Helena Niemi Eide

• Magnus, Maria Christine; Eide, Helena Niemi; Burgner, David P.; Stephansson, Olof & Håberg, Siri Eldevik (2026). Prenatal COVID-19 Exposure and Neurodevelopmental and Neurological Disorders in Children. JAMA Network Open. 9(9), s. 1–14. doi: 10.1001/jamanetworkopen.2026.31847. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Importance: Previous studies suggest that children exposed to COVID-19 during pregnancy may have an increased risk of neurodevelopmental disorders. However, these studies had limited follow-up periods and primarily evaluated broad neurodevelopmental concerns. Objective: To examine whether exposure to maternal COVID-19 during pregnancy is associated with an increased risk of neurodevelopmental or neurological disorders among offspring. Design, Setting, and Participants: This cohort study was conducted between November 2025 and February 2026. The sample included all children born in Norway between March 1, 2020, and December 31, 2023, with 22 completed gestational weeks and a birth weight greater than 500 g. Data were obtained from national registries, including maternal background characteristics from Statistics Norway, birth characteristics from the Medical Birth Registry of Norway, prenatal exposure to COVID-19 from the Norwegian Surveillance System for Communicable Diseases, and neurodevelopmental and neurological disorders from the Norwegian Patient Registry. Exposure: Maternal COVID-19 during pregnancy, which was defined as a positive PCR result for SARS-CoV-2 infection between conception (date of birth minus the gestational duration in days) and the date of delivery. Main Outcomes and Measures: The 8 outcomes of interest were any neurodevelopmental disorders, pervasive neurodevelopmental disorders (autism), developmental speech or language disorders, developmental motor disorders, intellectual disorders, any neurological disorders, epilepsy, and sensory impairments. Diagnoses of neurodevelopmental disorders, neurological disorders, and sensory impairments were registered in the national patient registries. Risks were evaluated using Cox proportional hazards regression. Results: Among the 204 663 children (104 728 males [51.2%]) included in this study, 16 325 (8.0%) were exposed to maternal COVID-19 during pregnancy. Exposed children did not have increased risk of any neurodevelopmental disorders (adjusted hazard ratio [AHR], 0.97; 95% CI, 0.88-1.08), pervasive neurodevelopment disorders (AHR, 0.88; 95% CI, 0.67-1.15), developmental speech or language disorders (AHR 1.13; 95% CI, 0.80-1.59), developmental motor disorders (AHR, 0.83; 95% CI, 0.44-1.56), intellectual disorders (AHR, 1.19; 95% CI, 0.65-2.19), any neurological disorders (AHR, 0.97; 95% CI, 0.88-1.07), epilepsy (AHR, 1.14; 95% CI, 0.87-1.48), or sensory impairments (AHR, 1.09; 95% CI, 0.92-1.30). These findings were mostly robust across sensitivity analyses and did not vary according to trimester of exposure or the dominant circulating SARS-CoV-2 variant. The exception was an increased risk of speech or language disorders among exposed children, excluding children born after March 1, 2022 (AHR, 2.22; 95% CI, 1.44-3.41); this sensitivity analysis was performed to limit misclassification due to reduced availability of SARS-CoV-2 testing. Conclusions and Relevance: In this population-based cohort study, children exposed to maternal COVID-19 prenatally did not show an increased risk of neurodevelopmental disorders, aside from an increased risk of speech or language disorders among those exposed in the early phase of the pandemic. These findings should be replicated in other populations and settings.

