Dataprogram hjelper deg til bedre livsstil

Målet er å utvikle en digital livsstilsveileder som kan hjelpe deg å endre usunne vaner.

Forskere ved SERAF utvikler nå et SMS- og nettbasert dataprogram som gir deg veiledning og følger opp helsen din. Illustrasjon: Colourbox.com

Livsstilen din påvirker helsen din. Usunt kosthold, røyking, alkohol, ulovlige rusmidler, misbruk av reseptbelagte legemidler og spilleavhengighet. Hvordan du velger å leve livet ditt gir utslag i god eller dårlig livskvalitet og påvirker hva vi dør av.

Heldigvis er det mulig å endre usunne livsstilsvalg.

Forskere ved SERAF utvikler nå et SMS- og nettbasert dataprogram som gir deg veiledning og følger opp helsen din.

– ­Målet med prosjektet er å utvikle en digital livsstilsveileder som kan hjelpe folk å endre atferd. På sikt tror jeg denne typen programmer vil bli så utbredte og effektive at de kan forbedre folkehelsen, sier forsker Håvar Brendryen.

Ett program for alle helseatferder

Forsker Håvar Brendryen. Foto: UiO. 

En stor del av den norske befolkningen har et atferdsmønster som over tid kan være en helserisiko for dem. SERAF har i over ti år vist at e-helseprogrammer kan ha god effekt, særlig på røyking og bruk av alkohol.

– Det nye nå er at vi skal utvikle en løsning der ett og samme program skal kunne brukes til flere typer atferdsendring. I tillegg skal vi ha mer individuelt tilpasset innhold og oppfølging, sammenlignet med tidligere programmer, forklarer Brendryen.

Programmet som utvikles bygger på tekniske løsninger og innhold som allerede er utviklet under et tidligere SERAF-prosjekt. Programmet er testet ut av nærmere 500 brukere i både Norge og Tsjekkia.

– Det er viktig at programmet er attraktivt eller akseptabelt å bruke for en så stor andel av befolkningen som mulig. Men selv om vi ønsker å treffe bredt, ønsker vi også å nå smalere og spesielt utsatte grupper, som ruspasienter, sier han. 

En interaktiv samtale

For å få til dette skal forskerne utvikle et eHelse-program.

– Vi lager et fullautomatisert program som kommuniserer med deg ved hjelp av nett, epost og SMS. Innholdet blir tilpasset etter dine behov, sier forskeren.

Behandlingen legges opp som en interaktiv "samtale" mellom deg og programmet.

– Programmet snakker direkte til deg. Det bruker personlige pronomen og stiller spørsmål som du må svare på. Disse svarene vil påvirke det senere innholdet, forklarer han.

Programmet bygger på klassisk veiledningsmetodikk som er godt kjent innen psykologi og atferdsendring.

– Vi bruker en anerkjent og mye brukt veiledningsmetodikk som kalles motiverende intervju. Vi bruker også elementer fra kognitiv atferdsterapi og forebygging av tilbakefall, forteller Brendryen.

Behandlingen vil bestå av en kartleggingssamtale i begynnelsen, og så en serie med oppfølgingssamtaler. Underveis vil behandlingsplanen bli justert basert på dine preferanser og fremgang eller eventuelt tilbakefall.

Et tiltak som kan nå mange

Det er få tilgjengelige tiltak på personlig plan for de store folkehelseproblemene i Norge.

– Utover å gi generelle folkehelseråd gjøres det lite i offentlig regi for å hjelpe den enkelte til å endre helseatferd, i hvert fall når vi tenker på tiltak som når mange, sier forskeren.

Dette er fordi kostnadene med å behandle store deler av befolkningen koster mer enn hva samfunnet får ut av en forbedret folkehelse. Skal du behandle alle med en usunn livsstil med de tradisjonelle tilnærmingene som for eksempel terapi, blir det fort dyrt.

– Samtidig som utgiftene til helseformål økes år for år, argumenteres det for at denne økningen ikke er økonomisk bærekraftig. En løsning på dette er tiltak som kan nå mange for en billig penge, men samtidig være effektivt nok til at man oppnår en gunstig påvirkning på folkehelsenivå eller i kliniske sub-populasjoner, mener Brendryen.

Samme utfordringer uavhengig av atferd

Noe av fordelen med programmet er at det handler om atferdsendring generelt, og ikke om for eksempel de ulike typene atferd og de medisinske konsekvensene av disse.

– Det å endre atferd eller usunn livsstil byr på mange av de samme utfordringene og milepælene uavhengig av hva slags atferd det er snakk om. Dette gjør at vi kan fokusere på de psykologiske endringsmekanismene, og "resirkulere" eller re-designe innhold som allerede er utviklet, forklarer forskeren.

Mulig å utgjøre en forskjell på folkehelsen

Programmet kan blant annet hjelpe behandlere med å ta opp livsstilsproblemer hos pasientene sine på en mer effektiv måte, og også brukes som et mer målrettet tiltak mot utsatte pasientgrupper.

– Hos for eksempel ruspasienter kan vi håpe at andre utfordringer knyttet til livsstil vil reduseres betydelig. Da kan vi antagelig redusere avstanden i levealder mellom denne gruppen og resten av befolkningen, forklarer han.

Forskeren mener programmet kan utgjøre stor forskjell.

– Som et folkehelsetiltak håper vi at færre blir pasienter i utgangspunktet, eller at de blir pasienter på et senere tidspunkt i livet, sammenlignet med hva som ville skjedd uten tiltak. Vi tror det er mulig å nå mange nok på en tilfredsstillende måte til at vi kan utgjøre en forskjell for folkehelsen, sier Brendryen.


 

Av Julie Nybakk Kvaal
Publisert 21. nov. 2018 20:44 - Sist endret 23. nov. 2018 10:15