Helseeffekter av ketolinsyre

Målet for studien er å undersøke hvordan inntak av makrellolje rik på fettsyren ketolinsyre (C22:1n-11) kan påvirke nivået av omega- 3 i kroppen.

Kapsler med omega-3 i bolle. Fjøl med nøtter og avocado i bakgrunnen.

Omega-3, helse og bærekraft

Fisk og sjømat inneholder mye omega-3 som er har vært knyttet til redusert risiko for hjerte- og karsykdom. Omega-3 fettsyrer er vist å kunne påvirke risiko ved å redusere fettstoffer (triglyserider) i blodet, ha en gunstig effekt på blodtrykket, samt å kunne gi mindre betennelse i kroppen.

Fet fisk inneholder mye av de lange umettede fettsyrene EPA og DHA. Kroppen kan selv lage EPA og DHA i små mengder hvis man spiser mat som inneholder fettsyren alfalinolensyre (ALA), men denne omdannelsen har vist seg å være lite effektiv hos mennesker.

Nye studier på laks har vist at oljer med høyt innhold av ketolinsyre muligens kan påvirke omdanningen fra ALA til EPA og DHA. Hvis ketolinsyre har samme effekt hos mennesker gjør det ketolinsyre interessant å utnytte som mulig supplement. 

Norske fiskearter som makrell, sild, lobbe og tobis har et høyt innhold av ketolinsyre. Dersom ketolinsyre viser seg å ha gunstige effekter, vil dette prosjektet kunne være viktig også i et bærekraftperspektiv, ved at det kan føre til økt produksjon av fiskeolje fra norske fiskearter som i dag ikke utnyttes fullt ut, og dermed redusere behovet for import av utenlandsk fiskeolje med lang transportvei. 

Om prosjektet 

Vi vil inkludere friske kvinner og menn i alderen 20-70år, i en randomisert dobbelt-blindet klinisk studie, bestående av: 

  • En 3 ukers «run-in» periode der alle deltakere skal innta kapsler som inneholder en kontrollolje. 
  • En intervensjonsperiode der deltakerne blir randomisert til å enten innta intervensjonskapsler (fiskeolje med høy konsentrasjon av ketolinsyre) eller kontrollkapsler (fiskeolje med lav konsentrasjon av ketolinsyre). Disse kapslene skal tas i 4 uker. 

Deltakelse i studien innebærer i alt 3 besøker på Avdeling for Ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Det vil bli tatt fastende blodprøver, høyde, vekt, kroppssammensetning og deltakerne vil få beskjed om å svare på et spørreskjema om kosthold. Det vil i tillegg bli gjort noen smerte-toleranse-tester. 

Finansiering

  • Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfond (FHF)
  • Universitetet i Oslo (UiO)
  • Oslo Universitetssykehus (OUS)

Samarbeid

  • Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo (UiO)
  • Institutt for Indremedisinsk forskning, Oslo Universitetets sykehus (OUS)
  • NOFIMA
  • Pelagia AS
Publisert 18. feb. 2021 11:32 - Sist endret 16. mars 2021 15:51