• Eide, Helena Niemi; Håberg, Siri Eldevik; Næss, Øyvind Erik; Stephansson, Olof & Magnus, Maria Christine (2026). COVID-19 mRNA Vaccination in Pregnancy and Risk of Infection in Early Childhood. Pediatrics. ISSN 0031-4005. 157(4), s. 1–9. doi: 10.1542/peds.2025-073661. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  OBJECTIVE To examine associations between COVID-19 vaccination during pregnancy and the risk of various infections in early childhood. METHODS We conducted a nationwide, register-based cohort study comprising all live-born infants in Norway between March 2021 and December 2023 with follow-up through 2023. We used Cox regression to estimate hazard ratios for infections diagnosed in primary or specialist health care. Separate analyses were performed for specific infections, including COVID-19. RESULTS Among 146 031 infants born in Norway in the study period, 37 013 (25%) were exposed to COVID-19 vaccination in pregnancy. There was no difference in the overall risk of any infection registered in specialist care among offspring exposed to maternal vaccination (adjusted hazard ratio [HR], 0.99; 95% CI, 0.95–1.03). A slightly increased risk of being registered with any infection in primary care was observed among exposed offspring (adjusted HR, 1.05; 95% CI, 1.03–1.07), which was fully attenuated after excluding children of mothers who remained unvaccinated at the end of follow-up. The offspring’s protection against COVID-19 decreased over time, and the adjusted HRs for hospital contact were 0.48 for the first 2 months (95% CI, 0.40–0.56), 0.76 at 3 to 5 months (95% CI, 0.60–0.98), 1.13 at 6 to 11 months (95% CI, 0.82–1.56), and 1.14 after 12 months (95% CI, 0.72–1.79). No notable difference in the risk of hospital contacts for infections other than COVID-19 was observed. CONCLUSION COVID-19 vaccination during pregnancy protects the offspring against hospital contact for COVID-19 during the first 6 months of life. No apparent effect was observed for other infections.

• Sentamilvannan, Madhumitha; Al-Dekany, Abir; Eide, Helena Niemi & Lie, Anne Kveim (2024). Vaksinenøling under koronapandemien blant unge med etnisk minoritetsbakgrunn i Oslo øst – en kvalitativ studie. Tidsskrift for Den norske legeforening (Tidsskriftet). ISSN 0029-2001. 144(5). doi: 10.4045/tidsskr.23.0690. Fulltekst i vitenarkiv
• Magnus, Maria Christine; Caspersen, Ida Henriette; Wensaas, Knut-Arne; Eide, Helena Niemi; Örtqvist, Anne K. & Oakley, Laura L. [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2024). Covid-19 vaccination and menstrual bleeding disturbances among women of fertile age: a Norwegian registry study. European Journal of Epidemiology (EJE). ISSN 0393-2990. 39, s. 1127–2238. doi: 10.1007/s10654-024-01170-0. Fulltekst i vitenarkiv
• Nystad, Wenche; Hjellvik, Vidar; Larsen, Inger Kristin; Ariansen, Inger Kristine Holtermann; Helland, Eyvind & Johansen, Knut Ivar [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2020). Underlying conditions in adults with COVID-19. Tidsskrift for Den norske legeforening (Tidsskriftet). ISSN 0029-2001. doi: 10.4045/tidsskr.20.0512. Fulltekst i vitenarkiv
• Gulseth, Hanne Løvdal; Helland, Eyvind; Johansen, Knut Ivar; Gravningen, Kirsten Midttun; Eide, Helena Niemi & Håberg, Siri Eldevik [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2020). Dødsfall etter påvist SARS-CoV-2 i Norge. Tidsskrift for Den norske legeforening (Tidsskriftet). ISSN 0029-2001. doi: 10.4045/tidsskr.20.0693. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Eide, Helena Niemi (2026). COVID vaccines during pregnancy protect newborns for 5 months, study finds : NPR. [Internet]. NPR. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  A 3-year study published in Pediatrics examined newborns in Norway. It found a clear benefit for the baby when mom gets a COVID vaccination during pregnancy.

• Eide, Helena Niemi (2026). COVID Shots in Pregnancy Protect Infants’ First 6 Months. [Internet]. Medscape. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The research adds important evidence for clinicians counseling pregnant patients.

