanner, Helga; Sletner, Line & Stene, Lars Christian Mørch
(2026).
Incidence and co-occurrence of six autoimmune diseases in childhood: a population-based cohort study in Norway.
The Lancet Child and Adolescent Health.
ISSN 2352-4642.
10(6),
s. 429–437.
doi:
10.1016/S2352-4642(26)00008-8.
Fulltekst i vitenarkiv
Se alle arbeider i NVA
-
Høye, Sigurd; Fossum, Guro Haugen & Emilsson, Louise
(2026).
Acute sinusitis – quo vadis?
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Acute sinusitis (AS) is a frequent reason for primary care visits and has historically been a major cause
of unnecessary antibiotic prescribing, contributing significantly to antimicrobial resistance (AMR). This
symposium presents findings from the Norwegian BASIC (Better treatment for Acute Sinusitis In primary
health Care) project, which addresses AMR and promotes sustainability by tackling diagnostic
uncertainty, evaluating treatment alternatives, and studying patient and prescriber expectations. The
central theme is the shifting landscape of AS management: while Norway has succeeded in substantially
reducing antibiotic use, clinical decision-making remains complex, driven by patient-reported symptoms
rather than clear guidelines.
Aim of the symposium
The overarching purpose of this symposium is to contribute to an improved understanding and
management of acute sinusitis (AS) in Nordic general practice. The symposium will provide clinically
useful information by presenting the newest evidence regarding appropriate AS management, thereby
enhancing patient care. For the academic audience, the symposium offers academically valuable
insights by detailing the innovative research methodology utilized in the BASIC project.
Titles of Presentations included in the symposium
Sinusitis – a vanishing entity? Introduction, 5 min.
Sigurd Høye, associate professor and head of The Antibiotic Centre for Primary care, Department of General
Practice, University of Oslo
'Antibiotics Works': Patient and GP experiences and expectations 5 min.
Sigurd Høye, associate professor and head of The Antibiotic Centre for Primary care, Department of General
Practice, University of Oslo
Less antibiotics – more complications? 15 min.
Louise Emilsson, associate professor, Department of General Practice, University of Oslo
If not antibiotics – what then? 15 min
Guro Haugen Fossum, researcher and head of research group, Department of General Practice, University of
Oslo
-
Reme, Silje Endresen; Landmark, Live; Asprusten, Tarjei Tørre; Suvatne, Christer; Herner, Linn Breen & Drivenes, Elin
[Vis alle 63 forfattere av denne artikkelen]
(2026).
Gi pasientene livet tilbake.
Tidsskrift for Den norske legeforening (Tidsskriftet).
ISSN 0029-2001.
146.
doi:
10.4045/tidsskr.26.0480.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Vi vet nok til å kunne hjelpe langt flere pasienter med langvarige symptomer. Likevel holder vi tilbake håpet, av frykt for å skuffe. Det kan koste pasientene store deler av livet.
Denne kronikken er et faglig opprop fra 63 klinikere, forskere og fagpersoner fra hele landet. Vi har klinisk og forskningsmessig erfaring med vedvarende fysiske symptomer, som smerter, utmattelse, «hjernetåke», svimmelhet og mageplager og har samlet oss om et felles budskap: Ny kunnskap om hvordan slike symptomer oppstår og opprettholdes gir grunn til langt større håp om bedring enn mange pasienter får formidlet i dag.
-
-
-
Johannessen, Tonje Rambøll
(2026).
Point-of-Care High-Sensitivity Troponin Testing for Rapid Chest Pain Triage in Emergency Primary Care: Preliminary Single-Sample Efficacy Findings from the OUT-POC Study.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Johannessen, Tonje Rambøll; Atar, Dan; Halvorsen, Sigrun; Munkhaugen, John; Vallersnes, Odd Martin & Bakken, Arnhild
[Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen]
(2026).
Point-of-Care High-Sensitivity Troponin Testing for Rapid Chest Pain Triage in Emergency Primary Care: Preliminary Single-Sample Efficacy Findings from the OUT-POC Study.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Johannessen, Tonje Rambøll
(2026).
High-sensitivity cardiac troponin testing in emergency primary care, ICEM.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Symposium: “Beyond the emergency department: opportunities and operational realities of POC testing in ambulances and emergency primary care”, with Prof Cullen and Prof Backus.
-
Johannessen, Tonje Rambøll; Davidsen, Anne Herefoss; Halvorsen, Peder Andreas & Brodersen, John
(2026).
Symposium - Stethoscopes, troponins and smartwatches: Tools in the right hands?
Fulltekst i vitenarkiv
-
Morken, Tone; Blinkenberg, Jesper & Lindberg, Bent Håkan
(2026).
#53: Sepsis - den snikende faren - Legevaktpodden.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Sepsis – hva er symptomene og hvordan håndtere dette på legevakt? Bent Håkan Lindberg og Jesper Blinkenberg diskuterer temaet. De er redaktører for Legevakthåndboken, leger og forskere ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM). Podkastvert: Tone Morken. Produsent: Nathalie Sandal
-
Renaa, Therese; Fossum, Guro Haugen; Høye, Sigurd; Skow, Marius & Emilsson, Louise
(2026).
Rate of otitis complications with lower antibiotic prescribing to preschool children in general practice.
Nordic Congress of General Practice : Abstracts.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Introduction
Antibiotic prescribing for otitis decreased in Norway from 2012 to 2019. Diagnosing otitis in young children is challenging, and the consistently high antibiotic prescription rate indicates a low threshold for antibiotic treatment in general practice, likely driven by diagnostic uncertainty and concern for complications.
Aim
To investigate if the rate of severe complications increases when fewer children with otitis are treated with antibiotics.
Methods
Registry study based on population data combined from four different health registries: KUHR (The Norwegian control and reimbursement registry), SSB (Norwegian statistics), NPR (The National Patient Registry), and NorPD (the Norwegian prescription registry). Multivariate logistic regressions tested associations of antibiotic treatment for otitis with hospitalization and severe complications, adjusted for demographic factors, underlying illness, health care access and the general practitioners (GP’s) prescription patterns. Severe complications included sinus venous thrombosis, mastoiditis, pneumonia, meningitis and sepsis.
Results
Preliminary results indicated that of 269,003 otitis episodes, only 300 resulted in a severe complication, 0.1%. Pneumonia and mastoiditis were the most common severe complications.
The rate of severe complications changed minimally from 2012 (9/10 000 episodes) to 2019 (11/10 000 episodes), while the antibiotic prescription rate decreased by 21%. Asthma (OR 2.05 CI 1.54 – 2.75) and Down syndrome/craniofacial anomaly (OR 2,63 CI 1.08 – 6.40) gave the highest OR for severe complications among pre-existing conditions. The risk of complications was the same for children treated by low-prescribing GPs as high-prescribing GP’s.
Conclusions and clinical implication
Severe complications of otitis are rare. There was observed no increase in the rate of complications with lower antibiotic prescription.
-
Kongerud, Ingrid Charlotte; Midtvedt, Karsten; Solbu, Marit Dahl; Øvrehus, Marius Altern; Eikrem, Øystein Solberg & Eide, Ivar Anders
[Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen]
(2026).
Can sodium-glucose cotransporter 2 (SGLT2) inhibition preserve renal structure and function in de novo kidney transplant recipients? Protocol for a randomised, double-blind, placebo-controlled trial assessing the efficacy of dapagliflozin on kidney structure, function and safety in kidney transplant recipients in Norway—the DEAK study.
doi:
10.1136/bmjopen-2026-117263.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Introduction Recent studies have shown that sodium-glucose cotransporter 2 (SGLT2) inhibitors slow the progression of chronic kidney disease in people at high cardiovascular risk, with or without type 2 diabetes. To date, all published studies have excluded kidney transplant recipients (KTRs). The Dapagliflozin Early After Kidney Transplantation (DEAK) study aims to prospectively evaluate the effects of the SGLT2 inhibitor dapagliflozin on kidney function, histopathology and metabolic outcomes among de novo KTRs.
Methods and analyses This nationwide, investigator-initiated, single-transplant-centre, randomised, placebo-controlled, prospective clinical trial with two parallel groups aims to enrol 330 de novo adult KTRs (aged 18–75 years) with an estimated glomerular filtration rate (eGFR) of at least 25 mL/min/1.73 m². Participants are enrolled 6–8 weeks after transplantation and randomised 1:1 to receive dapagliflozin 10 mg/day or placebo for 3 years. Recipients with conditions that may intermittently affect kidney function, such as recent acute rejection or ongoing infection, are ineligible for inclusion.
The primary endpoint of the study is the difference in the chronic eGFR slope between treatment groups over 3 years, estimated using the European Kidney Function Consortium equation. Secondary and safety endpoints include changes in measured GFR (iohexol clearance), urinary albumin/creatinine ratio, blood pressure, infections and safety clinical chemistry. Exploratory endpoints evaluated after 1.5 years include changes in body composition and glucose tolerance; between-group differences in urinary metabolomics; transplant kidney biopsy inflammation and fibrosis scores (n=140) and kidney biopsy messenger RNA and protein expression (n=50). The protocol also includes a 10-year poststudy registry follow-up of eGFR slope, cardiovascular events and graft and patient survival.
Ethics and dissemination The study protocol (EudraCT number: 2022-002428-10) has been approved by the Norwegian Medical Products Agency, the Regional Committee for Medical Research Ethics in Southeast Norway (REK Southeast number 426076) and by the data protection offices at the participating hospitals. The main results will be published in international, peer-reviewed scientific journals.
