Preben Sørheim

• Sørheim, Preben; Barra, Mathias; Norheim, Ole Frithjof; Gamlund, Espen & Solberg, Carl Tollef (2024). Premature Death as a Normative Concept. Health Care Analysis. ISSN 1065-3058. 32(2), s. 88–105. doi: 10.1007/s10728-023-00471-x. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The practical goal of preventing premature death seems uncontroversial. But the term ‘premature death’ is vague with several, sometimes conflicting definitions. This ambiguity results in several conceptions with which not all will agree. Moreover, the normative rationale behind the goal of preventing premature deaths is masked by the operational definition of existing measures. In this article, we argue that ‘prema- ture death’ should be recognized as a normative concept. We propose that normative theories should be used to justify measures of premature death to provide them with normative validity and public legitimacy.

• Solberg, Carl Tollef; Sørheim, Preben; Muller, Karl Erik; Gamlund, Espen; Norheim, Ole Frithjof & Barra, Mathias (2020). The devils in the DALY: Prevailing evaluative assumptions. Public Health Ethics. ISSN 1754-9973. 13(3), s. 259–274. doi: 10.1093/phe/phaa030. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In recent years, it has become commonplace among the Global Burden of Disease (GBD) study authors to regard the disability-adjusted life year (DALY) primarily as a descriptive health metric. During the first phase of the GBD (1990–1996), it was widely acknowledged that the DALY had built-in evaluative assumptions. However, from the publication of the 2010 GBD and onwards, two central evaluative practices—time discounting and age-weighting—have been omitted from the DALY model. After this substantial revision, the emerging view now appears to be that the DALY is primarily a descriptive measure. Our aim in this article is to argue that the DALY, despite changes, remains largely evaluative. Our analysis focuses on the understanding of the DALY by comparing the DALY as a measure of disease burden in the two most significant phases of GBD publications, from their beginning (1990–1996) to the most recent releases (2010–2017). We identify numerous assumptions underlying the DALY and group them as descriptive or evaluative. We conclude that while the DALY model arguably has become more descriptive, it remains, by necessity, largely evaluative.

• Pedersen, Jørgen & Sørheim, Preben (2020). Reform av formuesskatten. Norsk filosofisk tidsskrift. ISSN 0029-1943. 55(02-03), s. 141–156. doi: 10.18261/issn.1504-2901-2020-02-03-05. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen forsøker vi å vise hva politisk filosofi kan bidra med i diskusjonen om formuesskatt. Først gir vi et prinsipielt forsvar for formuesskatten. Her kombinerer vi innsikter fra John Rawls og Thomas Piketty. Vi viser at prinsippet om demokratisk likhet og prinsippet om betalingsevne kan brukes som begrunnelse for formuesskatten. Deretter diskuterer vi de viktigste argumentene mot formuesskatt. Til slutt tar vi til orde for en reformert formuesskatt med betydelig høyere bunnfradrag og progressive satser sammenlignet med det vi har i Norge i dag.