• Lyngstad, Trude Marie; Lange, Heidi; Brandal, Lin T.; Astrup, Elisabeth; Johansen, Tone Kristin Bjordal & Lund, Hilde Marie [Vis alle 22 forfattere av denne artikkelen] (2026). Årsrapport 2025. Overvåkning av infeksjonssykdommer som smitter fra mat, vann og dyr, inkludert vektorbårne sykdommer. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I 2025 var campylobacteriose den mest utbredte meldingspliktige infeksjonssykdommen som smitter via mat, vann og dyr i Norge, med 3 308 meldte tilfeller. Antallet lå på nivå med de foregående årene, men under nivået før covid-19-pandemien. Sykdommen viste, som tidligere, et tydelig sesongmønster med flest meldte tilfeller om sommeren, og omtrent halvparten var smittet i Norge. I 2025 ble det meldt 43 tilfeller av listeriose, det høyeste antallet som er registrert i Norge. Alle pasientene ble innlagt på sykehus, og sykdommen rammet hovedsakelig eldre og andre sårbare grupper. De fleste tilfellene var smittet i Norge. Utviklingen samsvarer med trender som også er beskrevet i europeiske overvåkingsdata, og vurderes i sammenheng med blant annet demografiske endringer og endrede matvaner. Antallet meldte tilfeller av cryptosporidiose varierer noe fra år til år, men trenden er økende. I 2025 ble det meldt 631 tilfeller, det høyeste årstallet siden sykdommen ble meldingspliktig. Flertallet av tilfellene med kjent smittested var smittet i Norge. Utviklingen må tolkes i lys av økt testaktivitet og mer utbredt bruk av PCR- og screeningpaneler, men det har trolig også vært en reell økning i antall tilfeller. Det ble meldt om 861 personer med salmonellose. Dette er lavere enn i 2024, hvor vi hadde et stort Salmonella-utbrudd, men på et nivå som nærmer seg tiden før pandemien. Over 60 % av tilfellene er smittet i utlandet og det ble meldt flest tilfeller om sommeren og tidlig høst. For enterohemoragisk E. coli (EHEC) ble det meldt 618 tilfeller. Andelen tilfeller med høyvirulente og mistenkt høyvirulente EHEC var stabil sammenliknet med tidligere år, og det ble meldt tolv tilfeller av hemolytisk-uremisk syndrom (HUS). I 2025 var det to større utbrudd, henholdsvis hepatitt A knyttet til en restaurant i Oslo og tularemi i forbindelse med et orienteringsløp i Akershus. Blant de vektorbårne sykdommene var det meldt flest tilfeller av Lyme borreliose (715 tilfeller) og skogflåttencefalitt (TBE) (96 tilfeller). Forekomsten av Lyme borreliose og skogflåttencefalitt har vært jevnt økende over flere år, og de fleste er smittet i Norge. Antall tilfeller av importerte vektorbårne sykdommer som malaria (57 tilfeller) og denguefeber (60 tilfeller) varierer fra år til år, i hovedsak påvirket av reiseaktivitet og global sykdomsforekomst. Samlet beskriver rapporten et smittebilde der enkelte sykdommer dominerer i antall meldte tilfeller, andre kjennetegnes av høy alvorlighet per tilfelle, og noen viser endringer over tid. Dette understreker behovet for videre systematisk overvåking for å kunne følge utviklingen og identifisere relevante endringer i smittebildet.