Trial registration number NCT05788276.
-
Brænd, Anja Maria; Fossum, Guro Haugen; Romøren, Maria; Eliassen, Knut Eirik Ringheim; Werner, Erik Lønnmark & Skonnord, Trygve
(2026).
Patient experiences with student consultations in Norwegian general practice: a questionnaire study.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Berge, Hilde Moseby
(2026).
How to deal with sports cardiology as a sports medicine physician.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Morken, Tone; Blinkenberg, Jesper & Lindberg, Bent Håkan
(2026).
#52: Akutt koronarsyndrom - når hvert minutt teller - Legevaktpodden.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Akutt koronarsyndrom er en tilstand som Iegevakten bør være særlig oppmerksom på fordi det er alvorlig, og det haster å komme i gang med behandling. Få med deg flere viktige kliniske poeng om håndtering av STEMI og NSTEMI infarkt, hvorfor lav-sensitive troponiner ikke bør brukes på legevakt, og om bruk av fentanyl i stedet for morfin. Bent Håkan Lindberg og Jesper Blinkenberg diskuterer. De er redaktører for Legevakthåndboken, samt leger og forskere ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM). Podkastvert: Tone Morken. Produsent: Nathalie Sandal
-
Lindberg, Bent Håkan
(2026).
Rapid tests in respiratory tract infections: clinical reality, unintended consequences, and sustainability perspectives.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Blytt, Kjersti Marie; Flo-Groeneboom, Elisabeth & Natvik, Marianne
(2026).
Kvinner i turbulens - vi snakker med Dr. Natvik om overgangsalderen.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Stavdal, Anna & Sigurdsson, Johann Agust
(2026).
Inspiring Global Change: Implementing our core values and principles into practice.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Boye, Birgitte; Abrahamsen, Cathrine; Helgeland, Helene; Kristiansen, Hege; Diseth, Trond Haaken & Elgen, Irene Bircow
[Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen]
(2026).
Jan Christian Vestre, Helse Midt-Norge | Jan Christian Vestre: Leger krever krafttak mot funksjonelle lidelser.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Én av tre pasienter ved norske sykehus lider av plager leger ikke finner ut av. Samfunnskostnadene er enorme.
-
Lindberg, Bent Håkan & Rebnord, Ingrid Keilegavlen
(2026).
HAPPY PATIENT – not so happy out of hours? A secondary analysis of the multifaceted intervention on antibiotic prescribing across five European countries.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Morken, Tone; Blinkenberg, Jesper & Lindberg, Bent Håkan
(2026).
#51: Hjerneslag - tid er hjerne - Legevaktpodden.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Hvordan oppdage og håndtere mistanke om hjerneslag hos pasient i kontakt med legevakten? Hør samtale mellom Bent Håkan Lindberg og Jesper Blinkenberg. De er redaktører for Legevakthåndboken, leger og forskere ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM). De snakker blant annet om bruk av NIHSS, verktøyet eSTROKE, tidsrammen for trombektomi og om oppvåkningsslag. Podkastvert: Tone Morken. Produsent: Nathalie Sandal
-
hovedveileder), Nina Køpke Vøllestad (siste; hovedveileder), Nikolaj Kunøe (første; fag), Thomas Clausen (uformell veileder, & Martinsen, Agnes Natalie Klokkersveen
(2026).
Hjerterom i byrommet
En kartlegging av typer – og mengde helse- og omsorgstjenester gitt ved lavterskel helsetilbud for personer med rusmiddelavhengighet.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Sammendrag
Bakgrunn: Lavterskel helsetjenester for personer med rusmiddelavhengighet bistår personer med samtidig rus- og psykiske lidelser og komplekse utfordringer. Det finnes begrenset forskningsbasert kunnskap om hvordan slike tjenester brukes med hensyn til omfang, type og mønster av tjenestebruk.
Formål: Å beskrive omfang, tjenestetyper, varighet og bruksmønstre i en lavterskel helsetjeneste for personer med rusmiddelavhengighet, samt å identifisere faktorer assosiert med storbruk og ikke-storbruk av tjenesten.
Metode: Studien er en retrospektiv observasjonsstudie basert på journaldata fra et lavterskel helsetilbud i Oslo. Alle pasienter som hadde én kontakt i løpet av 2023 ble inkludert, og tjenestebruk ble kartlagt for en 12-måneders periode bakover i tid fra siste registrering. Tjenestebruk ble beskrevet ved hjelp av deskriptiv statistikk. Storbrukere ble definert som pasienter med >12 konsultasjoner i løpet av 12 måneder. Tjenestebruk blant storbrukere og ikke-storbrukere ble sammenlignet med bivariate analyser, og faktorer assosiert med storbruk ble undersøkt med multivariat logistisk regresjon.
Resultater: Pasientene (N=588) brukte samlet 5388 konsultasjoner, med median 3 konsultasjoner per pasient. Rundt 40 % av pasientene hadde benyttet Feltpleien i mer enn elleve år. I utvalget som helhet var tjenestebruksmønsteret preget av at mange benyttet flere tjenestetyper, samtidig som medianbruken av de fleste enkelttjenester var lav. Det ble funnet en skjevfordeling i tjenestebruk mellom pasientene, særlig mellom storbrukere og ikke-storbrukere. Storbrukere stod for nærmere 70 % av konsultasjonene og storbruk var assosiert med høyere alder, langvarig tilknytning til tjenesten og hyppigere registrering av positive psykosesymptomer.
Konklusjon: Studien viser at lavterskel helsetjenester tilbyr mange tjenester, og at disse brukes ulikt. Funnene indikerer at tjenestene benyttes som et langvarig og omfattende helsetilbud for personer med sammensatte behov, snarere enn kun et midlertidig krisetiltak. Funnene har implikasjoner for planlegging av kapasitet, kompetanse og organisering i både lavterskel helsetilbud og tilgrensende tjenester, og kan danne utgangspunkt for videre longitudinell og komparativ forskning.
-
-
Thoresen, Lisbeth & Rommetveit, Thale O.
(2026).
En kvalitativ studie om fysisk aktivitet og betydningen det har for hverdagslivet hos kreftpasienter eller personer som har gjennomgått kreftsykdom.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Formål: Formålet med denne masteroppgaven var å undersøke på hvilke måter personer
opplever at fysisk aktivitet har betydning for deres hverdagsliv etter avsluttet kreftbehandling.
Teoretisk forankring: Oppgaven er forankret fire teoretiske perspektiver: illness, salutogenese, mestringstro (self-efficacy) og selvbestemmelsesteorien. Samlet sett bidrar de til å belyse ulike sider av deltakernes erfaringer med fysisk aktivitet.
Metode: Forskningsmetoden som er valgt for denne oppgaven er kvalitativ metode, med fenomenologi som tilnærming. Det ble gjennomført totalt seks semistrukturerte individuelle intervjuer. Alle deltakerne som ble intervjuet deltok regelmessig på organiserte gruppetreninger tilrettelagt for personer under eller etter kreftsykdom. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av Braun & Clarke sin refleksive tematiske analysemetode fra 2022.
Resultater: Analysen resulterte i tre hovedtemaer, og tre tilhørende undertemaer. Funnene viser at fysisk aktivitet bidro til å forbedre deltakernes fysiske og psykiske helse på flere ulike områder, hvor økt fysisk funksjon og styrket tro på egen kapasitet fremstår som sentrale funn. Det kom også frem betydningen av å trene sammen med andre i en gruppe, og hvordan dette ga deltakerne mulighet til å utveksle erfaringer og bli forstått av andre i lignende situasjoner.
Konklusjon: Studien viser at fysisk aktivitet har stor betydning for hverdagslivet hos personer som har avsluttet kreftbehandling. Fysisk aktivitet fungerte som en viktig støtte i en sårbar fase av deltakernes liv, noe som igjen viser hvordan trening kan bidra til økt livskvalitet og velvære. Samlet sett understreker funnene betydningen av å inkludere fysisk aktivitet som en del av rehabiliteringstilbudet for kreftpasienter eller personer som har gjennomgått kreftsykdom. Samtidig er det behov for videre forskning som undersøker erfaringer over en lengre periode, og i ulike faser av kreftforløpet.
-
Santervas, Leonor Roa; Romskaug, Rita; Wyller, Torgeir Bruun; Kristoffersen, Espen Saxhaug & Skovlund, Eva
(2026).
Older Adults Admitted to Municipal Acute Care in Norway: Frailty, Illness Severity, Health-Related Quality of Life, and the Effect of Collaborative Medication Reviews. Results from the COOP II study.
Universitetet i Oslo.
ISSN 9788234808623.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Municipal in-patient acute care (MipAC) units were introduced in Norway to help meet the challenges of an ageing population by reducing pressure on hospitals. These units admit mainly older adults who need institutional care but not specialist hospital treatment. Although MipAC units have been in place for more than a decade, little has been known about who these patients are, how frail or acutely ill they are, how they perceive their quality of life, and whether interventions such as structured medication reviews can improve their outcomes.
The COOP II study (Cooperation for better treatment of polypharmacy in the community) aimed to gain clinically relevant knowledge about older adults admitted to the Oslo MipAC unit. This thesis presents results from an observational study and a randomized controlled trial (RCT). The observational study examined how frailty and acute illness severity relate to 1-year mortality, and how frailty is associated with both general and oral health-related quality of life (HRQoL). Frailty was measured with the Clinical Frailty Scale (CFS), illness severity with the National Early Warning Score (NEWS2), and HRQoL with the 15D instrument, a single life satisfaction question, and the Oral Health Impact Profile-14 (OHIP-14). The RCT included patients who were using six or more medications and compared a structured, collaborative medication review during MipAC admission with usual care, evaluating its effects on HRQoL and other clinically relevant outcomes 16 weeks after discharge.
