Anbefaler operasjon med kikkhull ved kreft i leveren

De som fikk operert bort svulster i leveren med kikkhullsoperasjon, fikk færre komplikasjoner. Det viser en ny ph.d-avhandling.

Bildet viser Davit Aghayan som opererer sammen med en annen kirurg og  en sykepleier.

Kirurg Davit Aghayan (bak til høyre) var med på en studie med nesten 300 pasienter på Rikshospitalet, hvor pasienter med svulster i leveren ble operert med to ulike metoder. Til venstre Åsmund Fretland ved intervensjonssenteret. Foto: Intervensjonssenteret, UiO

Mange pasienter med kreft i tykktarm og endetarm får spredning til leveren. Nå opereres flere med en teknikk med operasjon med kikkhull, hvor kirurgen bare prøver å fjerne svulstene med nok friskt vev rundt.  

Men virker slike kikkhullsoperasjoner like bra som operasjoner hvor pasienten åpnes opp? Lever pasienten like lenge etterpå? Hva med komplikasjoner og livskvalitet? Det ville Davit L. Aghayan finne ut da han satte i gang med sin ph.d-utdanning ved Universitetet i Oslo.

Denne typen operasjoner kalles også laparoskopisk parenkymal bevarende leverreseksjon.  

– De som fikk kikkhullsoperasjon for svulster i leveren, trengte i snitt bare å ligge to dager på sykehuset etterpå. I tillegg hadde de færre komplikasjoner og rapporterte om bedre livskvalitet etterpå. Pasienter som hadde åpen operasjon fikk fort circa 30 centimeter snitt i bukveggen, og de måtte i gjennomsnitt bli på sykehuset i fire dager, forteller Aghayan. 

Bildet viser instrumenter som går inn i en pasients mage gjennom små hull.
Under en kikkhullsoperasjon lager kirurgene små hull hvor de stikker inn kamera og instrumentene de bruker. Så ser de på skjermer mens de opererer. Foto: Øystein Horgmo, UiO

Like mange overlevde etter seks år

Funnene kom fram i en randomisert studie på nesten 300 pasienter på Rikshospitalet. Aghayan understreker at disse funnene likevel ville være verdt lite, om ikke pasientene levde minst like lenge etterpå.

– Pasientene ble fulgt opp median i seks år. Like mange overlevde med begge operasjonsformene, forteller han. 

Det var ingen forskjell heller i om pasientene fikk nye svulster. 

Dermed mener Aghayan at flere tarmkreftpasienter med svulster i leveren burde opereres gjennom kikkhull, selv om ikke denne operasjonsformen kan brukes på absolutt alle. 

Bildet viser tre mannlige leger i grønne operasjonsklær.
Kirurg Davit Aghayan (til høyre) gjorde funnene som en del av CoMet-studien sammen med professor Bjørn Edwin ved UiO (til venstre) og Åsmund Fretland. Foto: Intervensjonssenteret, UiO

Bør operere mange med leversvulster for å få erfaring

Først de siste 20-30 årene har kirurgene begynt å ty mer til kikkhull. Kirurgene lager små hull hvor de stikker inn kamera og instrumentene de bruker under operasjonen. Kirurgen kikker da på en skjerm mens han eller hun opererer.

I forskjellige typer operasjoner har kikkhullskirurgi vist mange fordeler over tradisjonell åpen kirurgi. Imidlertid i noen utenlandske studier på pasienter med kreft i henholdsvis livmorshalsen og i bukspyttkjertelen, kom kikkhull dårligere ut enn tradisjonell, åpen kirurgi.  
Aghayan tenker at én faktor som kan ha spilt inn her, er hvor mye erfaring kirurgene har med denne typen operasjoner. 

– I Norge utføres leveroperasjonene bare på universitetssykehusene, som utgjør fem sykehus. Rikshospitalet tar imot pasienter fra hele Helse Sør-Øst. I Tyskland opereres derimot disse pasientene på over 1100 ulike sykehus, forteller han.

Aghayan har hatt seksjonsleder og professor Bjørn Edwin ved Universitetet i Oslo som veileder. Edwin tok i bruk kikkhull på disse kreftpasientene for første gang i 1998. 

Det har til nå vært begrenset dokumentasjon på denne måten å operere på for pasientgruppa. Nylig førte Aghayans vellykkede disputas til at Det medisinske fakultet på Universitetet i Oslo passerte avhandling nummer 5000.

Av Cecilie Bakken Høstmark
Publisert 29. apr. 2021 14:32 - Sist endret 30. apr. 2021 14:12