Faglige interesser
- Førsteamanuensis, Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap (2018 -)
- Postdoc, Kreftregisteret (2017-)
- Helsefaglig rådgiver Nord-Aurdal kommune (2016-2017)
- Stipendiat, Helsetjenesteforskning, Ahus (UiO) (2010 – 2016)
- Praktisk pedagogisk utdanning, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, UiO (2010)
- Mastergrad i sosiologi, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiO (2009)
Verv
- Medlem av Kvalitetssikringsutvalget ved Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap, UiO (2019 -)
Emneord:
pårørende,
Helsetjenester,
Kronisk sykdom,
screening,
Sosial ulikhet,
Sosiologi,
Kvalitativ metode,
kjønn og helse
Publikasjoner
-
-
-
Aasbø, Gunvor; Hansen, Bo Lars Thorvald Terning; Waller, Jo; Nygård, Mari & Solbrække, Kari Nyheim
(2023).
Unpacking the Lay Epidemiology of Cervical Cancer: A Focus Group Study on the Perceptions of Cervical Cancer and Its Prevention among Women Late for Screening in Norway.
Healthcare.
ISSN 2227-9032.
11(10).
doi:
10.3390/healthcare11101441.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Knauss, Tara; Hansen, Bo Lars Thorvald Terning; Pedersen, Kine; Aasbø, Gunvor; Kunst, Natalia & Burger, Emily Annika
(2022).
The cost-effectiveness of opt-in and send-to-all HPV self-sampling among long-term non-attenders to cervical cancer screening in Norway: The Equalscreen randomized controlled trial.
Gynecologic Oncology.
ISSN 0090-8258.
168,
s. 39–47.
doi:
10.1016/j.ygyno.2022.10.027.
-
Aasbø, Gunvor; Trope, Ameli; Nygård, Mari; Christiansen, Irene Kraus; Baasland, Ingrid & Iversen, Grete Alræk
[Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen]
(2022).
HPV self-sampling among long-term non-attenders to cervical cancer screening in Norway: a pragmatic randomised controlled trial.
British Journal of Cancer.
ISSN 0007-0920.
127(10),
s. 1816–1826.
doi:
10.1038/s41416-022-01954-9.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Background
Cervical cancer screening participation is suboptimal in most settings. We assessed whether human papillomavirus (HPV) self-sampling may increase screening participation among long-term non-attenders in Norway.
Methods
A pragmatic randomised controlled trial with participation as the primary outcome was initiated in the national cervical screening programme in March 2019. A random sample of 6000 women aged 35–69 years who had not attended screening for at least 10 years were randomised 1:1:1 to receive either (i) a reminder to attend regular screening (control), (ii) an offer to order a self-sampling kit (opt-in) for HPV testing or (iii) a self-sampling kit unsolicited (send-to-all) for HPV testing.
Results
Total participation was 4.8%, 17.0% and 27.7% among control, opt-in and send-to-all (P < 0.0001; participation difference (%) send-to-all vs. control: 22.9 (95%CI: 20.7, 25.2); opt-in vs. control: 12.3 (95%CI: 10.3, 14.2); send-to-all vs. opt-in: 10.7 (95% CI: 8.0, 13.3)). High-risk HPV was detected in 11.5% of self-samples and 9.2% of clinician-collected samples (P = 0.40). Most women (92.5%) who returned a positive self-sample attended the clinic for triage testing. Of the 933 women screened, 33 (3.5%) had CIN2 + (1.1%, 3.7%, 3.8% among control, opt-in, and send-to-all, respectively), and 11 (1.2%) had cervical cancer (0%, 1.2%, 1.3% among control, opt-in, send-to-all, respectively).
Conclusion
Opt-in and send-to-all self-sampling increased screening participation among long-term, higher-risk non-attenders.
-
Rivedal, Sunniva; Bondevik, Hilde; Thoresen, Lisbeth & Aasbø, Gunvor
(2022).
Den sensitiverte kroppen: en fenomenologisk studie av småbarnsmødres omsorgserfaringer og helse.
Tidsskrift for kjønnsforskning.
ISSN 0809-6341.
s. 20–33.
doi:
10.18261/tfk.46.1.3.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Aasbø, Gunvor; Solbrække, Kari Nyheim; Waller, Jo; Trope, Ameli; Nygård, Mari & Hansen, Bo Terning
(2019).
Perspectives of non-attenders for cervical cancer screening in Norway: a qualitative focus group study.
BMJ Open.
ISSN 2044-6055.
9(8).
doi:
10.1136/bmjopen-2019-029505.
-
Aasbø, Gunvor; Kristvik, Ellen Elisabeth; Solbrække, Kari Nyheim & Werner, Anne
(2018).
Searching for ‘transformative moments’: a qualitative study of nurses’ work during home visits to COPD patients and their caregivers in Norway.
Nursing Open.
ISSN 2054-1058.
doi:
10.1002/nop2.209.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Aasbø, Gunvor; Rugkåsa, Jorun; Solbrække, Kari Nyheim & Werner, Anne
(2017).
Negotiating the care-giving role: family members`experience during critical exacerbation of COPD in Norway.
Health and Social Care in the Community.
ISSN 0966-0410.
25(2),
s. 612–620.
doi:
10.1111/hsc.12350.
-
Aasbø, Gunvor; Solbrække, Kari Nyheim; Kristvik, Ellen Elisabeth & Werner, Anne
(2016).
Between disruption and continuity: challenges in maintaining the ‘biographical we’ when caring for a partner with a severe, chronic illness.
Sociology of Health and Illness.
ISSN 0141-9889.
38(5),
s. 782–796.
doi:
10.1111/1467-9566.12396.