The findings show that both higher frailty and higher illness severity were independently associated with increased 1-year mortality among MipAC patients. Among individual NEWS2 components, elevated respiratory rate and hypotension were independently associated with mortality. Increasing frailty was consistently associated with poorer general and oral HRQoL across most dimensions. Collaborative medication reviews conducted during MipAC admission did not improve HRQoL, physical or cognitive function, oral health, health service use, or mortality at 16 weeks. Although more medication changes occurred in the intervention group during admission, pharmacotherapy generally converged between groups during follow-up. Overall, the thesis highlights frailty as a central characteristic of MipAC patients, supports routine frailty assessment to improve prognostic insight and individualized care, and suggests that medication reviews conducted during acute admissions may be insufficient as a stand-alone strategy to improve quality of life in this vulnerable group.
-
Stig-Tore, Bogstrand,; Thomas, Olsen, & Malin, Roland, Østvold
(2026).
Drug-induced mortality among individuals aged 16-30 years in Norway, 2004-2021: A retrospective registry-based study.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
--- Abstract will be published: 2029-05-15
-
Kari, Heggestad Tolo, Anne & Daniel, Ramsfjell De Benedittis,
(2026).
Folkehelse og ungt utenforskap: ressurser, barrierer, opplevd nytte og tidlige deltakelsesutfall blant brukere av Jobbsentralen i Asker.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Ungt utenforskap er en viktig folkehelseutfordring, og lokale lavterskeltiltak kan være relevante for å støtte unge i overgangen til arbeid og utdanning. Denne studien undersøkte hvilke folkehelserelevante ressurser og barrierer unge brukere av Jobbsentralen i Asker rapporterte, og hvordan disse hang sammen med opplevd vanskelighetsgrad, opplevd nytte av tilbudet og tidlige deltakelsesutfall etter kontakt.
Studien hadde et kvantitativt tverrsnittdesign og bygget på selvrapporterte data fra en digital spørreundersøkelse blant 182 personer som hadde benyttet Jobbsentralen. Datainnsamlingen ble gjennomført i perioden oktober-desember 2025. Analysene omfattet deskriptiv statistikk, korrelasjonsanalyser og multivariable regresjonsmodeller.
Deltakerne rapporterte gjennomgående høye nivåer av ressurser, særlig knyttet til opplevd støtte, det å bli sett, at ansatte hadde tid til å hjelpe, læring om jobbsøking og økt motivasjon til å søke jobb. De vanligste barrierene var i større grad praktiske og jobbsøkerrelaterte enn helserelaterte, blant annet manglende kunnskap om jobbsøking, språkproblemer, manglende hjelp og transportutfordringer. Sammenhengene mellom ressurser, barrierer og opplevd vanskelighetsgrad var mindre tydelige. Ressursindeksen var ikke klart assosiert med vanskelighetsgrad ved jobbsøking, men var svakt assosiert med høyere odds for å rapportere at man hadde fått jobb etter kontakt, og arbeidsrelaterte tidlige utfall ble rapportert oftere en skolerelaterte utfall.
Funnene tyder på at Jobbsentralen oppleves som et relevant arbeidsrettet lavterskeltilbud av mange respondenter, særlig gjennom konkret jobbsøkerhjelp og relasjonell støtte. Samtidig kan resultatene ikke tolkes som kausale effekter, og tilbudet fremstår ikke som tilstrekkelig alene for unge med mer sammensatte barrierer.
Nøkkelord: ungt utenforskap, folkehelse, lavterskeltiltak, sosial støtte og tverrsnittstudie.
-
Kristin, Omsland, Tone & Wiberg, Bothner, Emilie
(2026).
Sosioøkonomiske ulikheter i endometriose: En registerbasert kohortstudie av endoskopisk diagnostisert endometriose i Norge.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
SAMMENDRAG
Bakgrunn: Endometriose er en kronisk gynekologisk sykdom som har store konsekvenser både på individ- og samfunnsnivå, og anses som et betydelig folkehelseproblem. Internasjonale studier har antydet at sosioøkonomiske forhold påvirker insidensen og prevalensen av endometriose, og tilskriver dette forskjeller i helsebevissthet og bruk av helsetjenester.
Formål: Beskrive insidensen av endoskopidiagnostisert endometriose i Norge i perioden 2016- 2024, og beskrive hvordan diagnostiseringen fordeler seg etter alder, utdanningsnivå og sivilstatus.
Metode: Studien er en historisk, registerbasert kohortstudie med data fra Norsk gynekologisk endoskopiregister. Populasjonen omfatter kvinner i alderen 15-44 år med endoskopidiagnostisert endometriose (ICD-10: N801-N809). Ujusterte og aldersjusterte insidensrater ble beregnet med befolkningsdata fra Statistisk sentralbyrå. Negativ binomial regresjon ble benyttet for å kvantifisere forskjeller i insidensrater innenfor aggregerte grupper.
Resultater: 7 513 kvinner med endoskopidiagnostisert endometriose ble inkludert i studien. Den aldersjusterte insidensraten var 2,8 ganger høyere i 2024 enn i 2016 (95 % CI 2,5-3,2). Den høyeste insidensraten ble observert i aldersgruppen 30-34 år, hele 4,7 ganger høyere enn referansegruppen 15-19 år (95 % CI 4,1-5,4). Kvinner med videregående skole hadde 3,9 ganger høyere insidensrate enn kvinner med kun grunnskole (95 % CI 3,4-4,6). Sammenlignet med ugifte, hadde gifte kvinner 1,3 ganger høyere insidensrate (95 % CI 1,1-1,5).
Konklusjon: Studien avdekket en økning i insidensrater av endoskopidiagnostisert endometriose over tid, som både kan reflektere flere reelle sykdomstilfeller og økt bevissthet og forbedret diagnostisk praksis. Forskjellene i insidensrater etter utdanningsnivå og sivilstatus kan skyldes både forskjeller i helsekompetanse, tilgang til endoskopi og nettverk, samt at endometriose ofte avdekkes i forbindelse med infertilitetsutredning.
-
P., Hagen, Terje & Misterosen, Lunstøeng, Rannveig
(2026).
Rehabiliteringsstrategier etter hjerneslag og sammenheng med arbeidsstyrketilknytning: En registerbasert kohortstudie av pasienter i arbeidsstyrken i Norge, inkludert en før-etter-analyse av pakkeforløp hjerneslag fase 2 (2018–2021).
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Sammendrag
Bakgrunn: Hjerneslag er en ledende årsak til død og funksjonsnedsettelse globalt. Omtrent én av fem som rammes av hjerneslag er i yrkesaktiv alder, og studier tyder på at andelen er økende. Til tross for at rehabilitering er sentralt i behandlingen av hjerneslag, er kunnskapen om hvilke rehabiliteringsstrategier som er assosiert med arbeidsstyrketilknytning begrenset. I 2020 ble pakkeforløp hjerneslag fase 2 innført i Norge for å standardisere og styrke oppfølgingen etter utskrivelse fra akuttsykehus. Studien undersøker andelen som vender tilbake til arbeidsstyrken innen 12 måneder etter hjerneslag, sammenhengen mellom rehabiliteringsstrategier og arbeidsstyrkeutfall, samt regional variasjon i rehabiliteringsstrategier og arbeidsstyrketilknytning før og etter innføringen av pakkeforløpet.
Metode: Registerbasert kohortstudie basert på individkoblede data fra NPR, KPR og SSB for perioden 2018–2021. Studiepopulasjonen besto av 5 135 pasienter i alderen 18–65 år med hjerneslag og arbeidsstyrketilknytning før hjerneslaget. Rehabiliteringsstrategier ble klassifisert i fem gjensidig utelukkende grupper. Hovedanalysen var logistisk regresjon med trinnvis modellstrategi. Regional variasjon ble sammenlignet mellom 2018- og 2021-kohortene med kjikvadrattest.
Resultater: Totalt 84,2 % av studiepopulasjonen var i arbeidsstyrken 12 måneder etter hjerneslaget, hvorav 83,0 % var lønnstakere. Sammenlignet med fortsatt innlagt dag 30 var begge polikliniske strategier assosiert med høyere odds for arbeidsstyrketilknytning etter full justering (lav intensitet: OR 3,01, 95 % KI 2,27–3,99; høy intensitet: OR 2,29, 95 % KI 1,82–2,89). Det ble observert regional variasjon i omfanget av poliklinisk rehabilitering, der Helse Nord skilte seg fra øvrige regioner i 2021.
Konklusjon: Funnene støtter den politiske dreiningen mot økt poliklinisk oppfølging etter hjerneslag. Studien er den første som evaluerer pakkeforløp hjerneslag fase 2 opp mot arbeidsstyrkeutfall i en nasjonal registerpopulasjon. Funnene må tolkes med forsiktighet ettersom direkte mål på sykdomsalvorlighet ikke var tilgjengelig og fordi dataene dekker en tidlig implementeringsfase.
Nøkkelord: hjerneslag, rehabilitering, arbeidsstyrketilknytning, registerdata, pakkeforløp
-
-
Vik-Mo, Einar; Robinson, Hilde Stendal & Souid, Malaz Mahmoud
(2026).
