Kliniske etikk-komiteer i spesialisthelsetjenesten

Alle norske helseforetak skal ha en klinisk etikk-komite, populært kalt KEK. Senter for medisinsk etikk (SME) har ansvaret for nasjonal koordinering av disse. Her har vi samlet nyttige ressurser for ledere, sekretærer og medlemmer i KEK. 

I Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. heter det: 

§ 2-4 a. Helseforetaket skal opprette en klinisk etikkomité. Andre virksomheter som omfattes av denne loven, kan opprette en klinisk etikkomité.

Den kliniske etikkomiteen skal bidra til å øke helsepersonellets kompetanse i å identifisere, analysere og avklare etiske verdispørsmål i forbindelse med pasientbehandling og ved prioritering av ressurser. På forespørsel fra helsepersonell eller pasienter skal den kliniske etikkomiteen bistå med råd om hvordan konkrete etiske utfordringer ved behandlingen av den enkelte pasient kan løses. Pasientens nærmeste pårørende kan også be om bistand fra den kliniske etikkomiteen dersom dette antas å være i samsvar med pasientens ønske.

Den kliniske etikkomiteen skal være tverrfaglig sammensatt og ha medisinsk og helsefaglig kompetanse. Den kliniske etikkomiteen skal også ha brukerrepresentant. Komiteen skal så langt det er mulig, ha kompetanse i medisinsk etikk og helserett.

Den kliniske etikkomiteen skal utføre sine oppgaver uavhengig og selvstendig.

Manual

Det er viktig at arbeidet i komiteen følger en viss systematikk, og at gode rutiner og prosedyrer er på plass, særlig når medlemmer skiftes ut. Som supplement til lovteksten har vi derfor laget en veileder for komitearbeidet. Vi anbefaler alle nye KEK-medlemmer å ta seg tid til å se igjennom denne, samt å bruke den som et oppslagsverk når nye problemstilinger dukker opp.

Skjema for henvendelser til KEK

Den som ønsker å få en sak drøftet henvender seg gjerne først på telefon for å høre om saken virkelig er en KEK-sak. Her bør man presisere at det er viktig at alle parter har forsøkt å snakke sammen først, og at KEK-drøftingen ikke primært skal brukes til å samle berørte parter eller ulike behandlere i et møte for å utveksle informasjon og synspunkter.

Hvis man gjennom samtalen finner ut at det kan være et eller flere etiske dilemmaer i saken og at en etisk drøfting kan være nyttig, så kan KEK sende ut et kontaktskjema for at den som henvender seg skal sende inn systematisert informasjon om saken. Dersom det er en pasient eller pårørende som ønsker drøfting, kan eventuelt KEK-leder eller KEK-sekretær fylle ut skjemaet på dennes vegne. 

 

Bildet viser funksjonen for å passordbeskytte et Word-dokumentNB. Pass på at ikke taushetsbelagt informasjon kommer på avveie. Vi anbefaler å sørge for sikker forsendelse. Én måte er å sende ut et word-skjema som allerede er passordbeskyttet, og sende passordet med sms. En annen måte kan være å sende det gjennom organisasjonens egne løsninger for sikker kommunikasjon. Dersom KEK har eksterne medlemmer må man sørge for sikker forsendelse til disse, både av saksforberedende dokumenter og av drøftingsnotat. 

Her finnes et eksempel på kontaktskjema som mange av KEKene bruker. Det er ment som et forslag for videre bearbeiding. Man kan legge til eller ta ut punkter. Nyttig å legge til kan være: Aktuelle handlingsalternativer, samt spørsmål om det er berørte parter som ikke kan/bør delta i drøftingen (med begrunnelse). Man kan også legge til flere eller mer typiske eksempler og veiledning bak hvert punkt.

Den som fyller ut skjemaet, gjør det etter beste evne. Det vil normalt bli noe mer dialog frem mot drøfting, og dersom det er noen punkter det er vanskelig å svare på kan de få stå tomme.

Les mer om hvem som kan henvende seg til KEK og hvordan henvendelsen bør følges opp på side 19 i manualen for klinisk etikk-komiteer.