Se alle arbeider i Cristin
-
Dahl-Michelsen, Tone; Sekse, Ragnhild Johanne Tveit; Aasbø, Gunvor & Solbrække, Kari Nyheim
(2023).
Hvor skarpt bør vi skille mellom kvinnehelse og mannshelse?
dagensmedisin.no.
-
Aasbø, Gunvor & Solbrække, Kari Nyheim
(2019).
Rationalities of postponing screening: women’s interpretations of cancer risks and prevention.
-
Aasbø, Gunvor; Kristvik, Ellen Elisabeth & Werner, Anne
(2012).
Invisible work: Experiences of family caregivers for chronically ill lung patients. .
-
Groeneveld, linn; Engesæter, Birgit; Aasbø, Gunvor; Hansen, Mona; Christiansen, Irene Kraus & Berland, Jannicke
[Vis alle 14 forfattere av denne artikkelen]
(2021).
Prosjektforslag hjemmetest: Implementering av hjemmeprøvetaking i Livmorhalsprogrammet.
Kreftregisteret - Institutt for populasjonsbasert kreftforskning.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Effektiv forebygging av livmorhalskreft fordrer at kvinner deltar i Livmorhalsprogrammet som anbefalt. I dag er deltakelsen på 71%, mens anbefalt deltakelse er minimum 80% ifølge internasjonale retningslinjer. Over halvparten av livmorhalskrefttilfellene diagnostisert i Norge er blant kvinner som ikke har tatt livmorhalsprøver som anbefalt. I tillegg får de som aldri eller sjelden screener seg, oftere påvist livmorhalskreft på et høyere stadium enn de som screener seg som anbefalt. En ny norsk studie viser at tilbud om hjemmetest til denne gruppen avdekker et betydelig antall forstadier til kreft og kreft som ikke ville blitt avdekket ved ordinær påminnelse om å ta screeningprøve hos lege. Både internasjonale og norske studier har vist at man på en kostnadseffektiv måte kan oppnå en betydelig forbedret deltakelse i screeningprogrammet blant kvinner dersom de får tilbud om hjemme-prøvetaking
(= hjemmetest). Helsedirektoratet har bedt Kreftregisteret om å utrede hjemmetest som et tiltak for å øke deltakelsen
i Livmorhalsprogrammet blant kvinner som ikke har møtt til screening på mer enn ti år. Forslaget skulle også
inkludere bruk av hjemmetest for kvinner som ikke har tatt livmorhalsprøve på grunn av covid-19 pandemien, og
eventuelle andre grupper.
Denne rapporten skisserer hvordan hjemmetest kan innføres i Livmorhalsprogrammet. Anbefalt strategi er å gi
tilbud om hjemmetest til tre grupper. Den første gruppen er kvinner med betydelig økt risiko for alvorlige celleforandringer
i livmorhalsen på grunn av manglende deltakelse over lengre tid. Spesifikt anbefales det at kvinner uten
registrert livmorhalsprøve i løpet av ti år eller mer får hjemmetest tilsendt i posten (opt-out). Den andre gruppen er
kvinner uten registrert livmorhalsprøve de siste åtte eller ni år, denne gruppen anbefales å få mulighet til å bestille
hjemmetest (opt-in). Den siste gruppen er kvinner som av fysiske eller psykiske årsaker vegrer seg for å ta en
livmorhalsprøve hos legen. Det planlegges at disse kvinnene får tilbud om hjemmetest via lege. Hjemmetesting er
enda mer aktuelt nå på grunn av covid-19 pandemien. Normalt registrerer Livmorhalsprogrammet cirka 450 000
prøver per år. Grove estimater viser at det ble registrert 50 000 færre livmorhalsprøver enn forventet i 2020. En
ny smittebølge av covid-19 i november 2020, som førte til en ny sosial nedstenging av samfunnet i Oslo-regionen i
januar 2021, ser også ut til å ha påvirket antall registrerte prøver i januar 2021.
Hjemmetest i seg selv er et mer kostnadseffektivt alternativ enn legetatt prøve, ettersom helsepersonell ikke
involveres i selve prøvetakingen. De helseøkonomiske modellene inkludert i rapporten viser at tilbud om hjemmetest
gir en helsegevinst ved at andelen kvinner som deltar i screeningprogrammet vil øke, og dermed reduseres deres
livstidsrisiko for å utvikle livmorhalskreft. Økt deltakelse vil imidlertid medføre en økt kostnad for screeningvirksomheten, men for samfunnet som en helhet vil det være lønnsomt. Dette tilbudet vil resultere i samfunnsmessige besparelser fordi færre kvinner vil måtte behandles for livmorhalskreft. Kvinner som rammes av livmorhalskreft
får økte kvalitetsjusterte leveår (på engelsk: quality-adjusted life years -QALYs). I vår forenklede modell-baserte
analyse ble det estimert at opt-out hjemmetesting, sammenlignet med påminnelsesbrev, kunne gi mer enn 1 365
ekstra (diskontert) QALYs blant de 217 000 kvinnene som kvalifiserer til hjemmetest i løpet av fem år. Dette er
langt flere QALYs enn de 155 som behøves for å være kostnadseffektiv, gitt at myndighetenes betalingsvillighet for
et ekstra leveår er 385 000 kroner. Samlet viser også beregningsmodellene som er gjennomført, at kostnaden per
tilfelle av alvorlige celleforandringer som oppdages, er lavere ved hjemmetest sammenlignet med vanlig påminnelse
og prøvetaking hos lege.
Se alle arbeider i Cristin
Publisert
21. jan. 2019 16:14
- Sist endret
21. feb. 2022 10:17