Disputas: Ida Kathrine Gravensteen - Gynekologi og obstetrikk

Cand.med. Ida Kathrine Gravensteen ved Institutt for medisinske basalfag vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Stillbirth: Women's long-term quality of life, mental health and the subsequent pregnancy. Results from two observational studies on women with a history of stillbirth.

Foto: Sna Dar

Tid og sted for prøveforelesning

Se prøveforelesning.

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Professor emerita Ann-Mari Brubakk, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, Det medisinske fakultet, NTNU, Trondheim  
  • 2. opponent: Professor Pål Øian, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Tromsø
  • 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor emeritus Britt Ingjerd Nesheim, Kvinneklinikken, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Disputasleder

Professor emeritus Knut Gjesdal, Medisinsk klinikk, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Professor emeritus Øivind Ekeberg, Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Hvert år i Norge mister ca. 200 foreldrepar et barn sent i svangerskapet. For begge, og spesielt for mor, er de første månedene etter en dødfødsel ofte preget av symptomer på angst og depresjon. Det neste svangerskapet utgjør en spesielt sårbar periode som for mange innebærer sterk frykt for en ny dødfødsel.

I sin avhandling Stillbirth: Women´s long-term quality of life, mental health and the subsequent pregnancy har Ida Kathrine Gravensteen undersøkt kvinners langsiktige livskvalitet og psykiske helse etter dødfødsel samt angst, depresjon, tilfredshet i partnerforholdet, bruk av helsetjenester, igangsatt fødsel og keisersnitt i det neste svangerskapet.

De fant at 5 til 18 år etter dødfødsel var det ingen forskjell i selvrapportert livskvalitet og depresjon sammenliknet med kontrollgruppen, når man kontrollerte for økonomiske faktorer og generell helse. Imidlertid hadde en tredjedel av kvinnene et høyt nivå av posttraumatiske stressymptomer. Å ha holdt barnet etter dødfødselen var forbundet med en lavere risiko for posttraumatiske stressymptomer.

Blant kvinner med tidligere dødfødsel var det høyere forekomst av angst og depresjonssymptomer i neste svangerskap sammenliknet med andre gravide kvinner. Etter neste fødsel så forskjellene ut til å forsvinne, men denne effekten var muligens forbigående. En tidligere dødfødsel påvirket ikke tilfredshet i partnerforholdet.

Kvinner med tidligere dødfødsel hadde flere kontroller i neste svangerskap samt langt høyere forekomst av igangsatte fødsler og keisersnitt. Funnene var kontrollert for svangerskapskomplikasjoner og kunne i liten eller ingen grad forklares av angst og redsel for å føde.

Hovedbudskapet er at etter en dødfødsel vil kvinners langsiktige livskvalitet i stor grad gjenopprettes. Dødfødselen representerer imidlertid et traumatisk minne for mange. Kvinner er spesielt utsatt for psykiske belastninger i det neste svangerskapet, og helsehjelpen som gis samt bruken av intervensjoner bør evalueres.

For mer informasjon

Kontakt gruppe for forskerutdanning.

 

Publisert 30. mai 2017 08:47 - Sist endret 30. mai 2017 08:50