• Magnus, Maria Christine; Gjessing, Håkon K.; Eide, Helena Niemi; Wilcox, Allen J.; Fell, Deshayne B. & Håberg, Siri Eldevik (2021). Covid-19 vaccination during pregnancy and first-trimester miscarriage. New England Journal of Medicine. ISSN 0028-4793. 385(21), s. 2008–2010. doi: 10.1056/NEJMc2114466. Fulltekst i vitenarkiv
• Myrtveit, Solbjørg Makalani & Eide, Helena Niemi (2015). Plans for validating the Norwegian Cause of Death Registry. Fulltekst i vitenarkiv
• Lyngstad, Trude Marie; Lange, Heidi; Brandal, Lin T.; Astrup, Elisabeth; Eide, Helena Niemi & Johansen, Tone Kristin Bjordal [Vis alle 19 forfattere av denne artikkelen] (2022). Årsrapport 2021. Overvåkning av sykdommer som smitter fra mat, vann og dyr, inkludert vektorbårne sykdommer. Folkehelseinstituttet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hovedbudskap I 2021 var det en nedgang for de fleste av infeksjonssykdommene som smitter fra mat, vann og dyr og er meldingspliktige til MSIS. Nedgangen skyldes sannsynligvis mindre reiseaktivitet og omfattende smitteverntiltak i samfunnet som følge av covid-19 pandemien. Som tidligere år er det campylobacteriose som har det høyeste antallet meldte tilfeller etterfulgt av EHEC-infeksjon og salmonellose. Blant vektorbårne sykdommer var det størst økning for skogflåttencefalitt, og den økende trenden for Lyme borreliose som vi har sett siden 2015, fortsatte i 2021. Både skogflåttencefalitt og Lyme borreliose skyldes hovedsakelig smitte i Norge. Covid-19 pandemien har gjort det vanskelig å tolke trender for flere av de infeksjonssykdommene som smitter fra mat, vann og dyr og er meldingspliktige til MSIS. Som tidligere år er det campylobacteriose som har det desidert høyeste antallet meldte tilfeller (2055 tilfeller i 2021). Andel tilfeller smittet i utlandet var kun 11 % i 2021 og 2020 sammenlignet med årene før covid-19 pandemien (2017-2019), hvor andelen smittet i utlandet utgjorde omtrent halvparten av tilfellene. For salmonellose var antall meldte tilfeller i 2021 (390 tilfeller) og 2020 (440 tilfeller) mer enn halvert sammenlignet med årene før pandemien. Nedgangen skyldes først og fremst færre tilfeller smittet i utlandet, antakeligvis på grunn av mindre reiseaktivitet. Det var en økning i andelen sykehusinnlagte blant annet for campylobacteriose og salmonellose. En mulig forklaring kan være at færre oppsøkte lege på grunn av covid-19 pandemien, slik at det kun var de med de alvorligste/ langvarige symptomer som ble diagnostisert. I 2021 ble det meldt 438 tilfeller av EHEC-infeksjon, en økning fra 2020 (331 tilfeller). Antall meldte tilfeller er fortsatt lavere enn før covid-19 pandemien. Andelen EHEC-tilfeller klassifisert som høyvirulent og mistenkt høyvirulent i 2021 var sammenliknbart med 2020 (40 %) og er lavere enn årene før covid-19 pandemien (50 %). Antallet meldte tilfeller av cryptosporidiose (355 tilfeller) gikk ned i 2021 og er omtrent på samme nivå som årene før toppåret 2020. Både i 2020 og 2021 har imidlertid antallet innenlandssmittede økt sammenliknet med tidligere år. I 2020 og 2021 ble det rapportert i underkant av 100 tilfeller av tularemi (harepest). Det er lavere enn toppåret 2019 (183 tilfeller). Det er forventet å se årlig variasjon i antall tilfeller med tularemi. De vanligste smittekildene i 2021 rapporteres å være kontakt med smittede dyr, inntak av kontaminert vann og inhalasjon av støv forurenset med f.eks. gnageravføring og insekt-/ flåttbitt. Det var en økning av antall tilfeller av nephropathia epidemica (musepest) i 2021 sammenlignet med perioden 2015-2020. Det ble meldt nesten like mange tilfeller (38 tilfeller) som i toppåret 2014. Det er kjent at antallet tilfeller kan variere en del fra år til år, trolig relatert til endringer i bestanden av klatremus. Blant vektorbårne sykdommer var det størst økning for skogflåttencefalitt (71 tilfeller i 2021). Antall tilfeller økte med omtrent 70 % i 2021 sammenlignet med foregående år. Årsaken til denne økningen er trolig sammensatt av ulike faktorer slik som at flere har drevet med mer aktivt friluftsliv og dermed tilbrakt mer tid utendørs, gunstige klimaforhold (klimaendringer) og bestandsstørrelsen av smågnagerpopulasjonen. Også for Lyme borreliose (536 tilfeller i 2021) fortsatte den stigende trenden vi har sett siden 2015. Dette er en sykdom som også kan påvirkes av de samme faktorene som er nevnt under skogflåttencefalitt samt landskapsendringer og biodiversitet. For importsykdommen denguefeber har antall rapporterte tilfeller aldri vært så lavt som i 2021 (9 tilfeller). Dette skyldes mindre reiseaktivitet på grunn av covid-19 pandemien. Blant andre eksotiske vektorbårne sykdommer var det ingen meldte tilfeller av zikafeber, gulfeber, japansk encefalitt eller vestnilfeber i 2021.