Diagnostisk sensitivitet av sirkulerende tumor-DNA (ctDNA) i cerebrospinalvæske versus plasma ved maligne CNS-sykdommer. En systematisk oversikt.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Sammendrag
Hjernesvulster er forbundet med høy sykelighet og dødelighet. Presis molekylær karakterisering er avgjørende for diagnose, prognose og behandlingsvalg. Konvensjonell vevsbiopsi er begrenset av prosedyrerisiko, romlig restriksjon og manglende evne til longitudinell molekylær overvåkning. Væskebasert biopsi basert på sirkulerende tumor-DNA (ctDNA) har fremstått som et lovende, minimalt invasivt alternativ, og cerebrospinalvæske (CSV) er antatt å utgjøre en anriket kilde til ctDNA, sammenlignet med plasma, grunnet anatomisk nærhet til intrakranielle lesjoner og blod-hjerne-barrieren. Denne systematiske oversikten har som mål å sammenstille kunnskap som sammenligner ctDNA-deteksjon i matchede CSV-og plasmaprøver fra pasienter med bekreftet CNS-malignitet, samt å vurdere metodologiske rapporteringskvalitet i nylig publiserte studier. Et systematisk søk ble gjennomført i PubMed, Embase, Scopus og Web of Science for studier publisert mellom januar 2015 og februar 2026. Risiko for bias ble vurdert med QUADAS-2, og etterlevelse av European Liquid Biopsy Society (ELBS) rapporteringsanbefalinger ble evaluert for studier publisert 2023–2026. Gitt betydelig heterogenitet ble en narrativ syntese gjennomført. Tjueni studier med totalt 2303 pasienter ble inkludert. CSV demonstrerte konsekvent høyere ctDNA-deteksjon enn plasma på tvers av alle pasientpopulasjoner, svulsttyper og analytiske plattformer. I voksenkohortene varierte CSV-deteksjon fra 30% til 100% (median 79%), sammenlignet med 0%–91% (median 24%) for plasma. I pediatriske kohorter var tilsvarende verdier 30%–92% (median 67%) for CSV og 3%–44% (median 35%) for plasma. De høyeste CSV-deteksjonsratene ble observert ved primært CNS-lymfom og leptomeningeal metastase (begge 100%). ELBS-etterlevelsesanalysen avdekket betydelige mangler: kun 2 av 14 nylig publiserte studier (14%) rapporterte alle fem vurderte analytiske parametere. CSV representerer et mer sensitivt og biologisk informativt biofluid enn plasma for ctDNA-basert diagnostikk ved CNS-malignitet. Denne fordelen er konsistent modulert av svulsttype, anatomisk nærhet og analytisk metodologi. Større prospektive multisenterstudier med standardiserte protokoller og ELBS-kompatibel rapportering er nødvendig for å etablere klinisk nytte i rutine nevro-onkologisk praksis.
Nøkkelord: sirkulerende tumor-DNA, cerebrospinalvæske, væskebasert biopsi, hjernesvulster, nevroonkologi, systematisk oversikt, QUADAS-2, ELBS
-
Cecilie, Dahl,; Johanne, Nordgård Kvaal,; Cecilie, Dahl,; Ståle, Grøthe, & Johanne, Vreim Sundsbø,
(2026).
Noise Annoyance and Psychological Distress Among Adults in Oslo: A Cross-Sectional Study Based on the Norwegian Counties Public Health Survey.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
--- Abstract and files will be published: 2028-05-15
-
Robinson, Hilde Stendal; Brænd, Anja Maria Lyche & Fosse, Thea-Louise Egeland
(2026).
Urinary incontinence three months postpartum: prevalence, burden and associated risk factors in a multiethnic population – a longitudinal cohort study from the STORK Groruddalen project.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
--- Abstract and files will be published: 2029-05-13
-
Nyheim, Solbrække, Kari; Gunvor, Aasbø, & Oda, Bjerkehagen,
(2026).
«Det er bare å ringe» - En kvalitativ intervjustudie av aleneboende sine erfaringer av seg selv, sin situasjon og støtte fra andre ved kreftsykdom.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
--- Sammendrag og filene vil publiseres: 2031-05-15
-
Arnfinn, Helleve,; Randi, Opheim, & Hansen, Ersland, Kasper
(2026).
Deltakelse i tilbud om gratis skolefrokost blant elever i videregående skole
En tverrsnittstudie av deltakelse, oppgitte årsaker til ikke å benytte tilbudet og variasjon etter selvopplevd psykisk helse.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
SAMMENDRAG
Bakgrunn: Gratis skolefrokost i videregående skole kan være et relevant folkehelsetiltak for å fremme regelmessige frokostvaner blant elever, særlig ettersom mange ungdommer ikke spiser frokost regelmessig. Effekten av et slikt tilbud avhenger imidlertid av deltakelse i tilbudet og hvilke elevgrupper som benytter tilbudet. Det er begrenset kunnskap om deltakelse i gratis skolefrokost, oppgitte årsaker til å ikke benytte tilbudet, og om dette varierer etter selvopplevde psykiske helse.
Formål: Å kartlegge deltakelse i tilbud om gratis skolefrokost i videregående skole, hvilke årsaker elever oppgir for å ikke benytte tilbudet, og hvordan deltakelse og oppgitte årsaker varierer etter selvopplevde psykiske helse.
Metode: Studien har et kvantitativt tverrsnittsdesign. Utvalget bestod av 10.435 elever fra skoler i fylkene Buskerud, Østfold og Vestland, som besvarte skolematundersøkelsen gjennomført av FHI i 2025. Dataene ble analysert ved hjelp av deskriptive analyser, krysstabeller, kjikvadrattester og logistisk regresjon.
Resultat: 40,3 % av elevene oppga å ha benyttet et tilbud om gratis skolefrokost. De hyppigst rapporterte årsakene til å ikke benytte et tilbud var at elevene heller spiste hjemme, ikke likte maten og ikke var sulten. Elever med dårlig selvopplevd psykisk helse hadde lavere odds for å delta i tilbudet enn elever med god selvopplevd psykisk helse (justert OR 0,64; 95 % KI 0,55–0,73). Elever med dårlig selvopplevd psykisk helse oppga statistisk signifikant oftere årsakene «ikke tid», «ikke sulten» og «helseplager», men statistisk signifikant sjeldnere at de heller spiste hjemme.
Konklusjon: Tilgjengelighet alene var ikke tilstrekkelig for å sikre høy deltakelse i tilbud om gratis skolefrokost. Deltakelsen var lavere blant elever med dårlig selvopplevd psykisk helse, noe som kan tyde på at slike ordninger ikke nødvendigvis når elevgrupper som kan ha særlig behov for støtte til regelmessige frokostvaner. Funnene understreker behovet for videre forskning på barrierer for deltakelse, og hvordan skolefrokostordninger kan utformes for å fremme bredere deltakelse.
-
Knapstad, Mari Kalland; Goplen, Frederik Kragerud & Ulseth, Martin Olsen
(2026).
Benign Paroxysmal Positional Vertigo and Postural Control. A Retrospective Cross-Sectional Study.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Background and objective: Benign paroxysmal positional vertigo (BPPV) is the most common
peripheral vestibular disorder, characterized by brief episodes of vertigo triggered by head movements.
Although considered episodic, patients frequently report persistent unsteadiness between attacks.
This study aimed to examine the association between BPPV and static postural control compared
to healthy controls using posturography, and to explore whether symptom duration influences
postural sway.
Literature framework: Postural control is understood as a dynamic process in which the
central nervous system continuously integrates and re-weights vestibular, visual, and somatosensory
information. BPPV may disrupt this process through inconsistent vestibular afferent signaling and
sensory mismatch, particularly when compensatory sensory inputs are restricted.
Methods: A retrospective cross-sectional study was conducted using data from 73 BPPV patients
and 47 healthy controls (aged 18–67 years) assessed at a specialized balance clinic in Bergen,
Norway. Postural sway area (mm²) was measured under four sensory conditions: Eyes Open (EO),
Eyes Closed (EC), Foam Eyes Open (FEO), and Foam Eyes Closed (FEC). Multivariable linear
regression analyses were performed on log-transformed sway area, adjusting for age and gender.
Results: Patients with BPPV had larger sway area across all sensory conditions, corresponding
to approximately 57–73% greater sway area compared with controls after adjustment for age and
gender. The largest group difference was observed under the FEC condition. Symptom duration
was not significantly associated with sway area.
Conclusion: BPPV is independently associated with impaired static postural control, even under
stable sensory conditions and in the absence of acute vertigo. Impairment was most pronounced
when both visual and somatosensory input were restricted, consistent with vestibular involvement
in sensory integration. The findings support the use of objective balance testing as part of the
clinical evaluation of BPPV.
-
Heine, Strand, Bjørn; Marijke, Veenstra, & Thomas, Glomsrød,
(2026).
Yrkesforskjeller i funksjonsfriske leveår (50–70 år) i Norge:
En registerkoblet tverrsnittsstudie basert på fylkeshelseundersøkelsene 2019–2022.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
--- Sammendrag og filene vil publiseres: 2028-05-15
-
Niki, Marjerrison,; W., Wojewodzic, Marcin; Cecilie, Dahl, & Astrid, Hilling,
(2026).
Pre-diagnostic Per- and polyfluoroalkyl substances (PFAS) levels in serum and the association between Perfluorooctanoic acid (PFOA) and testicular cancer. - a nested case-control study in the Janus Serum Bank.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
--- Abstract and files will be published: 2029-05-15
-
Lisbeth, Thoresen, & Kaja., Gustavsen,
(2026).
