Servering av grønnsaker

Fra 1 års alder kan barn starte med fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær daglig. Det fordeles på dagens hoved- og mellommåltider.

Bildet viser oppkuttede grønnsaker i forskjellige kopper. Barn spiser mer grønnsaker når de selv kan velge hvilke typer de vil blande. Foto: frukt.no.

Barna spiser mer grønnsaker når de får servert oppkuttede grønnsaker. Da kan de selv blande det de ønsker å spise på tallerkenen. Foto: frukt.no

Av Linn Bøhler
Publisert 4. aug. 2015

Nøkkelpunkt i denne artikkelen:

  • Server grønnsaker separat, både kokte og rå.
  • Server grønnsaker mens barna er sultne
  • Grønnsaker kan «gjemmes» i pastasausen og annen varmmat.
  • Antioksidanter - hva er det, og gode kilder.

Grønnsaker bør serveres separat ikke blandet. Det gjør det lettere for barna å se hvilke type grønnsaker det er. Både kokte og rå grønnsaker kan serveres i separate skåler. Du kan også ha salatingredienser i separate skåler og la barna lage sin egen salat.

Server grønnsaker mens barna sitter og venter på hovedmåltidet. Sultne barn spiser mye, og det er lurt å stille den verste sulten med grønnsaker. Dette er også en gyllen sjanse til å introdusere nye grønnsaker for dem. Fyll på med mer grønnsaker om det blir tomt.

Litt harmløs «luring» til middag er også greit. Du kan «gjemme» mange grønnsaker i middagsmaten. I barnefamilier hvor spagetti med kjøttsaus er en hyppig rett på middagsbordet, kan halvparten av kjøttet erstattes med finhakket gulrot, squash, selleri og løk – det smaker godt og barna er mer villige til å spise det. Ta gjerne ekstra tomater i sausen også.

Potetmosen er et annet sted hvor man kan lure inn litt ekstra grønnsaker. Pastinakk og persillerot er perfekte fordi de har en mild smak og ikke gir mosen en mistenkelig farge. Grønnsakssupper laget av forskjellige grønnsakspureer er også gode da de gjør grønnsakene «usynlige». Skulle barna spørre om hva den gylne gulrot- eller gresskarsuppen er, så kan man jo for eksempel svare «Prinsessens gullsuppe», «Kongens gullgryte» eller «Flytende gull».

Grønnsaker, frukt og bær med sterk farge er gode kilder til antioksidanter. For eksempel vil dyprøde tomater inneholde mer antioksidanter enn tilsvarende lysere varianter. For å få mest mulig varierte antioksidantkilder, bør barna tilbys grønnsaker med mest mulig ulike og sterke farger. Paprika og tomat er eksempler på grønnsaker med sterk farge som ofte bør inngå i barnas måltider.

Kålgrønnsaker som brokkoli, rosenkål, hodekål, grønnkål og blomkål, samt også gulrøtter, løk, spinat og hvitløk kan dessuten stimulere kroppen til selv å produsere flere antioksidanter. Slike grønnsaker er det derfor nyttig å lære barna å like fra de er helt små.

Enkelt forklart kan vi si at på samme måte som når bilen eller sykkelen din ruster, kan også cellene i kroppen skades. Dette skyldes en kjemisk reaksjon som kalles oksidasjon. Når kroppen vår «ruster», er antioksidantene der for å forhindre og reparere skade. Rust i kroppen kalles «oksidativ skade» på fagspråket, og er nært knyttet til utviklingen av mange sykdommer.

Kroppen produserer selv antioksidanter, og har dermed et forsvar mot slik oksidativ skade. Det er mye som tyder på at et kosthold med mye antioksidanter kan stimulere dette forsvaret og bidra til å beskytte mot sykdom. Det virker også som at antioksidanter fra maten vi spiser har bedre virkning enn antioksidanter fra kosttilskudd.

 

Kilde: Matglede i barnehagen, Mathjelpen for foreldre (2013), frukt.no, Geitmyra, Norsk Tidsskrift for Ernæring

Publisert 4. aug. 2015 12:45 - Sist endret 18. aug. 2015 13:15