Mer om hvordan KEKene arbeider

Klinisk etikk-komite skal være tverrfaglig sammensatt og ha en brukerrepresentant. En bred representasjon skal gjenspeile de tjenestene komiteen bistår. For å sikre KEKens legitimitet i organisasjonen, og dessuten tilstrekkelig medisinsk og helsefaglig kompetanse, anbefaler vi at både leger og sykepleiere er representert. Ellers kan medlemmene være annet helsepersonell, prest, jurist eller administrativt ansatte i sykehuset. I noen KEKer deltar en representant fra administrasjonen eller ledelsen. Av hensyn til komiteens uavhengighet kan det imidlertid være problematisk å ha for tette bånd til ledelse eller interesseorganisasjoner. For å bidra til et blikk utenfra, er det en fordel at komiteen har medlemmer som ikke er ansatt i sykehuset, for eksempel representant fra primærhelsetjenesten, fagetiker og lekmann, i tillegg til brukerrepresentant. Komiteen består ofte av 8 til12 medlemmer. Den bør ikke være for stor av hensyn til gruppefølelse og effektivitet under møtene, men den bør heller ikke være for liten av representativitetshensyn og for å unngå at KEK-arbeidet blir for sårbart.

Klinisk etikk-komite har faste møter og kan i tillegg møte på kort varsel ved behov for hastedrøftinger. Alle – både helsepersonell, ledelse, pasienter og pårørende – kan henvende seg til KEK hvis de ønsker å drøfte en sak. Når det ligger til rette for det, bør pårørende og/eller pasient inviteres med i drøftingen, i tillegg til behandlingsansvarlige leger og annet helsepersonell som kjenner pasienten. Gjennom drøftingen vil komiteen søke å få frem medisinsk og annen relevant fakta, berørte parters syn og interesser, hvilke verdier som står på spill, relevante lover og retningslinjer og hvilke handlingsalternativer som finnes. En etikkdrøfting skal først og fremst bidra til å klargjøre hvilke etiske verdier som aktualiseres i den konkrete saken, fremme ulike perspektiv og finne gode handlingsalternativer eller akseptable løsninger: Det er uansett ansvarlig helsepersonell som fatter de endelige beslutningene. KEK kan på forespørsel gi råd, men har ingen sanksjons- eller beslutningsmyndighet.

I tillegg til drøfting av saker, bidrar KEKer med kompetanseutvikling gjennom seminarer, internundervisning, avdelingsmøter og retningslinjearbeid ved egen institusjon, og KEKene kan få bistand av oss ved Senter for medisinsk etikk til dette arbeidet. 

Faglitteratur om klinisk etikk-komiteer

Kompetanseutvikling for medlemmer

Det er en god investering å sørge for at alle nye medlemmer får grunnleggende kunnskap i etikk og etikkrefleksjon. SME tilbyr flere kurs og seminarer som er aktuelle for KEK-medlemmer. Her er anbefalt rekkefølge for å få best mulig utbytte av hvert kurs:

Innføringskurs for medlemmer i klinisk etikk-komiteer og etikkråd (avholdes i september hvert år) 

Høstseminar for medlemmer av kliniske etikk-komiteer i spesialisthelsetjenesten (avholdes i november hvert år) 

E-læringskurs i etikkrefleksjon

E-læringskurs om etiske dilemmaer

Dokumentasjon av drøftinger i klinisk etikk-komiteer (spesielt for KEK-sekretærer)

Etikk i helsetjenesten - klinisk etikk (EVU-kurs)

SME bistår KEKer over hele landet på mange ulike måter. Vi bidrar i lokale arrangementer som foredragsholdere eller fasilitatorer. Vi tilbyr maler og eksempler på informasjonsmateriell og henvisnings- og drøftingsskjemaer. Vi kan også gi råd og veiledning i konkrete saker før eller etter drøfting. Det er Berit Hofset Larsen som er primær kontaktperson for KEKene i spesialisthelsetjenesten. 

Hvordan sende inn saker til drøfting?

Alle – både helsepersonell, ledelse, pasienter og pårørende – kan henvende seg til klinisk etikk-komite hvis de ønsker å drøfte en sak. Ta kontakt direkte med den relevante komiteen for ditt helseforetak, som du finner i listen nedenfor. 

Oversikt over komiteer

Helse Sør-Øst

Helse Midt-Norge

Helse Vest

Helse Nord

Publisert 2. juni 2017 11:03 - Sist endret 10. nov. 2025 09:44