I løpet av covid-19-pandemien har antall sykehusinnleggelser for hjerte- og karsykdommer gått betraktelig ned. Dette gjelder både planlagte prosedyrer som er utsatt på grunn av pandemien, men også akutte og livstruende forhold som hjerteinfarkt og hjertesvikt.
Parallelt med færre innleggelser for hjerte- og karsykdommer har man sett et fall i influensatilfeller i Norge. En ny studie har funnet en sammenheng mellom disse.
– Vi tror at de strenge koronatiltakene kan ha bidratt til færre innleggelser for hjertesykdom, sier forskerne bak studien, professor Henrik Schirmer og forsker Peder L. Myhre ved Klinikk for indremedisin og laboratoriefag ved UiO og Ahus.
Influensa er en kjent utløsende faktor for hjertesykdom. Tidligere studier har vist at forekomsten av hjerteinfarkt svinger i takt med forekomsten av influensa over tid.
– Vår studie sier ikke om det er en årsakssammenheng, og det er mange andre faktorer som spiller inn. Likevel mener vi det er plausibelt at fallet i influensaaktivitet grunnet bedre håndhygiene og sosial distansering kan ha bidratt til nedgangen i innleggelser for hjertesykdom, sier de.
– Tall fra Hjerteinfarktregisteret viser at det faktisk er lavere dødelighet av hjerte- og karsykdommer i Norge enn vanlig i 2020, sammenlignet med tidligere år.
Ingen tegn til mindre helsehjelp under pandemien
Fallet i innleggelser av pasienter med hjertesykdom ble observert verden rundt under den første bølgen av pandemien.
– Det var mye usikkerhet rundt årsakene til dette og man fryktet at det kunne bety at mange pasienter var redde for å oppsøke helsehjelp i frykt for å bli smittet av covid-19 på sykehus, sier de.
I land hvor det har vært stort smittetrykk kan dette være noe av forklaringen, mener forskerne.
– I for eksempel USA og Brasil er det vist at det både er forsinkelser i behandlingen av akutt hjerteinfarkt og hjertesvikt, i tillegg til en betydelig overdødelighet fra hjertesykdommer, sier de.
– Mens i Norge og andre steder hvor helsevesenet har vært mindre belastet under pandemien har vi derimot ikke sett tegn til at pasientene vegrer seg for å be om hjelp i forbindelse med akutt hjertesykdom.
Mønstre i sykehusinnleggelser
For å undersøke sammenhengen mellom influensaaktivitet i samfunnet og innleggelser for hjertesykdom benyttet forskerne seg av offentlige, anonymiserte data fra Folkehelseinstituttet (FHI) og datavarehuset på Ahus.
– Vi undersøkte mønstre i sykehusinnleggelser for hjerte- og karsykdom ved Ahus under den første bølgen av pandemien. Vi registrerte også antall pasienter innlagt på sykehuset med laboratoriebekreftet COVID-19 ved sykehuset tilsvarende periode. Data fra FHI ga oss informasjon om andel positive prøver av influensa i samme periode, forteller de.
I tillegg til oppfordring om å holde avstand og god håndhygiene, ble det i Norge innført strenge restriksjoner for reiser, skoler og barnehager ble stengt, og det kom regler om karantene fra midten av mars 2020.
– Vår hypotese var derfor at det dramatiske fallet i hjerteinnleggelser, som kom parallelt med stigning i tilfeller av COVID-19, skyldes mindre influensa og andre luftveisvirus, avslutter de.
Arbeidet er publisert i Circulation, verdens ledende hjertetidsskrift Originalartikkelen finner du her.