Ansattes erfaringer og synspunkter om tjenestetilbudet til unge voksne i Rask psykisk helsehjelp - en kvalitativ studie fra to bydeler i Oslo.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Sammendrag
Hensikt: I denne kvalitative studien undersøker jeg hvilke erfaringer og synspunkter ansatte i Rask psykisk helsehjelp (RPH) har om tjenestetilbudet til unge voksne. Studien undersøker i hvilken grad unge voksne tar kontakt med tjenesten, hva de ansatte mener er de viktigste årsakene til at unge voksne ikke tar kontakt med tjenesten, hva de ansatte vektlegger som viktige styrker ved RPH og hvilke refleksjoner de ansatte gjør omkring nytten av tilbudet. Formålet med studien er å få innsikt i hvordan tjenesten fungerer fra de ansattes perspektiv, og hvordan dette kan bidra til videre utvikling av psykiske helsetjenester tilpasset unge voksne.
Metode: Data ble samlet inn gjennom to individuelle intervjuer og ett gruppeintervju med totalt fem RPH-ansatte. Intervjuene ble tatt opp med lydopptak, transkribert og analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse. Studien fulgte etiske retningslinjer, som inkluderer informert samtykke, konfidensialitet og sikker håndtering av data gjennom hele forskningsprosessen.
Resultater: Analysen identifiserte fire temaer som gjenspeiler de ansattes synspunkter og erfaringer med tjenestetilbudet for unge voksne i Rask psykisk helsehjelp. Disse temaene er (1) tilgang for unge voksne i RPH, (2) barrierer for kontakt med tjenesten, (3) styrker ved RPH-tilbudet, og (4) opplevd nytte og effekt av tilbudet.
Konklusjon: Ansatte opplever arbeidet sitt som meningsfullt og beskriver RPH som et lavterskeltilbud som gir rask og strukturert hjelp til personer med milde til moderate psykiske helseplager. De vurderer at tjenesten kan bidra til økt mestring, symptomreduksjon og bedre livskvalitet. Samtidig peker de på at unge voksne i mindre grad benytter seg av tilbudet, og at både strukturelle og relasjonelle barrierer kan begrense tjenestens rekkevidde og opplevde nytte.
Nøkkelord: Rask psykisk helsehjelp (RPH), lavterskel psykisk helsetjeneste, unge voksne og tidlig intervensjon.
-
Fadum, Elin Anita; Bjertness, Espen; Solbakken, Sigurd & Fossdal, Martin
(2026).
Military service and maternal age at first childbirth in Norway: a nationwide register-based cohort study.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
--- Abstract will be published: 2031-05-15
-
Vegard, Strøm,; Frank, Becker, & Charlotte, Myhren-Svendsen,
(2026).
Employment and socioeconomic status among individuals with spinal cord injury in Norway
a longitudinal cohort study.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Abstract
Background: Spinal Cord Injury (SCI) is a severe neurological condition with long-term
consequences affecting several dimensions of life, including physical function, social
participation, and economic well-being. In Norway, despite a robust welfare system and
advanced rehabilitation services, individuals with SCI continue to encounter persistent
barriers to employment and socio-economic integration. This study examined longitudinal
changes in employment and subjective social status over a six-year follow-up period among
individuals with SCI in Norway, and explored factors associated with financial satisfaction.
Methods: Data were drawn from participants (n = 236) who responded to both rounds of
the Norwegian arm of the International Spinal Cord Injury Survey (InSCI) (2017/2018 and
2023/2024). Descriptive analyses, paired statistical tests, and multivariable regression
models were used to assess changes in employment and subjective social status, and to
examine factors associated with these outcomes and with financial satisfaction at follow-up.
Results: Employment and subjective social status remained relatively stable over time, with
baseline status emerging as the strongest predictor of follow-up outcomes. A modest, non-
significant decline in employment was observed, partly reflecting age-related transitions. No
significant changes in subjective social status were detected across survey rounds. Younger
age and higher education were associated with increased odds of employment, whereas
injury-related characteristics showed limited associations overall, except for complete
tetraplegia. Employment was associated with higher financial satisfaction, although this
association was attenuated after adjusting for household income. Among non-employed
participants, a desire for paid work was linked to lower financial satisfaction.
Conclusion: The findings highlight stability in employment and subjective social status
among individuals with SCI in Norway. Continued employment was strongly associated with
prior employment, while transition into work remained limited. In combination with the
stable subjective social status, these results suggest that subjective socioeconomic well-
being may not necessarily align with objective socioeconomic circumstances. Together,
these findings underscore the importance of considering both dimensions of socioeconomic
well-being following SCI and call for tailored policies and rehabilitation approaches to
support labor market inclusion and financial satisfaction in this population.
Keywords: InSCI, spinal cord injury, employment, subjective social status, Norway, longitudinal study
-
Bondevik, Hilde; Bjørndal, Arild & Svendsen, Anna
(2026).
Hovedtittel: Familiebasert terapeutisk tilnærming for hjemmeboende ungdommer med alvorlige atferdsvansker
Undertittel: En kvalitativ studie av MST-terapeuters erfaringer.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke MST-terapeuters og MST-veilederes erfaringer i arbeidet med hjemmeboende ungdom med alvorlige atferdsvansker, og hvilke utfordringer de møter i praksis. Studien belyser også hvilke forhold som fremmer eller hemmer gjennomføringen av Multisystemisk terapi (MST). MST er et intensivt, hjemmebasert og frivillig tiltak utviklet for denne målgruppen. Intervensjonen er forankret i en økologisk utviklingsmodell som vektlegger samspillet mellom individet og omgivelsene. Studien er teoretisk forankret i Bordins allianseforståelse, supplert med Bronfenbrenners økologiske utviklingsmodell, og CFIR-rammeverket. Disse perspektivene benyttes til å analysere hvordan relasjonelle, strukturelle og kontekstuelle forhold påvirker alliansen og gjennomføringen av MST. Studien har en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming med kvalitativt design basert på semistrukturerte dybdeintervjuer med fire MST-terapeuter og to MST-veiledere med ulik geografisk tilhørighet. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse med hovedvekt på en latent tilnærming. Funnene viser at MST-terapeuter og veiledere beskriver flere utfordringer i arbeidet Alliansearbeidet fremstår som særlig krevende når familiene er tungt belastet, oppstarten er uavklart, og behandlingen preges av organisatorisk press, tverretatlige spenninger samt språklige og kulturelle barrierer. Gjennomføringen fremmes av god allianse med foreldrene, intern støtte og veiledning, samt organisatoriske rammer som gir rom for faglig skjønn. Studien konkluderer med at alliansearbeidet i MST ikke kan forstås som et rent individorientert fenomen, men en dynamisk prosess som formes i skjæringspunktet mellom relasjon, organisasjon og tverretatlig samarbeid.
-
Kristin, Omsland, Tone; Eivind, Ness-Jensen,; Magnus, Olderkjær Larsen, & Mads, Andersrød,
(2026).
Predictors of adherence to a gluten-free diet and association
with coeliac disease antibodies: a population-based cohort
study based on the Trøndelag Health Study (HUNT).
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
--- Abstract will be published: 2031-05-15
-
Niki., Marjerrison,; Steinson., Stenehjem, Jo & Sofia., Berstad, Inger
(2026).
Cardiovascular Disease Mortality Among Norwegian Offshore Petroleum Workers:
The Impact of Physical Activity. A Case-Cohort Study.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Background: Cardiovascular disease (CVD) is the leading cause of death worldwide, with physical activity (PA) a key modifiable protective factor. However, the cardiovascular effects of occupational PA (OPA) remain inconsistent, and the PA paradox (whereby OPA may not confer the same benefit as leisure-time PA [LTPA]), remains insufficiently understood in occupationally specific populations.
Objective: To examine the single associations and interactions between PA domains (LTPA and OPA) and CVD mortality in the Norwegian Offshore Petroleum Workers (NOPW) cohort.
Methods: Among 25,347 male workers in the NOPW cohort with offshore work history (1965–1998), 867 CVD deaths (ICD-10; I00–I99) were identified through the Norwegian Cause of Death Register between 1. July 1999 and 31. December 2023. These were compared with a subcohort (n=2,872) drawn from the full male cohort. PA was self-reported at baseline (1998). Weighted Cox regression for case-cohort analyses, with age (years) as the timescale and stratified by five-year birth cohort, was used to estimate hazard ratios (HRs) and 95% confidence intervals (CIs), adjusted for education, body mass index, smoking, alcohol, red/processed meat intake, work schedule, sedentary work, and mutual PA domain.
Results: Crude analyses showed an inverse association between LTPA and CVD mortality (1–4 times/week vs. never: HR=0.69 [95% CI 0.56–0.84; p-trend=0.001]), and a positive dose-response for OPA (frequent vs. never: HR=1.66 [95% CI 1.18–2.34; p-trend < 0.001). Both attenuated after full adjustment (LTPA p-trend=0.84; OPA p-trend=0.39). Significant interactions were observed between LTPA and OPA (p=0.005) and between OPA and sedentary work (p < 0.001), with OPA appearing protective mostly at lower LTPA levels.
Conclusions: The crude associations, positive for LTPA and inverse for OPA, in relation to CVD mortality, were attenuated after adjustment for lifestyle and occupational factors. Interaction patterns showed indications that OPA may be protective for CVD mortality among those never engaging in LTPA in this cohort of male offshore petroleum workers.
