Sammendrag av Inger Schou Bredals avhandling

SAMMENDRAG AV AVHANDLINGEN:

"Personality trait, emotional distress, and quality of life in Norwegian women diagnosed with breast cancer"

I Norge lever i dag ca 27 000 kvinner med en brystkreftdiagnose. Psykologisk rammes kvinner som får en brystkreftdiagnose dobbelt; pga usikkerheten om spredning, lidelse og død, og problematikken omkring utseende og kvinnelighet. I tillegg må enkelte ta stilling til om de skal beholde eller fjerne brystet. Selv om flere pasienter vil erkjenne muligheten for å bli helbredet, vil de leve med fysiske forandringer, frykt, usikkerhet i mange år og enkelte vil utvikle følelsesmessig sykelighet, samt dårligere livskvalitet. For å kunne hjelpe disse kvinnene best mulig er det behov for å vite hvordan kvinner reagerer og mestrer å leve under og etter behandlingen for brystkreft. Videre er det behov for å kunne identifisere de kvinnene som har størst risiko for å utvikle følelsesmessig sykelighet.

Undersøkelsen har vist at om en er optimists eller pessimist har stor betydning for hvordan en reagerer og mestrer brystkreftdiagnose og behandlingen. Pessimisme var den faktoren som bidro mest til både angst og depresjon, ett år etter brystkreft operasjonen. Følelsemessig problemer var mer omfattende blant pessimistene både når de fikk diagnosen, under og etter behandling. I tillegg hadde de dårligere livskvalitet. En årsak synes å være at pessimistene forblir pessimistiske og reagerer med hjelpløshet/håpløshet uansett kreftens alvorlighetsgrad eller prognose.

Blant funnene var også at så mange som 34% av totalt 165 kvinner led av målbar angst etter at diagnosen er stilt, mot 26% året etter. Tilsvarende tall for depresjon er 12% og 9%. Kvinnene fikk redusert livskvalitet i forbindelsen med den akutte behandlingen, men ved ett års oppfølging var livskvaliteten minst like god som den generelle befolkningen på de fleste områder som inngikk i livskvalitetsmålingene. Det er også verdt å merke seg at nesten en tredjedel hadde problemer med seksuallivet ett år etter den kirurgiske behandlingen. I lys av at det i Norge oppmuntres til aktiv pasient deltagelse er det interessant å merke seg at 27% av kvinnene, som fra et medisinsk ståsted kunne bestemme, ikke ville delta i beslutningen om å fjerne eller beholde brystet.

Avhandlingen viser at det er rom for forbedringer i behandling og omsorg av brystkreftpasienter. Den viser at helsepersonell allerede ved diagnose øyeblikket har muligheten til å identifiserer kvinner som er i risikogruppen for å utvikle følelsesmessige problemer og få dårligere livskvalitet. Funnene vil bli brukt til å etablere bedre behandling, informasjon og omsorg til denne pasient gruppen.