Etter å ha analysert 5000 E. coli-infeksjoner fra Norge og Storbritannia i perioden 2001-2017 er resultatene entydige.
I 2005 viste forskere for aller første gang at bruk av diverse antibiotika sammenfalt med forekomsten av alvorlige bakterieinfeksjoner som var resistente mot samme antibiotika.
Rapporten omfattet data fra 26 europeiske land over en seksårsperiode og fikk mye oppmerksomhet, fordi den la frem en hypotese om at bruk av antibiotika driver frem økt bærerskap av antibiotikaresistente bakterier i befolkningen.
– Nå har vi for første gang bekreftet denne hypotesen for en type antibiotika som ofte brukes mot E. coli-infeksjoner, forklarer professor Jukka Corander som har ledet den nye studien.
Teknologien er bedre
Den teknologiske utviklingen, kombinert med data fra to verdensledende nasjonale overvåkingssystemer for resistens hos mikrober, har gitt forskere ved Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet, University of Cambridge og Sanger Institute i Cambridge muligheten til å gjøre stordataanalyser for å undersøke årsakssammenhengen mellom antibiotikabruk og antibiotikaresistens.
Forskerne lagde denne gangen to parallelle datasett med blodforgiftninger med E. coli-bakterier i løpet av nesten to tiår. Ett for England i perioden 2001-2017, og ett for Norge mellom 2002 og 2017.
– Gjennom å sammenlikne resultatene av DNA-analysene med frekvensen av antibiotikabruk i de to landene, kunne vi for første gang fastslå hvilke typer antibiotika som er spesielt viktig for fremveksten av spesifikke E. coli-varianter med antibiotikaresistens.
Forekomsten av en type infeksjoner er større i England
Ved hjelp av omfattende datasimuleringer kunne forskerne undersøke hvordan ulike nivåer av cephalosporin-bruk henger sammen med hvor stor fremgang en bakterievariant har i befolkningen.
– Vår konklusjon er at mer utstrakt bruk av antibiotikatypen cephalosporiner i England enn i Norge har ført til høyere forekomst av infeksjoner av den multiresistente E. coli-varianten ST131-C2 i det engelske samfunnet.
Anbefaler nasjonale overvåkingssystemer
Studien illustrerer hvor viktig det er med nasjonale overvåkingssystemer for antibiotikaresistens. Ved hjelp av analyser av representativt datamateriale over en årrekke er det mulig å trekke entydige konklusjoner om de ulike faktorenes betydning for utviklingen av antibiotikaresistens.
Forskere fra mange land samarbeidet
Arbeidet har inkludert forskere fra Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet, Turku universitetssykehus, Ninewells Hospital and Medical School i Skottland, Universitetssykehuset Nord-Norge, Imperial College London, University of Birmingham, og University of Cambridge.
Slik ble studien finansiert
Arbeidet ble finansiert av den norske Trond Mohn stiftelsen gjennom AMR BATTALION-prosjektet, Marie Sklodowska-Curie Actions og Det europeiske forskningsrådet (ERC). Genomsekvenseringen ble gjort ved Wellcome Sanger Institute i Storbritannia.
Kontaktinformasjon
Vitenskapelig referanser fra 2023 og 2005
Outpatient antibiotic use in Europe and association with resistance: a cross-national database study