Keywords: cardiovascular disease; mortality; leisure-time physical activity; occupational physical activity; offshore workers; case-cohort study; physical activity paradox; public health.
-
Fadum, Elin Anita; Bjertness, Espen; Fossdal, Martin & Solbakken, Sigurd Karstensønn
(2026).
Militærtjeneste og mors alder ved første fødsel i Norge: en nasjonal registerbasert kohortstudie.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
--- Sammendrag vil publiseres: 2031-05-15
-
Eivind, Ness-Jensen,; Tone, Tone K. Omsland,; Mads, Andersrød, & Larsen, Magnus Olderkjær
(2026).
Predictors of adherence to a gluten-free diet and association with coeliac disease antibodies: a population-based cohort study based on the Trøndelag Health Study (HUNT).
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
--- Abstract will be published: 2031-05-15
-
Hilde, Bondevik,; Konstantinos, Antypas, & Marie, Bülow-Kristiansen, Henrikke
(2026).
«Nå er det nok!» - en kvalitativ intervjustudie om kvinners erfaringer av utredningsforløpet ved endometriose.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
--- Sammendrag og filene vil publiseres: 2031-05-15
-
(UiO), Dahl, Cecilie; (FHI), Oftedal, Bente Margaret; (FHI), Rødland, Ernst Kristian & Molvær, Torstensen, Stine
(2026).
Low levels of air pollution and incidence of asthma in Norway.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
--- Abstract will be published: 2031-05-15
-
Aarrestad., Provan, Sella; Køpke., Vøllestad, Nina & Javidi., Halderaker, Brita
(2026).
Disability Pensions in Urban Versus Rural Populations with Axial Spondyloarthritis on
Biologic Therapy
- A Multi-Center Register-Based Cohort Study From 2001-2019.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
--- Abstract will be published: 2031-05-15
-
Romskaug, Rita; Sandset, Tony Joakim Ananiassen & Vervik, Ane
(2026).
Healthcare Utilization and Carbon Footprint Among Older
Patients in a Municipal Inpatient Acute Care Unit: A Secondary
Analysis of the COOP II Study.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
--- Abstract and files will be published: 2029-05-14
-
Eid, Robsahm, Trude; Kristin, Omsland, Tone; Marianne, Otterstad,; Edoardo, Botteri,; Hilde, Langseth, & Eid, Robsahm, Trude
(2026).
Physical Activity Domains and Colorectal Cancer Risk by Sex and Subsite: A Population-Based Cohort Study.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
--- Abstract will be published: 2031-05-15
-
Shilpa, Rao-Skirbekk,; A., Sandset, Tony J. & Strand, Selås, Hanna
(2026).
Assessing the association between daily birch pollen levels and respiratory morbidity in the specialist health care service in 7 cities in Norway: An ecological time-series analysis to investigate the short-term association between birch pollen levels, temperature and respiratory morbidity in Oslo, Trondheim, Fredrikstad, Drammen, Stavanger, Bergen and Tromsø between 2009-2019.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
--- Abstract will be published: 2027-05-15
-
P., Hagen, Terje & Sofie, Helminsen, Mina
(2026).
En sammenlikning av kommunale rehabiliteringsstrategier for eldre: Påvirkning på mortalitet og funksjon etter hjerneslag
En propensity score matchet analyse med norske registerdata fra perioden 2018-2021.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Bakgrunn: Hvert år rammes rundt 12000 personer av hjerneslag i Norge, og gjennomsnittsalderen for de rammede er over 70 år. Med en aldrende befolkning forventes insidensen å øke i de kommende årene, noe som vil medføre betydelig økning i kostnadene knyttet til behandling og rehabilitering. For å kunne yte gode og likeverdige tjenester til alle innbyggere, vil det være nødvendig med økt kunnskap om tjenestekvalitet, samt mer effektiv ressursutnyttelse–særlig gjennom styrket samhandling mellom tjenestenivåene.
Formål: Denne studien undersøkte kvaliteten på institusjonsbasert rehabilitering sammenliknet med hjemmebasert rehabilitering for eldre slagpasienter utskrevet til kommunehelsetjenesten. Rehabiliteringsstrategien ble definert etter hvor pasientene befant seg 30 dager etter hjerneslaget, og ett års dødelighet og ADL-funksjon ble benyttet som kvalitetsindikatorer.
Metode: Registerdata som inkluderte alle nye tilfeller av hjerneslag i perioden 2018-2021 ble benyttet. Seleksjonsskjevheten mellom gruppene ble håndtert ved bruk av propensity score matching, og deskriptiv statistikk ble benyttet for å beskrive utvalget før og etter matching. Logistisk regresjon ble brukt for å beskrive sammenhengen mellom rehabiliteringsstrategi og ett års dødelighet. For å beskrive assosiasjonen mellom rehabiliteringsstrategi og ADL-funksjon etter slaget ble det brukt lineær regresjon.
Resultat: Gjennomsnittsalderen i utvalget var 81,4 år. 30 dager etter slaget var fordelingen mellom rehabilitering i institusjon og rehabilitering i hjemmet henholdsvis 55,9% og 44,1%. Etter propensity score matching viste estimatene at rehabilitering i institusjon var assosiert med økt odds for ett års dødelighet, sammenliknet med rehabilitering i hjemmet (OR=1,79, KI=1,55-2,08). Rehabilitering i institusjon var assosiert med gjennomsnittlig høyere ADL-skår, sammenliknet med rehabilitering i hjemmet (β=0,94, KI=0,91-0,98).
Konklusjon: Pasienter som gjennomførte rehabilitering i institusjon hadde høyere ett års dødelighet og dårligere ADL-funksjon etter slaget, sammenliknet med pasienter som gjennomførte rehabilitering i hjemmet. Dette tyder på at rehabilitering i hjemmet er mer fordelaktig enn institusjonsbasert rehabilitering for eldre pasienter som er utskrevet til kommunehelsetjenesten etter hjerneslag.
-
Eik, Hedda; Gjestvang, Christina & Bergo, Marie
(2026).
«Jeg gjør jo ikke dette nå for å bli tynn.» Trening med personlig trener: Kvinner med fedme sine erfaringer og betydningen for opplevelsen av egen kropp og helse. En kvalitativ studie.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Sammendrag
Formål: Til tross for et ønske om bedre helse blant mange kvinner med fedme, er lavt aktivitetsnivå fortsatt utbredt, og opplevelser knyttet til kropp og helse kan være utfordrende. Personlige trenere (PT-er) hjelper folk bli mer aktive gjennom individuell oppfølging i en kroppsnær og relasjonell kontekst, men det finnes begrenset kunnskap om hvordan kvinner med fedme selv erfarer slik oppfølging. Studien utforsker derfor hvordan kvinner med fedme erfarer trening med PT, og hvilken betydning dette kan ha for opplevelsen av egen kropp og helse.
Metode: En kvalitativ, utforskende studie ble gjennomført ved hjelp av dybdeintervjuer med åtte kvinner med fedme som hadde trent med hver sin PT i 20 uker. Studien støtter seg teoretisk til sentrale kroppsfenomenologiske begreper fra Merleau-Ponty og Drew Leder. Det empiriske materialet ble analysert ved hjelp av Braun og Clarkes refleksive tematiske analyse.
Resultater: Analysen identifiserte tre hovedtemaer: 1) Den vanskelige kroppen: Kvinnene oppsøkte PT med langvarige og negative erfaringer knyttet til kropp og helse. De beskrev en kropp som alltid var i søkelyset, for egne og andres dømmende blikk og en lang historie med forsøk på vektnedgang. Trening og ulike dietter hadde gjentatt seg som tiltak for å endre kroppen. 2) Samarbeidet – nye kroppslige erfaringer: I møtet med PT opplevde kvinnene å bli sett og møtt uten dom. Relasjonen ga støtte og en opplevelse av å ikke stå alene. Individuelt tilpasset trening til egen kropp økte tryggheten og troen på at kroppen var i stand til mer enn de hadde trodd. 3) Kroppen som mulighet: Oppmerksomheten flyttet seg gradvis fra utseende til kroppslige erfaringer, hva kroppen tålte og hvordan den kjentes, fremfor utseende alene. Erfaringene var likevel tvetydige: ønsket om kroppslig endring besto, og flere uttrykte en vedvarende usikkerhet knyttet til å opprettholde endringene over tid.
Konklusjon: Samlet sett ble opplevelsen av egen kropp og helse bedre på noen områder, men forble tvetydig på andre. Erfaringer av økt styrke og kapasitet bidro til at helse og funksjon ble tillagt større verdi enn tidligere, som følge av positive kroppslige erfaringer med trening. Samarbeidet med PT fremstod som sentralt i denne utviklingen. Ønsket om videre kroppslig endring og spenningen mellom aksept og ønske om en annerledes kropp besto likevel på ulikt vis på tvers av det empiriske materialet.
-
Lisbeth, Thoresen, & Eikenæs, Øen, Katrine
(2026).
Å leve med en uforutsigbar mage: En kvalitativ metasyntese av opplevelser og mestring ved IBS.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Bakgrunn: Irritabelt tarm-syndrom (IBS) er en utbredt funksjonell mage-tarmlidelse som anslås å ramme mellom 10 og 20 % av befolkningen i Norge og mellom 5 og 11 % globalt. Tilstanden er ofte forbundet med uforutsigbare symptomer, redusert livskvalitet og betydelig sykdomsbyrde.