• Solberg, Carl Tollef; Sørheim, Preben & Gamlund, Espen (2016). En tapt fremtid : den filosofiske debatten om døden som et onde. Arr - Idéhistorisk tidsskrift. ISSN 0802-7005. 28(2), s. 3–15. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Solberg, Carl Tollef; Sørheim, Preben; Norheim, Ole Frithjof & Barra, Georg Mathias Honore (2020). Helseprioriteringer under en pandemi. Agenda Magasin. Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef; Sørheim, Preben; Norheim, Ole Frithjof & Barra, Georg Mathias Honore (2020). Helseprioriteringer under en pandemi. Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef & Sørheim, Preben (2019). The Devils in the DALY: A Review of Prevailing Evaluative Assumptions. Fulltekst i vitenarkiv
• Sørheim, Preben (2019). Er norsk våpeneksport moralsk forsvarleg? Magasinet Motvind. 1(1), s. 45–47. Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef; Sørheim, Preben & Gamlund, Espen (2016). En tapt fremtid (reprint). Salongen – nettidsskrift for filosofi og idéhistorie. ISSN 2703-7053. Fulltekst i vitenarkiv
• Sæter, Oline; Sørheim, Preben & Solberg, Carl Tollef (2025). Beskyttelsesmekanismer i regulering av dødshjelp. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Sørheim, Preben; Solberg, Carl Tollef; Gamlund, Espen & Norheim, Ole Frithjof (2024). Valuing the Length of Lives in Public Health and Beyond. Universitetet i Bergen. ISSN 9788230866917. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne avhandlinga undersøker nokon normative problem som oppstår som følge av forskjellar i livslengder. Sjølv om personar i vår samtid lever lengre enn gong før i historia, er det framleis usikkert om ein gitt person faktisk får nyte eit langt liv. Enkelte livsløp er for korte i forhold til ein gitt standard. Desse forkorta livsløpa blir omfatta av omgrep som «prematur død» og «levetidsulikskap» and blir vanlegvis evaluert som noko negativt i ein normativ forstand. Til dømes tenker mange at premature dødsfall er eit vonde og at levetidsulikskap er urettferdig. Men den statistiske standarden som målar forkorta livsløp er konstruert på ein deskriptiv og tilfeldig måte. Når eit liv faktisk «kjem til kort» er det soleis uklart om ein slik negativ normativ evaluering er rettferdiggjort. Noko tilsvarande påverkar også det teoretiske grunnlaget for slike evalueringar. Den rimelegaste forklaring for kvifor premature dødsfall er eit vonde er at dei avdøde tapar velferd som dei elles ville hatt. Dette er den grunnleggande tanken bak tapsteorien, ein filosofiske teorien som er tiltenkt å understøtte vår negative normative evalueringar av forskjellar i livslengder. Ifølge ein ny kritikk kan ikkje tapsteorien brukast til å avgjere om eller i kva grad den avdøde tek skade av sitt dødsfall. Når ein person døyr prematurt er det soleis uklart om dei tok skade av det. I sum rettferdiggjer mangelen på praktisk og teoretisk klarheit om livsløp som fell til kort ein nyundersøking. Hovudmålsetninga til avhandlinga er å undersøke den normative verdien til forskjellar i livslengde. Dei underordna målsetningar er å (1) utarbeide ein filosofisk teori om korleis døden er eit vonde for avdøydde i praksis, og anvende denne over ulike samanhengar som, (2) policy-mål i initiativ innan global- og folkehelse, (3) den globale sjukdomsbyrde-studien, og (4) pensjonssystemet i velferdstatskapitalistiske regimer. Avhandlinga blir utgjort av fire artiklar, som samsvarar med desse underordna målsetningane, samt ei innleiing. I den første artikkelen forsvarar mine medforfattarar og eg tapsteorien mot kritikken om manglande praktisk nytte. Vi diskuterer dessutan korleis tapsteorien bør anvendast og reflekterer om synet sitt teoretiske og praktiske omfang. I den andre artikkelen lanserer mine medforfattarar og eg ein tolking av prematur død som eit normativt omgrep i tilknyting til global- og folkehelse-helseiniativ. Vi føreslår rettferdiggjeringar frå normative teoriar bør bidra i utviklinga av mål for prematur død. I den tredje artikkelen argumenterer eg og mine medforfattarar for at mål på den totale sjukdomsbyrden i den globale sjukdomsbyrde-studien er evaluative heller enn deskriptive, i motsetning til det arkitektane bak påstår. Særleg viktig er evaluative føresetnadar om «standard-levetid» for å modellere framtidig levetid som går tapt som følge av prematur død. Val mellom slike standardar er ein uunngåeleg verdibasert verksemd og den som påverkar sjukdomsbyrden mest. I den fjerde artikkelen føreslår eg ein normativ rettferdiggjering for å kompensere kortlevde pensjonistar innanfor pensjonssystemet. Eg argumenterer for at den egalitære tilnærminga til velferdsstaten – i det minste innanfor visse versjonar av velferdstatskapitalistiske regimer – kan akkommodere mitt føreslag og eg forsvarar den egalitære tilnærminga til velferdsstaten mot sin hovudrival. Sett i samanheng bidreg dei fire artiklane og innleiinga i avhandlinga til ein betre forståing av den normative verdien til forskjellar i livslengde i både teori og praksis. Vidare bidreg avhandlinga difor også til eksisterande teoretiske debattar, som om døden som eit vonde og folkehelseetikk, og til operasjonaliseringa av måleeiningar av prematur død og levetidsulikskap. Normative problem som følge av forskjellar i livslengder utgjer ei utfordring for fleire filosofiske teoriar og statistiske standardar for livsløp som fell til kort. Ved å oppfylle sine hovud- og delmålsetningar har denne avhandlinga forhåpentlegvis bidrege til å legge eit grunnlag for å takle denne utfordringa.

