Disputas: Mari Falck

MD Mari Falck ved Institutt for medisinske basalfag vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): «Hypothermic Neuroprotection in Neonatal Inflammatory-Sensitised Hypoxic-Ischaemic Brain Injury».

Foto: Joachim Brodin

Tid og sted for prøveforelesning

Se prøveforelesning.

Bedømmelseskomité

  • Førsteopponent: Professor Ursula Felderhoff-Müser, Zentrum für Kinder und Jugendmedizin, Universitätsklinikum Essen
  • Andreopponent: Professor Gorm Greisen, Institut for Klinisk Medicin, Det Sundhedsvidenskabelige Fakultet, Københavns Universitet
  • Leder av komiteen: Professor Anne Flem-Jacobsen, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Disputasleder

Professor Drude Merete Fugelseth, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Professor Marianne Thoresen, Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Kald hjelp til små hjerner – behandling av nyfødte med hjerneskade.

I dag kjølebehandler vi alle fullbårne nyfødte barn som viser symptomer på hjerneskade etter en komplisert fødsel. Kjølebehandling reduserer faren for død og alvorlig hjerneskade. Dessverre virker ikke behandlingen for alle, og det er vanskelig å forutsi hvilke barn som vil få best effekt. Våre forskningsresultater viser imidlertid at det ikke er grunnlag for å endre rådende praksis.

Når en uventet hendelse under fødselen hindrer tilstrekkelig tilførsel av blod og oksygen til barnets hjerne, kalles det fødselsasfyksi, som kan gi varig hjerneskade. Kjølebehandling går ut på å senke kroppstemperaturen, og dermed også temperaturen i hjernen til barnet, med 3,5 grader i tre døgn.

Når mor eller barn har en infeksjon eller inflammatorisk reaksjon i kroppen, blir barnets hjerne mer sårbar, og terskelen for hva den tåler gjennom fødselsforløpet er lavere. Dermed øker også faren for at fødselsasfyksi kan gi varig hjerneskade. En hypotese har vært at kjølebehandling ikke vil ha like god effekt i tilfeller der mor eller barn har en infeksjon i tillegg til at barnet får fødselsasfyksi. Noe av bakgrunnen for hypotesen er at kjølebehandling ikke har hatt effekt i lavinntektsland, der infeksjonsraten er høyere enn i den vestlige verden. Dessuten har dyrestudier gitt liknende resultater. Hos rotter som fikk bakterieinfeksjon før de fikk for lite oksygen, beskyttet ikke kjølebehandling mot hjerneskade. Men i vår del av verden har mer enn 90 prosent av fullbårne barn med infeksjon en annen type bakterier i blodet enn de som er representert i forskningen som foreligger.

Vi har gjentatt rottemodellen med infeksjon forut for utilstrekkelig oksygen, men da med den typen infeksjon som flest babyer i vår del av verden får. Vi fant at hjernen er like sårbar for for lav oksygentilførsel som ved annen type infeksjon, men kjølebehandlingen har like god effekt som uten infeksjon. Kjølebehandling bør fortsatt tilbys til alle nyfødte der man frykter permanent hjerneskade etter en komplisert fødsel.

For mer informasjon

Kontakt Gruppe for forskerutdanning.

Publisert 19. juni 2018 16:06 - Sist endret 20. juni 2018 09:19