Forskere har fått immunceller til å tro at kreften er et transplantert organ som de bør kvitte seg med. Behandlingen er svært effektiv i mus med leukemi, og skal nå prøves ut på mennesker.
Vi kan forebygge og behandle leversykdommer. Nye medisiner kommer på løpende bånd. Men behandlingen når ikke alltid pasientene.
Noen klarer seg bra etter hjertestans, mens andre får alvorlige skader og mister livet. Det medfødte immunforsvaret viser seg å være en del av forklaringen.
Når nervecellenes DNA ikke repareres godt nok, blir cellene gradvis ødelagt, for etter hvert å gå tapt når vi blir eldre. Klarer vi å beskytte nervecellene, kan vi kanskje klare å forebygge Parkinsons sykdom.
Det ser ikke ut til at nedsatt hjertefunksjon er en av årsakene til at det tar lang tid for noen å bli helt friske etter gjennomgått covid-19. Dette kommer frem fra en ny studie.
Ved hjelp av MR-bilder kunne forskerne se at pasienter som utviklet kognitiv svikt, allerede hadde forandringer i hjernen før slaget.
Siden 1970-tallet har det vært et stort fall i antall dødfødsler. Innføringen av diagnostisk teknologi forklarer en stor del av denne nedgangen.
Protein i blodet hadde ikke den funksjonen man trodde i samspillet mellom to av kroppens forsvarssystemer. Professor Tom Eirik Mollnes med kolleger endret dermed på en etablert sannhet.
Funnene kan ha betydning for fremtidig forebygging og behandling, og er et viktig skritt mot mer kunnskap om årsakene til bipolar lidelse.
Teknologien, som består av en designet variant av et naturlig protein kalt superalbumin, kan bane vei for utvikling av langtidsvirkende medisin. Dette kan ha stor betydning for personer som lider av alvorlig blødersykdom.
En ny pille kan hemme dannelsen av skadelig gluten hos personer med cøliaki. Studien er gjennomført av professor Knut Lundin sammen med norske og europeiske kolleger.
Det gikk bedre med helsearbeiderne enn med de frivillige som gjorde en innsats under og etter terrorhandlingene 22. juli 2011.
Delirium er en vanlig og traumatisk komplikasjon ved sykehusinnleggelse hos eldre som vi har lite kunnskap om. Pasientenes nivå av dopamin, noradrenalin og adrenalin kan være nøkkelen.
Antistoffer gir beskyttende effekt mot både hjertesykdom og øyesykdom hos personer med langvarig type 1 diabetes, viser ny studie.
Professor Trygve Holmøy og kolleger hadde utviklet en ny hypotese om årsaken til at immunsystemet angriper hjernen til MS-pasienter. Problemet var bare at hvert menneske har så mange ulike immunceller at det i praksis var umulig å verifisere hypotesen i et laboratorium. Kunstig intelligens ble løsningen.
Det er ikke nødvendig å tilpasse medikamentdosene til pasienter ved oppstart av behandling for at pasientene skal ha en god effekt. Det viser ny norsk studie ledet av professor Espen A. Haavardsholm.
De som fikk operert bort svulster i leveren med kikkhullsoperasjon, fikk færre komplikasjoner. Det viser en ny ph.d-avhandling.
Influensa er en velkjent utløsende faktor for hjertesykdom. Strenge koronatiltak kan ha bidratt til mindre influensa, og dermed færre innleggelser for hjertesykdom.
Nye funn kan gi fortgang i «on-demand»-produksjon av antistoffbaserte medikamenter og vaksiner.
Forskningsmetoden gjør at vi slipper etiske utfordringer i studier på mødre og barn.
Transplantasjon er eneste behandling for den alvorlige leversykdommen PSC. Nå har forskere oppdaget en genetisk mutasjon som kan forårsake sykdommen.
En ny studie ser på effektene av glutenfrie dietter. Resultatet antyder at diett ikke alltid er nok til å holde tarmbetennelsene i sjakk.
Innsikt i kreftcellenes egne nødrasjoner kan bidra til en ny type behandling. Johanna Olweus og hennes gruppe ved UiO og OUS er viktige bidragsytere til studien, som er publisert i Nature.