• Urnes, Nina Julia; Sørheim, Preben; Muller, Karl Erik & Solberg, Carl Tollef (2019). Mitigating antimicrobial resistance: Evaluating high-income countries’ responsibilities through the liability model and the social connection model. Universitetet i Bergen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Antimicrobial resistance (AMR) occurs when changes in the microorganisms diminish the ability of antimicrobials to treat infections. AMR is an increasing public health problem that ought to be mitigated in order to preserve the essential role of antimicrobials in modern medicine. Mitigation of AMR involves both securing rational use and ensuring access. In 2015, the World Health Organization (WHO) developed the Global Action Plan on Antimicrobial Resistance which recognises that even if nations have varying resources for mitigating AMR, the corresponding responsibilities are vaguely pronounced. The aim of this thesis is to explore whether high-income countries (HICs) ought to take a larger share of the responsibilities for mitigating AMR than low- and middle-income countries (LMICs). To do this, I apply the philosopher Iris Marion Young’s social connection model (SCM) for responsibility. By using a method called reflective equilibrium, I approach this issue by examining why the so-called traditional liability model for responsibility is less suited and how the SCM is more applicable for attributing responsibility for mitigating AMR. I argue that the SCM supports that HICs ought to take a larger share of the responsibility for mitigating AMR. In the end, I interpret the Global Action Plan on Antimicrobial Resistance in light of the SCM and find that it encourages a forward-looking approach and that the responsibility is shared, but the kinds and degrees are not explicitly pronounced. Finally, I conclude that HICs ought to take a larger responsibility for mitigating AMR.

• Sørheim, Preben; Gamlund, Espen & Solberg, Carl Tollef (2015). Antiepikuristiske essays. Ein kritisk undersøking av epikurisme om død, velferd og tid. Universitetet i Bergen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I oppgåva gjer eg eit forsøk på å sette samtidsdebatten om døden som eit vonde inn i ein større verditeoretisk og velferdsteoretisk samanheng. Eg ser særleg på implikasjonane av epikurismen om døden som eit vonde for velferdsteoriar, aggregasjon av velferdsverdiar og forholdet mellom velferd og tid. Desse implikasjonane blir kritisert for å vere inkonsistente og uplausible. I tillegg drøftar eg eit større sett av innvendingane mot epikurismen i litteraturen. Eg konkluderer med at epikurismen ikkje er eit plausibelt syn på døden som eit vonde. Oppgåva består av tre, relativt sjølvstendige essays. Det første essayet gir ein oversikt over debatten om døden som eit vonde, og drøftar dei mest lovande innvendingane mot epikurismen. Det andre essayet ser på epikurismens velferdsteoretiske implikasjonar. Det tredje essayet ser på epikurismens verditeoretiske implikasjonar.

Se alle arbeider i NVA