Formål: Formålet med denne masteroppgaven var å utforske hvordan personer med irritabelt tarm-syndrom (IBS) opplever å leve med sykdommen i hverdagen, og hvilke strategier de beskriver for å håndtere sykdommen.
Metode: Studien ble gjennomført som en kvalitativ metasyntese av ti primærstudier med totalt 175 deltakere (134 kvinner og 41 menn). Analysen var basert på refleksiv tematisk analyse.
Resultat: Analysen identifiserte tre hovedtemaer: 1) En uforutsigbar hverdag med emosjonell og sosial belastning, 2) Mestring gjennom kontroll og disiplinert egenomsorg, og 3) Psykologisk innsikt og støtte i mestringsprosessen. Funnene viser at mange opplever IBS som en belastende og uforutsigbar tilstand som påvirker både sosial deltakelse, arbeidsevne og opplevelsen av kontroll i hverdagen. For å håndtere sykdommen benyttet deltakerne strategier som kostholdstilpasninger, rutiner, fysisk aktivitet og økt oppmerksomhet på kroppslige signaler. Støtte fra familie, helsepersonell og andre med lignende opplevelser framstod som viktige elementer for trygghet og mestring.
Konklusjon: IBS bør forstås som en kompleks tilstand hvor psykiske, fysiske og sosiale forhold virker sammen. Funnene tyder på at personer med IBS kan oppnå bedre livskvalitet gjennom individuelt tilpassede mestringsstrategier, støtte og helhetlig oppfølging.
Nøkkelord: Irritabel tarm-syndrom (IBS), kvalitativ metasyntese, mestring, stress, livskvalitet
-
P., Hagen, Terje & Iver., Hoen,
(2026).
Variasjon i ventetid og tilgang til total hofteproteseoperasjon: En registerbasert kohortstudie av norsk spesialisthelsetjeneste 2010-2021.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Sammendrag
Bakgrunn: Ventetid for elektiv total hofteproteseoperasjon (THP) varierer betydelig mellom helseforetak (HF) i norsk spesialisthelsetjeneste, og er en viktig helsepolitisk utfordring. Antall THP-operasjoner forventes å øke i takt med en aldrende befolkning, og lang ventetid er assosi-ert med funksjonsnedsettelser og redusert livskvalitet. Det er begrenset empirisk kunnskap om hvilke tilbud- og etterspørselsfaktorer på HF-nivå som driver variasjon i ventetid og sannsyn-lighet for operasjon.
Formål: Denne studien undersøker variasjon i ventetid fra mottatt henvisning til innleggelse og sannsynlighet for THP-operasjon for pasienter med hofteleddsartrose, med fokus på i hvilken grad kapasitet og henvisningsvolum på HF-nivå er assosiert med disse utfallene.
Metode: Studien benytter et fullpopulasjonsuttrekk fra Norsk pasientregister (NPR) for perio-den 2010-2021, koblet med sosioøkonomiske registerdata fra SSB. Totalt 97 313 henvisnings-forløp ble inkludert. Ventetid (log-transformert) og operasjonssannsynlighet ble analysert i se-parate regresjonsmodeller med faste effekter for HF og kalenderår, med standardfeil klynget på HF.
Resultater: Det ble funnet betydelig variasjon i ventetid over tid og mellom HF, uten lineær trend. Verken ortopediske årsverk eller henvisningsvolum var statistisk signifikant assosiert med ventetid eller operasjonssannsynlighet i fullt justerte modeller. Inklusjon av HF-faste effek-ter økte forklaringskraften i modellene betydelig.
Konklusjon: Variasjon i ventetid og tilgang til THP-operasjon ser ut til i større grad å være for-met av uobserverte organisatoriske forhold ved HF enn av de målte tilbud- og etterspørselsfak-torene. Funnene antyder at tilgangen til THP-operasjon ikke er helt nøytral på tvers av sosio-økonomiske grupper, men forskjellene er beskjedne.
-
Cecilie, Dahl,; Kristin, Holvik, & Kjesbu, Hansen, Stine
(2026).
UVB-stråling og hoftebruddsinsidens i Norge
En registerbasert historisk kohortstudie.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Sammendrag
Bakgrunn: Hoftebrudd er en betydelig folkehelseutfordring og er assosiert med høy morbiditet og mortalitet. Vitamin D er viktig for skjeletthelsen og dannes hovedsakelig gjennom eksponering for UVB-stråling. Det er derfor biologisk sannsynlig at høyere UVB-stråling kan være assosiert med lavere risiko for hoftebrudd.
Formål: Å undersøke assosiasjonen mellom UVB-stråling og insidensen av hoftebrudd i Norge i perioden 2008-2018.
Metode: Studien er en registerbasert historisk kohortstudie basert på et datagrunnlag med personer i alderen 50-102 år bosatt i Norge. Studiepopulasjonen omfattet 4 400 679 personår og 23 640 hoftebrudd. UVB-strålingen ble estimert på geografisk nivå av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). Insidensen av hoftebrudd ble beregnet som insidensrate per 10 000 personår. Assosiasjonen ble analysert ved hjelp av negativ binomisk regresjon, justert for demografiske, sosioøkonomiske og geografiske faktorer. Det ble også gjennomført flere sensitivitetsanalyser.
Resultater: Det ble ikke funnet noen assosiasjon mellom UVB-stråling og insidens av hoftebrudd etter justering for kovariater. Det ble heller ikke observert en konsistent dose-respons-assosiasjon. I aldersstratifiserte analyser ble det imidlertid observert en gradvis økning i hoftebruddsinsidens med økende UVB-eksponering blant personer ≥80 år. Det var tilnærmet uendrede resultater i sensitivitetsanalyser og flernivåanalyser. Insidensen av hoftebrudd var høyere blant kvinner, eldre og personer med lavere sosioøkonomisk status.
Konklusjon: Studien fant ingen tydelig assosiasjon mellom UVB-stråling og hoftebrudd. Selv om UVB-stråling er assosiert med høyere nivåer av vitamin D, ser ikke dette ut til å kunne overføres til redusert risiko for hoftebrudd.
-
Karlsen., Heidi; Andersen., Marit Helene & Sataslåtten, Siril Oline
(2026).
Etikkrefleksjon i praksis. Tjenesteyteres erfaringer i kommunale omsorgsboliger for personer med utviklingshemming.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Formål: Formålet med studien er å utforske hvordan tjenesteytere i kommunale boliger for mennesker med utviklingshemming opplever etikkrefleksjon, og hvilken betydning de mener dette har for praksis og tjenestene som ytes.
Teoretisk forankring: Studien er forankret i teori om diskurs, makt, autonomi, relasjonell autonomi, paternalisme og profesjonelt skjønn. Perspektivene brukes for å belyse hvordan etiske vurderinger utvikles i samspill mellom ansatte, og hvordan språk, makt og relasjoner kan påvirke refleksjonen.
Metode: Studien har et kvalitativt og eksplorativt design, med en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. Datamaterialet bygger på semistrukturerte intervjuer med syv tjenesteytere som er ansatt i kommunale omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemming. Analysen er gjennomført som refleksiv tematisk analyse.
Resultater: Funnene viste at deltakerne opplevde etikkrefleksjon som et nyttig verktøy for å strukturere drøftinger, tydeliggjøre ulike perspektiver og gjøre faglige vurderinger mer felles og begrunnede. Etikkrefleksjon ble også beskrevet som viktig for samarbeid, trygghet og utvikling av tiltak og rutiner. Samtidig viste studien at beboeren sjelden deltok direkte i refleksjonen, selv om beboerens perspektiv ble beskrevet som sentralt. Beboerens perspektiv ble i stor grad formidlet gjennom tjenesteyternes kjennskap, observasjoner og fortolkninger, og noen ganger gjennom pårørende.
Konklusjon: Studien viser at etikkrefleksjon kan ha betydning for praksis, men at betydningen avhenger av tid, ledelsesforankring, opplæring, trygghet og oppfølging i etterkant. Studien peker også på behovet for mer kunnskap om hvordan beboere kan inkluderes mer aktivt i etikkrefleksjon.
Nøkkelord: Etikkrefleksjon, systematisk etikkrefleksjon, utviklingshemming, kommunale boliger, selvbestemmelse, beslutningsstøtte, makt, tjenesteytere, kvalitativ metode.
-
Charlotte, Støer, Nathalie; Kristin, Omsland, Tone & Gunnberg, Seipajærvi, Hilde-Mari
(2026).
Menopausal hormone therapy and risk of colorectal cancer, a nested case-control study.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
--- Abstract and files will be published: 2029-05-15
-
Randsborg., Per-Henrik; Dagfinrud., Hanne & Hanvold, Heidi Andreassen
(2026).
Patient-reported measures as predictors of performance-based knee function two years after cartilage surgery. A prospective observational cohort study.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
--- Abstract and files will be published: 2028-05-22
-
Shilpa, Rao-Skirbekk,; Cecilie, Dahl, & Elise, Gåseby, Ida
(2026).
Association between airborne birch pollen and all-cause mortality in Oslo and Stavanger, Norway: a time-series study, 2009-2018.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Abstract
Background: Pollen exposure is a major cause of allergy in Norway. Climate change,
particularly rising temperatures, increase pollen levels and extend pollen seasons, potentially
worsening health impacts, especially in cities. Evidence on the contribution of severe allergic
reactions to mortality in Norway is limited. Such knowledge is important for public health
and urban planning.
