Dyrevelferd er grunnlaget for god forskning
Hvert år rammes mange tusen mennesker i Norge av alvorlige sykdommer som kreft eller demens. Forskerne våre arbeider hver dag for å finne nye måter å forebygge eller behandle disse sykdommene på.
I mange tilfeller kan forskningen gjøres på celler, ved hjelp av avansert teknologi eller ved å analysere data. Dette er alltid førstevalget vårt. Moderne teknologi er på et helt annet sted enn for bare ti år siden, men likevel kommer vi til et punkt der det er nødvendig å forstå hvordan en sykdom eller behandling virker i en hel kropp, og hvordan prosessene i kroppen henger sammen. I slike tilfeller må forskerne bruke dyr.
God dyrevelferd er avgjørende for forskningen. Dersom dyrene ikke har det bra, kan det påvirke forsøksresultatene. Derfor er grunnprinsippet vårt enkelt: Det er ikke lov å bruke dyr i forsøk hvis man kan oppnå samme kunnskap uten. Vi bruker alltid så få dyr som mulig, og forsøkene skal alltid sikre dyrene best mulig velferd.
Slik sikrer vi dyrenes velferd
På avdelingen har vi mus, rotter og noen fisk. Vi er opptatt av at dyrene skal ha det bra hver eneste dag, og jobber etter disse prinsippene:
- Selskap og lek: Alle dyr får daglig tilsyn og stell. Dyrene skal ha ting å leke med og utfordre seg med i buret – det vi kaller miljøberikelse. Dette kan være alt fra løpehjul og bitepinner til strimler de kan lage reir av. Vi bytter ut disse tingene jevnlig for å gi variasjon og stimulering.
- Sosiale behov: Dyrene har selskap med andre dyr i buret. Dersom et dyr må holdes alene, krever det en særskilt tillatelse fra Mattilsynet.
- Faglig omsorg: Avdelingen har egen veterinær, og de fleste ansatte er utdannede dyrepleiere eller veterinærstudenter. Hvert dyrerom har en fast ansvarlig pleier. Det sikrer at vi kjenner dyrene godt og lettere oppdager om de endrer atferd eller har spesielle behov.
- Skånsom håndtering: Når mus skal flyttes på, bruker vi en metode som heter tunnelhåndtering. Det betyr at musene læres opp til å selv gå inn i et gjennomsiktig rør nede i buret før de løftes. Rotter løftes ved å støttes rundt kroppen, da de trives med nærkontakt.
- Riktige omgivelser: Vi legger til rette for et rolig miljø med lite støy og tilpasset belysning.
Lover, etikk og kontroll
Bruk av forsøksdyr i Norge er strengt regulert og underlagt omfattende lover og retningslinjer. Det stilles tydelige krav til både hvordan forsøkene gjøres og hvordan dyrene har det.
Forskerne må følge en godkjent plan
Alle som skal gjennomføre forsøk med dyr, må ha tillatelse fra Mattilsynet. I søknaden må forskerne dokumentere at de har lovpålagt opplæring for den arten de skal jobbe med. De må også vise fram en detaljert plan for forsøket. Det er strengt regulert hva de kan og ikke kan gjøre, og alle forsøk må utføres nøyaktig etter den godkjente planen.
Tett samarbeid for dyrenes beste
Vi har et tett og strukturert samarbeid med forskningsgruppene. Vi arrangerer møter for å planlegge prosjektene, avklare behov og sikre god oppfølging av dyrene gjennom hele perioden. Denne dialogen gjør det mulig å lage best mulige forsøk, samtidig som vi passer på dyrevelferden fra alle sider. Godt samarbeid mellom forskere og ansatte på avdelingen er en viktig forutsetning for både god forskning og trygghet for dyrene.
Vi jobber etter de internasjonale «3 R-ene»:
- Replace (Erstatte): Vi leter alltid etter metoder som kan erstatte dyreforsøk.
- Reduce (Redusere): Vi planlegger forskningen slik at vi bruker så få dyr som mulig.
- Refine (Forbedre): Vi forbedrer hele tiden metodene våre for å sikre dyrene best mulig velferd.
Kontakt oss
Av hensyn til smittevern og dyrenes ro er avdelingen skjermet for besøkende.
- Er du forsker? Gå til informasjon for forskere
- Er du student eller journalist? Kontakt oss gjerne på postmottak@medisin.uio.no.