• Indseth, Thor; Arnesen, Trude Margrete; Bjørbæk, Mona; Brekke, Jan-Paul; Duahle, Hodon & Elgersma, Ingeborg Hess [Vis alle 28 forfattere av denne artikkelen] (2021). Covid-19 blant innvandrere i Norge, vurdering av tiltak og erfaringer fra felt, delrapport 1. Folkehelseinstituttet. ISSN 9788284062198. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Pandemien har vært preget av stadige endringer i smittetrykk, kunnskapsnivå og tiltaksbyrde. Dette kapittelet forsøker å peke på noen overordnede læringspunkter fra analysene som er presentert senere i rapporten. Punktene må sees i lys av den til enhver tid gjeldende situasjonen. Det gjelder for eksempel forholdet mellom andelen vaksinerte, andelen med alvorlig forløp i form av innleggelser og død, andelen av testede som tester positivt, andelen bekreftet smittet, smittesituasjonen globalt og egenskaper ved og spredningen av eventuelle nye virusvarianter. I skrivende stund ansees utbrudd i den skala som kan gi kollaps av helsetjenesten i Norge som lite sannsynlig. Likevel kan det fortsatt komme nye bølger med nye virusvarianter. Vaksineutrullingen er i god gang, men leveranser kan bli forsinket. De fleste av vurderingene nedenfor er rettet mot eventuelle fremtidige hendelser i form av utbrudd i mer begrenset omfang eller en eventuelt en ny pandemi. Enkelte av læringspunktene kan også være overførbare til utrullingen av koronavaksinasjonsprogrammet eller helsefremmende arbeid overfor innvandrerbefolkningene i bredere forstand.

• Indseth, Thor; Fretheim, Atle; Ezzati, Rojan Tordhol; Gele, Abdi; Brekke, Jan-Paul & Elgersma, Ingeborg Hess [Vis alle 34 forfattere av denne artikkelen] (2021). Koronapandemien og innvandrerbefolkningene, vurderinger og erfaringer. Folkehelseinstituttet. ISSN 9788284062617. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Pandemien har rammet innvandrerbefolkningene i Norge hardt. I denne rapporten redegjør vi for hva vi vet om testing, smitte, sykehusinnleggelser og død som følge av pandemien, om hvordan smittevernsarbeidet og tiltak har blitt utformet og opplevd av målgruppene og om effekter av noen tiltak

• Lyngstad, Trude Marie; Astrup, Elisabeth; Brandal, Lin Cathrine T.; Eide, Helena Niemi; Feruglio, Siri Laura & Grøneng, Gry Marysol [Vis alle 16 forfattere av denne artikkelen] (2021). Årsrapport 2020. Overvåkning av infeksjonssykdommer som smitter fra mat, vann og dyr, inkludert vektorbårne sykdommer. Folkehelseinstituttet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I 2020 var det en nedgang for de aller fleste infeksjonssykdommer som smitter fra mat, vann og dyr og er meldingspliktige til MSIS. Størst nedgang så vi for campylobacteriose, salmonellose, EHEC, hepatitt A, legionellose og giardiasis. Nedgangen skyldes hovedsakelig langt færre utenlandssmittede, men også smitteverntiltak i samfunnet som følge av covid-19-pandemien har sannsynligvis hatt betydning. Samtidig med nedgangen i antall tilfeller smittet i utlandet var det en økning i antall innenlandssmittede for blant annet cryptosporidiose, campylobacteriose og yersiniose. Det totale antallet meldte tilfeller av vektorbårne sykdommer gikk ned i 2020 sammenlignet med 2019. Det var færre meldte tilfeller av malaria og denguefeber, antall meldte tilfeller med Lyme borreliose var relativt stabilt sammenlignet med de forutgående årene, mens det var en økning i antall meldte tilfeller av skogflåttencefalitt. Selv om antall meldte tilfeller av campylobacteriose gikk ned totalt sett, økte antall innenlandssmittede sammenliknet med tidligere år. Også andelen innlagt på sykehus økte i 2020. En mulig forklaring kan være at færre oppsøkte lege på grunn av covid-19 pandemien, slik at kun de med de alvorligste/ langvarige symptomer ble diagnostisert. Antall innenlandssmittede for Cryptosporidium økte i 2020. En del av forklaringen for økningen vi ser i innenlandssmitte for både Campylobacter og Cryptosporidium kan være at mange tilbragte sommeren 2020 i Norge og i norsk natur på grunn av reiserestriksjoner i forbindelse med covid-19 pandemien. Dette kan ha økt bruken av vann med dårlig kvalitet i utmark og på hytter, samt gitt økt kontakt med husdyr som kyr, kalver, lam og killinger. Av det totale antallet EHEC tilfeller i 2020 ble 25 % og 15 % klassifisert henholdsvis som mistenkt høyvirulent og høyvirulente EHEC, mens 60 % ble klassifisert med lavvirulente varianter av EHEC. Andelen EHEC-tilfeller klassifisert som høyvirulent og mistenkt høyvirulent gikk ned i 2020 (40 %) sammenliknet med 2019 (49 %). I toppåret 2019 ble det meldt om 183 tilfeller med tularemi hvor de fleste ble smittet i august og insektstikk var rapportert som vanligste smittevei. I 2020 var det et mer typisk bilde for tularemi, både når det gjelder antall tilfeller (99) og med flest tilfeller rapportert i høstmånedene. Mistenkt smittekilde var oftest kontakt med smittet hare eller insekt, etterfulgt av vann fra naturen og inhalasjon av støv med f.eks. gnageravføring. Det totale antallet meldte tilfeller av vektorbårne sykdommer gikk ned i 2020 sammenlignet med 2019. Antall meldte tilfeller av malaria og denguefeber var langt lavere i 2020 sammenlignet med 2019 (-76 % og -74 %). Nedgangen skyldes mest sannsynlig mindre reiseaktivitet som følge av covid-19-pandemien. Blant andre eksotiske vektorbårne sykdommer var det ingen meldte tilfeller av zikafeber, gulfeber, Japansk encefalitt eller vestnilfeber i 2020. Antall meldte tilfeller med Lyme borreliose var relativt stabilt sammenlignet med de forutgående årene, mens det var en økning i antall meldte tilfeller av skogflåttencefalitt. Antallet meldte tilfeller av skogflåttencefalitt for 2018, 2019 og 2020 representerer en økning sammenlignet med forutgående år, og antall meldte tilfeller i 2020 representerer en foreløpig topp i antall registrerte tilfeller.

