.jpg)
I dag blir 36 prosent av alle donerte levere forkastet fordi det er usikkerhet om kvaliteten og om leveren vil fungere i mottakeren. Perfusjonsmaskinen sørger for at leverne kan beholde funksjonen sin utenfor den døde donorens kropp i mange timer, og gjør at kvaliteten kan sjekkes før transplantasjonen skjer.
Høyst sannsynlig kan den tas i bruk, for å redde flere som trenger ny lever, i løpet av 2025. Forskningen på karusser, små karpefisker, vil kanskje kunne redde enda flere liv på sikt.
Interessante forskjeller mellom karusser og mus
– Tidsskriftet Acta Physiologia har nylig publisert 3DR-gruppens nyeste studie, der vi har sammenliknet hjertemitokondrier fra den anoksi-tolerante karussen, med anoksi-intolerante mus. Anoksi er en tilstand helt uten oksygen. Selv om mitokondriene, cellenes «energiverk», oppførte seg bemerkelsesverdig likt, var det noen distinkte og interessante forskjeller, forteller professor ved Institutt for medisinske basalfag, Kåre-Olav Stensløkken.
Antioksidantforsvaret i fisken var høyere, og det produserte også mye mindre skadelige reaktive oksygenforbindelser. Disse tingene er utfordrende innen transplantasjon, som 3DR-gruppen jobber med. Nå forsker de intenst på hva som skjer i fisken, og Stensløkken tror noe av nøkkelen ligger i mitokondriene.
Karussen unngår oksygenskader
– Jeg er i Cambridge med leverprøver fra rotte, som har vært på en maskin vi har bygget, og som likner den som skal brukes på Rikshospitalet. I Cambridge er de eksperter på mitokondrier og hjerteinfarkt. Dette med å unngå skade når oksygenet uteblir, og når det kommer tilbake, har jo karussen løst. Den klarer seg uten oksygen i nærmere tre måneder under isen, og får heller ikke skader når oksygenet kommer tilbake i vannet om våren, forklarer Stensløkken, som har forsket på karusser siden han var stipendiat.
Han og teamet hans representerer grunnforskningen. Anestesilege og professor Søren Pischke og hans gruppe ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, anestesiologi og intensivmedisin sammen med transplantasjonskirurgene ved Rikshospitalet, står for den kliniske forskningen. Stensløkken og Pischke er begge med i 3DR-gruppen som har vært en tverrfaglig forskningsgruppe ved Senter for livsvitenskap siden 2018. Både Det matematisk-naturfaglige og Det teologiske fakultet er også involvert.
Færre organer vil måtte kastes
Pischke kan glede seg over at den nye leverperfusjonsmaskinen snart kommer i bruk.
– Den skal sørge for at færre organer går til spille. I dag må mange levere kastes fordi man ikke får testet dem før en transplantasjon. Når vi nå kan teste levere utenfor kroppen til mottakeren, håper vi å kunne øke antall brukbare levere med 20-30 prosent.
Maskinen de tester er allerede i bruk i Nederland, og en liknende i England, og de samarbeider med Nederland i sin studie.
– Vi håper å kunne transplantere testede levere i 2025. Vi er godt i gang, og opplæringen pågår nå. Det er viktig at vi ikke utsetter sårbare pasienter for fare og det er derfor vi tar oss god tid, men vi må komme i gang, sier en utålmodig Pischke.
Mens leverne i dag kun skal funksjonstestes, vil trolig på sikt enda flere levere og dermed pasienter kunne reddes takket være forskningen på karussene.
– Vi samarbeider mest om testing av mitokondriefunksjonen. Jeg håper Stensløkken og hans team finner noen mekanismer som kan gjøre leverne mer motstandsdyktige og helst føre til en forbedret mitokondriefunksjon, kommenterer Pischke, og legger til at arbeidet i 3DR-gruppen er et viktig eksempel på godt tverrfaglig forskersamarbeid.
Les studien i sin helhet
Lucie Gerber og May-Kristin Torp er første forfattere av studien publisert i Acta Physiologica, og Sjannie Lefevre og Kåre-Olav Stensløkken er seniorforfattere.