English version of this page

Endret på etablert sannhet om immunforsvaret

Protein i blodet hadde ikke den funksjonen man trodde i samspillet mellom to av kroppens forsvarssystemer. Professor Tom Eirik Mollnes med kolleger endret dermed på en etablert sannhet.

Bilde av professor Mollnes sammen med senioringeniør i laboratoriet.

Professor Tom Eirik Mollnes leder Komplementgruppen ved UiO og OUS. I over 20 år har gruppen arbeidet med å utvikle en såkalt fullblodsmodell. Basert på dette arbeidet har de nylig motbevist en etablert sannhet om immunforsvaret. På bildet gir professor Mollnes senioringeniør Camilla Schjalm et rør med fullblod. Foto: UiO. 

En etablert sannhet i forskningslitteraturen innebærer at de fleste forskere er enige om at et forskningsfunn er en korrekt beskrivelse av virkeligheten. Eksempelvis er forskere i dag enige om at komplementsystemet, som er en del av det medfødte immunforsvaret, spiller en viktig rolle for å holde kroppen frisk.

Men gjennom historien har små og store etablerte sannheter blitt endret på. 

–  Det har vært sagt at en etablert sannhet i medisinen varer i omtrent 10 år. Nå er det nok slik at mange sannheter står lengre, men på den andre siden skrumper tiden stadig inn for hvor lenge ulike sannheter står. Det skyldes at vår virkelighetsoppfatning er i rask endring, i takt med ny forskning, sier Tom Eirik Mollnes.

Han er professor ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved Institutt for klinisk medisin og leder Komplementgruppen ved Klinikk for laboratoriemedisin ved UiO og Oslo universitetssykehus.

Basert på over 20 års arbeid med å utvikle en modell som kalles for en fullblodsmodell, har Mollnes med kolleger nylig motbevist en etablert sannhet om immunforsvaret. 

Tvilte på metodene som ble brukt

–  Det var en etablert sannhet i litteraturen i mange år om at et protein i koagulasjonssystemet som heter trombin kunne aktivere et protein som heter C5 i komplementsystemet, forteller forskeren.

Begge disse proteinene befinner seg i blodet og kalles for plasmaproteiner. De utgjør en viktig del av blodet. Koagulasjonssystemet er en del av kroppens forsvar og sørger for at blodet klumper seg når vi blør slik at blødningen stopper.

Mollnes og kolleger tvilte derimot på om metodene som ble brukt i studiene på proteinenes rolle i dette samspillet, var pålitelige.

–  Det at proteinet trombin kunne aktivere proteinet C5 var kun vist i såkalte rensede systemer. Det vil si at proteinene ble tatt ut av sin naturlige sammenheng, forklarer professoren.

Forskerne tenkte at resultatene muligens ville bli annerledes om man så på hvordan proteinene virker i sitt naturlige miljø i blodet.

Motbeviste tidligere funn med en ny variant av fullblodsmodellen

Bilde av forsker Per Nilsson
Forsker Per Nilsson, som også er en del av Komplementgruppen, var førsteforfatter på artikkelen og Mollnes sin sentrale partner i prosjektet. Foto: Gun Hjortryd, Linnéuniversitetet.

Forskergruppen til Mollnes har de siste 5 årene jobbet med å videreutvikle fullblodsmodellen som de laget for 20 år siden. Modellen sørger for at blodet som forskerne studerer i laboratoriet ligner mest mulig på blodet som sirkulerer i blodårene i kroppen.   

–  Den modifiserte modellen gjorde det mulig å studere sammenhengen mellom de ulike proteinene og forsvarssystemene så nær virkeligheten som mulig, forklarer Mollnes, og fortsetter: 

–  Ved å bruke den nye modellen viste vi klart at de tidligere funnene var feil. Vi viste at proteinene endret struktur og funksjon under opprensningen, og at dette var årsaken til de gamle funnene.

Når proteinene var i sitt naturlige miljø i blodet, aktiverte ikke trombin proteinet i komplementsystemet. Dermed hadde forskerne motbevist den etablerte sannheten.

Fullblodsmodellen kan anvendes bredt

Studien til Mollnes med kolleger viser at man får feil konklusjoner hvis man ikke bruker riktige metoder.

–  Mange funn er publisert i rensede systemer som ikke er representative for virkeligheten, sier professoren, og legger til:

–  Du kan si at Gro Harlem Brundtland sitt utsagn om at «alt henger sammen med alt» er en veldig god beskrivelse av hvordan biologien og menneskekroppen fungerer. Derfor er det viktig å bruke metoder som i størst mulig grad gjør det mulig å se på hvordan ulike systemer i kroppen snakker sammen og samarbeider.

Mollnes og Komplementgruppen sin fullblodsmodell muliggjør altså nettopp dette, og modellen kan anvendes bredt. Den kan i utgangspunktet brukes til å studere alt som finnes av stoffer og biologiske systemer i blodet.

Mollnes anser modellen som de har utviklet for å ha et stort potensiale.

–  Med fullblodsmodellen har vi bidratt med noe som vi ikke bare har nytte av i laboratoriet hos oss, men som forskergrupper innenfor en rekke felt kan dra nytte av, sier han.

Jobbet motstrøms i flere år

Det tar tid å utvikle nye modeller, og professor Mollnes og forskningsgruppen hans opplevde at de jobbet motstrøms i flere år.

Nå har de fått anerkjennelse for arbeidet sitt fra forskningsmiljøet. Artikkelen ble særskilt anbefalt av redaksjonen i tidsskriftet The Journal of Immunology som en ‘Top Reads Selection’.

 –  Å endre på såkalte etablerte sannheter er ikke enkelt, og vi måtte gå mange runder med en rekke eksperimenter for å få aksept for funnene våre. Derfor ble de spesielt anerkjent, avslutter professoren.

Kontakt

Les mer

Publikasjon

Nilsson, P. H., Johnson, C., Quach, Q. H., Macpherson, A., Durrant, O., Pischke, S. E., ... & Mollnes, T. E. (2021). A Conformational Change of Complement C5 Is Required for Thrombin-Mediated Cleavage, Revealed by a Novel Ex Vivo Human Whole Blood Model Preserving Full Thrombin Activity. The Journal of Immunology. doi:10.4049/jimmunol.2001471

 

1.9. Det ble lagt til at Tom Eirik Mollnes også er gruppeleder ved Oslo universitetssykehus. 

Emneord: Fullblodsmodell, metode, immunforsvaret, komplementsystemet, koagulasjonssystemet, Tom Eirik Mollnes, Per Nilsson Av Elin Martine Doeland
Publisert 27. aug. 2021 14:23 - Sist endret 10. sep. 2021 14:31