Objective: I used daily time-series quasi-Poisson regression to examine short-term
associations between pollen and all-cause mortality. The primary aim was to assess a doseresponse relationship; a secondary aim was to evaluate temperature as an effect modifier.
Methods: This is a time-series study using daily data. The registry of deaths (DÅR) was
linked with pollen data from the Finnish Meterological Institute (FMI). Linear and distributed
lag non-linear models (DLNM) were used to assess same-day and lagged pollen-mortality
associations. Cumulative categorical lag models (lag 0-5) evaluated dose-response patterns,
and interaction with temperature was assessed using temperature-specific categories.
Main results: No consistent association was observed between short-term birch pollen
exposure and daily all-cause mortality in either Oslo or Stavanger. Categorical analyses
suggested a modest mortality increase with high pollen over 1-5 days in Stavanger (IRR:
1.36, 95% CI: 1.05 – 1.77), with limited temperature effect. Linear models showed RR per
10-unit increase of 1.001 (95% CI: 0.999 – 1.003) in Oslo and 0.999 (95% CI: 0.988 – 1.010)
in Stavanger. Distributed lag models yielded similar results (Oslo IRR=0.99 (95% CI: 0.99 –
1.01; Stavanger IRR=0.99 (95% CI: 0.98 – 1.02).
Conclusion: Findings show no consistent link between short-term pollen exposure and
mortality. Further research with larger populations and additional environmental variables is
needed to clarify the health impacts of pollen exposure in Norway. Despite no clear doseresponse relationship, consideration of allergenic pollen remains important in urban climate
adaptation strategies to protect public health and maintain life quality.
Keywords: Pollen, All-cause mortality, Time-series study, Temperature
-
Lisbeth, Thoresen, & Mørch, Bucher Johannessen, Henriette
(2026).
De ti første sekundene
En kvalitativ studie om sykepleieres erfaringer med triage av pasienter med innvandrerbakgrunn på allmennlegevakten i Oslo.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
--- Sammendrag og filene vil publiseres: 2029-05-15
-
Kristin, Omsland, Tone & Elin, Rasmussen,
(2026).
Alders- og tidstrender i diagnostisert endometriose i Norge 2008-2023
- en landsdekkende studie basert på data fra Norsk pasientregister.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
--- Sammendrag og filene vil publiseres: 2031-05-15
-
Omsland, Tone Kristin & Mo, Åsne
(2026).
Utdanningsforskjeller i selvrapportert inntak av grønnsaker, frukt og bær blant voksne i Oslo: en tverrsnittstudie basert på data fra Folkehelseundersøkelsen i Oslo 2024.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Sammendrag
Bakgrunn: Et tilstrekkelig inntak av grønnsaker, frukt og bær er forbundet med redusert risiko for ikke-smittsomme sykdommer og for tidlig død. De nasjonale kostrådene anbefaler et inntak på minst fem og helst åtte porsjoner om dagen. På nasjonalt nivå ligger likevel mange under anbefalingen, og inntaket følger en sosial gradient. Dette kan bidra til sykdomsbyrde og sosiale ulikheter i helse. I Oslo, som har store sosiale forskjeller i ressursfordeling, mangler det oppdatert kunnskap om hvordan inntaket av grønnsaker, frukt og bær fordeler seg i den voksne befolkningen.
Formål: Studien hadde som mål å beskrive hvordan inntak av grønnsaker, frukt og bær varierer med utdanningsnivå, kjønn og alder blant voksne i Oslo.
Metode: Tverrsnittstudie basert på Folkehelseundersøkelsen i Oslo 2024 (n = 21,106), inkludert deltakere 25 år eller eldre. Grønnsaker, frukt og bær ble målt som inntaksfrekvens. Sammenhenger mellom utdanning og inntak ble analysert med logistiske regresjonsmodeller, justert og stratifisert for kjønn og alder. Andeler som ikke etterlever anbefalingen om «fem om dagen» ble estimert. Resultater rapporteres som odds ratio (OR) med 95 % konfidensintervall (KI), med grunnskole, menn og aldersgruppe 25-34 år som referanser.
Resultat: Daglig inntak av grønnsaker ble rapportert av 49,7 % av deltakerne, mens 32,2 % rapporterte daglig inntak av frukt og bær. Grønnsaksinntak viste en tydelig utdanningsgradient for begge kjønn. Sammenlignet med grunnskolegruppen var justert OR for grønnsaksinntak 1,5 (95 % KI 1,3-1,7) for VGS/fagskole og 4,2 (95 % KI 3,7-4,7) for dem med lengst utdanning. For frukt og bær var gradienten svakere; tilsvarende justerte OR var henholdsvis 1,2 (95 % KI 1,0-1,3) og 2,1 (95 % KI 1,9-2,4). Kvinner rapporterte gjennomgående høyere inntak enn menn i begge matvaregrupper (grønnsaker: OR 2,2; 95 % KI 2,1-2,3; frukt og bær: OR 1,8; 95 % KI 1,7-1,9). Alder var særlig viktig for inntak av frukt og bær, med OR 3,0 (95 % KI 2,7-3,3) i aldersgruppen 75 år og eldre sammenlignet med 25-34 år. Etterlevelse av «fem om dagen» var lav på tvers av utdanningsnivå, kjønn og alder. Andelen som ikke etterlevde anbefalingen var 95,8 % i grunnskolegruppen og 89,6 % i gruppen med lengst utdanning.
Konklusjon: Inntaket av grønnsaker, frukt og bær blant voksne i Oslo er gjennomgående lavt og varierer med utdanningsnivå, kjønn og alder. Sosiale forskjeller i kosthold kan bidra til å opprettholde ulikheter i helse. Funnene støtter behovet for både universelle og målrettede folkehelsetiltak. Tverrsnittsdesignet begrenser muligheten til å trekke kausale slutninger.
-
Erøy, Edvardsen, Hilde Marie; Tore, Bogstrand, Stig; Thomas, Olsen, & Elisabeth, Gundersen, Thora
(2026).
Overdose deaths by opioid agonist treatment status in Norway, 2004-2021: a registry-based study.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
--- Abstract will be published: 2031-05-15
-
Kristine, Bærøe, & Gjerde, Førland, Mathilde
(2026).
Tolketjenestens betydning for likeverdige helsetjenester: en scoping review av pasienters erfaringer med bruk av tolk i helsetjenesten.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Bakgrunn: Til tross for at likeverdig tilgang til helsetjenester er et sentralt mål i norsk helsepolitikk, møter pasienter med begrensede ferdigheter i majoritetsspråket likevel utfordringer i helsetjenesten. Bruk av kvalifisert tolk kan være avgjørende for vellykket kommunikasjon, forståelse og pasientmedvirkning. Likevel viser tidligere forskning at tolketjenester ikke alltid brukes systematisk, og at tilbudet kan oppleves som hverken tilgjengelige eller trygge for pasientene.
Formål: Formålet med studien er å undersøke pasienters erfaringer med bruk av tolk i helsetjenesten ved å kartlegge og sammenfatte kvalitativ forskning.
Metode: Studien er gjennomført som en scoping review. Litteratursøket ble gjennomført i Scopus 25. mars 2026 og tok utgangspunkt i en PCC-modell med pasienter, tolking og helsetjenester som sentrale elementer. Etter screening av titler, sammendrag og fulltekster endte studien med å inkludere 24 forskningsartikler. Ved hjelp av et strukturert ekstraksjonsskjema har data blitt samlet inn og kategorisert, og deretter blitt tematisk analysert med utgangspunkt i Levesque et al. (2013) sitt rammeverk for tilgang til helsetjenester.
Resultater: Resultatene viser at pasienters erfaringer med tolk berører flere dimensjoner av tilgang til helsehjelp. Elementer som språkbarrierer, behovet for kvalifisert tolk, tillit til tolken, konfidensialitet, bruk av familiemedlemmer som tolk og organisatoriske forhold som tilgjengelighet, bestilling og kontinuitet fremheves særlig. Analysen viser hvordan tolking kan bidra til økt forståelse, trygghet og deltakelse i konsultasjonen, mens mangelfull eller fraværende tolking kan hindre pasienter i å forstå helseinformasjon, uttrykke behov og delta aktivt i egen behandling.
Nøkkelord: Tolketjenester, pasientperspektiv, helsetjenester, språkbarrierer, tilgang til helsetjenester, scoping review
-
Bjordal, Halkjelsvik, Torleif; Synnøve, Moan, Inger; Tore, Bogstrand, Stig & Katja, Åm,
(2026).
Associations Between Workplace Alcohol Practices and Organizational Commitment - A Cross-Sectional Study.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
--- Abstract will be published: 2028-05-15
-
-
-
Forthun, Ingeborg & Jansch, Christiane Sofie
(2026).
Sex and age differences in disease burden in Norway – a descriptive analysis based on Global Burden of Disease (GBD) data from 1990-2023.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
--- Abstract and files will be published: 2029-05-13
-
Niemi, Eide, Helena; Ida, Laake, & Ingvild, Fossgård,
(2026).
Sociodemographic disparities in HPV vaccine uptake in Norway’s catch-up programme: a nationwide register-based study.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
--- Abstract and files will be published: 2027-05-15
-
Julie, Ulstein,; Louise, Hasting, Rachel; Kristin, Møller Fell, Anne & Gunvor, Grødem Kleven,
(2026).
Cumulative years of biomechanical and psychosocial work exposures and long-term sickness absence: A register-based cohort study among early-career Norwegian employees.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
--- Abstract and files will be published: 2029-05-15
Se alle arbeider i NVA