English version of this page

Modifisert RNA har direkte effekt på DNA

I et nytt samarbeid mellom UiO og fagmiljøer i Nottingham og Oxford er det nå vist at modifikasjoner på RNA har en direkte effekt på DNA.

DNA

Deoxyribonucleic acid (DNA). Bilde: Colourbox.com

Forskningsgruppen Dynamisk genregulering ved Arne Klungland, IMB, publiserer artikkelen "m6A RNA modification as a new player in R-loop regulation" i januar utgaven av Nature Genetics. Der har de vist at modifikasjoner på RNA har en direkte effekt på DNA.

Mann, ansikt
Professor Arne Klungland, IMB, UiO. Bilde: Gunnar F.Lothe, UiO.

Han mener oppdagelsen vil gi helsevesenet et verktøy i fremtiden da det er mange studier som har vist at regulering av modifikasjoner påRNA er viktige for kreftutvikling.

Dersom gener som er viktige for 6-methyladenine fjernes helt fører det til neurodegenerering, både hos mus og hos mennesker.

Hvor og hvordan

I områder på DNA hvor RNA binder den ene DNA-tråden slik at den komplementære DNA-tråden vil være enkelttrådet (R-loop strukturer), vil stabiliteten endres om RNA er kjemisk modifisert med m6A.

- Flere forskningsgrupper arbeider nå sammen for å studere hvilken effekt dette kan ha på stabiliteten av DNA-molekylet. Det er allerede kjent at områder med R-loop er assosiert med trådbruk i DNA-molekylet, noe som kan føre til kromosombrudd og tap av genetisk informasjon, forklarer Klungland videre.

modifisering av RNA

Nytt forskningsområde

Normalt studerer en epigenetisk genregulering ved å undersøke dynamiske modifikasjoner på DNA og proteiner, såkalte epigenetiske modifikasjoner. Modifikasjonene kan skru på og av gener uten at koden for genet endres.

For mindre enn 10 år siden ble det oppdaget at dynamiske modifikasjoner også finnes på RNA og at disse er viktige for genregulering.

Viktig modifikasjon

Den mest vanlige modifikasjonen er 6-metyladenin (m6A) på mRNA. Det er nå vist at denne modifikasjonen er helt nødvendig for at celler og modellorganismer skal overleve. 

Forskning på RNA modifikasjoner har økt enormt de siste fem årene og kalles epitranskriptomikk (epitranscriptomics).

En av de første studiene på området kom fra et samarbeide mellom forskningsgrupper i Chicago, Beijing og Oslo (Zheng, Dahl et al., Molecular Cell, 2012, 49, 18-29). 

Av Eyrun Thune
Publisert 24. jan. 2020 12:48 - Sist endret 4. mars 2020 10:37