• Lyngstad, Trude Marie; Astrup, Elisabeth; Brandal, Lin T.; Eide, Helena Niemi; Feruglio, Siri Laura & Grøneng, Gry Marysol [Vis alle 14 forfattere av denne artikkelen] (2020). Årsrapport 2019. Overvåkning av sykdommer som smitter fra mat, vann og dyr, inkludert vektorbårne sykdommer. Folkehelseinstituttet. Fulltekst i vitenarkiv
• Brandt, Linn; Ebbing, Marta; Hagen, Elisabeth; Eide, Helena Niemi & Stensland, Eva (2017). Kartlegging av variabler i nasjonale helseregistre. Nasjonalt helseregisterprosjekt og «Health Registries for Research» April 2017. Folkehelseinstituttet. ISSN 9788280828385. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Helse- og omsorgsdepartementet etablerte Nasjonalt helseregisterprosjekt høsten 2011. Prosjektet er forankret i den ti-årige strategien for modernisering og samordning av nasjonale helseregistre1 som ble vedtatt av Regjeringen våren 20112. Formålet med Nasjonalt helseregisterprosjekt er bedre utnyttelse, bedre kvalitet og enda sikrere håndtering av de nasjonale helseregistrene. Gode helseregistre er viktige i planlegging av helsetjenester og kvalitetsforbedring, i beredskapsarbeid, samt for å kunne følge med på befolkningens helse. Nasjonalt helseregisterprosjekt omfatter de sentrale (lovbestemte) helseregistrene og nasjonale medisinske kvalitetsregistrene. Prosjektet ledes av Helse- og omsorgsdepartementet. Folkehelseinstituttet og Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) er sekretariat for prosjektet. <p> <p><i>Visjonen er at vi i 2020 skal ha fortløpende oppdatert, pålitelig og personvernmessig sikker kunnskap om kvalitet på behandling og befolkningens helsetilstand.</i><p> <p>Denne rapporten er bestilt av Folkehelseinstituttet som sekretariat for Nasjonalt helseregisterprosjekt. <p> <p>Kartleggingsarbeidet som ligger til grunn for rapporten ble også finansiert av arbeidspakke 1 i «Health Registries for Research (HRR)» prosjektet, som er pågående i Folkehelseinstituttet3. <p> <p>Arbeidet ble avsluttet 28. februar 2017, dvs. etter at Nasjonalt helseregisterprosjekt ble avviklet, og midt i prosjektperioden til HRR. Vi antar rapporten vil bli nyttig for det videre arbeidet i HRR og i Helsedataprogrammet4 som er etablert i Direktoratet for e-helse fra mars 2017.

Se alle arbeider i NVA