Norske forskere har for første gang estimert klima- og miljøpåvirkningen til det gjennomsnittlige norske kostholdet, og undersøkt mulige klima- og miljøgevinster ved å gå over til et kosthold som er i tråd med de kostrådene vi har.
– Når vi sammenstiller kostholds- og klima- og miljødata får vi et unikt fundament for endring, kommenterer professor og leder for NOR-Eden-prosjektet, Lene Frost Andersen.
Norge trenger norske bevis
Studien av de sammenholdte dataene viser at om vi endrer kostholdet til å være i tråd med dagens kostråd, vil det bety omkring 15 prosent lavere klimagassutslipp enn slik vi faktisk spiser. Det vil også gi forbedringer i flere andre miljøindikatorer. Da må vi spise mindre rødt kjøtt, meieriprodukter, sukkerholdig drikke, snop og snacks, og mer fullkornsprodukter, nøtter, frukt og grønt.
– Det er viktig med norske bevis på sammenhengen mellom kosthold og bærekraft. Mange andre land har gjort tilsvarende studier, men siden det er såpass mye variasjon i miljøtall mellom land er det viktig at vi har norske tall. Og våre resultater bekrefter at det norske kostholdet har et betydelig miljøavtrykk. Nordmenn spiser store mengder animalske produkter, og kostrådene er ganske langt fra hvordan folk spiser i dag, sier doktorgradsstipendiat Julie Marie Lengle, som nylig publiserte sin første artikkel i Public Health Nutrition.
Lengle har hovedsakelig jobbet med den delen av prosjektet som handler om å kople sammen kostholdet vårt med data om klima og miljø, og understreker at flere forskere har bidratt til artikkelen.
EAT Lancet går lenger enn Helsedirektoratet
– I studien bruker vi kostrådene fra 2014, men hovedbudskapene er nok ikke så langt fra de nye som kommer fra Helsedirektoratet etter sommeren. De nye rådene vil også redusere den øvre grensen for inntak av rødt kjøtt, noe som vil bidra til en enda større reduksjon i kostens miljøavtrykk – om de blir fulgt. Den internasjonale EAT Lancet-rapporten går lenger, og vil gi enda lavere avtrykk. De anbefaler større kutt i animalske produkter enn de norske kostrådene, og mer karbohydrater fra fullkorn. Så store endringer i kostholdet kan imidlertid virke urealistisk i en norsk sammenheng, forteller Lengle.
I tidligere studier om sammenhengen mellom kosthold og klimapåvirkning, er det bare sett på klimagassutslipp, mens NOR-Eden-prosjektet tar et bredere perspektiv. Studien undersøker blant annet også miljøpåvirkninger fra vann- og landforbruk, forsuring og eutrofiering - et resultat av overgjødsling, som blant annet fører til algeoppblomstring.
Ikke glem kaffe og te
– Det var overraskende å se at kaffe og te gir så stort avtrykk her i landet. Jeg tror det er mange som tenker at det ikke er så farlig å helle ut kafferestene, men dette er også en type matsvinn som vi må forsøke å få ned i framtiden, sier Lengle. Hun synes det er spennende å jobbe med et felt som mange mener noe om, men litt frustrerende med all motkraften i kommentarfeltene når ernæring og kostholdsråd diskuteres.
Offentlige innkjøp kan vise vei
Prosjektets siste del, som de så vidt er i gang med, skal handle om offentlige anskaffelser av mat, og betydningen det kan ha.
– Vi skal utforske hvordan vi kan utvikle verktøy som kan hjelpe det offentlige med å handle sunt og bærekraftig. Det må bli enklere å velge riktig. Det er et potensiale i det offentlige, fordi det er store volumer som kjøpes inn. Vi trenger strukturelle endringer, for alt kan ikke skje på individnivå. Vi får bare håpe at politikerne lytter til oss, avslutter Andersen.
Her kan du lese mer om NOR-Eden-prosjektet:
NOR-Eden - Institutt for medisinske basalfag (uio.no)
På Medisinbloggen kan du lese mer om matsvinn:
Ditt beste klimatiltak: kast mindre mat - Det medisinske fakultet (uio.no)