Ny immunterapi for kreft basert på mekanismen for transplantasjonsavvisning

Forskere har fått immunceller til å tro at kreften er et transplantert organ som de bør kvitte seg med. Behandlingen er svært effektiv i mus med leukemi, og skal nå prøves ut på mennesker.

Bilde av Johanna Olweus i laboratoriet

Resultatene indikerer at den nye behandlingen vil være effektiv og trygg i behandling av akutt lymfatisk leukemi, den vanligste kreften hos barn og unge voksne, forteller professor Johanna Olweus. Foto: Kristin Ellefsen, UiO.

Leukemi er en samlebetegnelse for ulike typer blodkreft. Leukemi er en av de vanligste kreftformene hos barn og unge. Immunterapi er i dag en viktig behandlingsform mot leukemi og andre krefttyper, sammen med kirurgi, cellegift og strålebehandling. Det finnes ulike former for immunterapi. De har til felles at behandlingen skal hjelpe kroppens immunforsvar til å bekjempe kreftcellene.

Forskerne oppdaget at de kan lure immuncellene til å tro at kreftcellene er et transplantert organ. Dette stimulerte immuncellene til å drepe kreftcellene. Forskergruppen utviklet en metode, hvor de modifiserer, eller endrer på, genene inne i immuncellene. Dette gjør at de kan oppdage kreftcellene og gå til angrep. Gruppen blir ledet av professor Johanna Olweus ved Institutt for kreftforskning, ved Radiumhospitalet og Universitetet i Oslo.

– Resultatene våre indikerer at den nye behandlingen vil være effektiv og trygg i behandling av akutt lymfatisk leukemi, den vanligste kreften hos barn og unge voksne. Denne terapien kan bety nytt håp for barn og voksne med en ellers dødelig sykdom når standardbehandlinger feiler, og dermed potensielt gi en ny fremtid for unge mennesker som burde ha hele livet foran seg, kommenterer Olweus.

En viktig oppdagelse hos pasienter som har fått organtransplantasjon

Men hva er egentlig sammenhengen mellom immunterapi og organtransplantasjon?

Da Olweus startet sin spesialisering som lege innen klinisk immunologi, jobbet hun med å finne givere til pasienter som skulle transplanteres. Pasienter som får et nytt organ må ta immundempende medisiner livet ut. Det må de for å unngå at immunsystemet deres angriper og avstøter det fremmede organet som er blitt satt inn i kroppen.

Noen ganger hender det at det utvikler seg kreft i det transplanterte organet. Olweus merket seg at hvis pasienten da sluttet å ta de immundempende medisinene, så klarte faktisk immunsystemet å kvitte seg med kreften, selv om den hadde spredd seg. Det var altså ikke bare det transplanterte organet, men også kreftcellene som ble avstøtt.

– Det virket altså som at den samme mekanismen som ligger bak avvisningen av et transplantert organ, også hadde evnen til å kurere kreft, sier Olweus.

Genmodifikasjon ga immuncellene «øyne» til å oppdage kreftcellene

Olweus og medarbeiderne hennes tenkte at dersom de kunne instruere immuncellene til å bare angripe én bestemt celletype, istedenfor hele organer som inneholder mange forskjellige typer celler, så kunne de være på sporet av en ny type immunterapi mot kreft.

– En annen utfordring var å finne angrepsmål for immuncellene som gjorde dem i stand til å skille mellom kreftceller og andre, normale, celler, forteller hun.

Dette var viktig for at immuncellene skulle vite hvilke celler de skulle gå til angrep på. 

Immunceller kalt T-celler inneholder noen molekyler som fungerer som «øyne» for cellene, og gjør at de kan «se» innsiden av andre celler. Forskergruppen oppdaget at gjennom å modifisere genene i immuncellen, greide disse å gjenkjenne et enzym som det finnes mye av i kreftcellene for leukemi. Enzymer er proteiner som er viktige for kjemiske prosesser i kroppen.

Forskergruppen til Olweus
Forskergruppen til Olweus planlegger nå en klinisk studie hvor de skal prøve ut den nye immunterapien på pasienter med akutt leukemi. Fra venstre: Muhammad Ali, Eirini Giannakopoulou og Johannna Olweus. Foto: Fridtjof Lund-Johansen.

Skal prøve ut behandlingen på pasienter med akutt leukemi

Hittil har forskerne testet ut den nye immunterapien i mus. For at den skal kunne brukes til å behandle kreftpasienter, må den først gjennom en rekke kliniske studier på mennesker.

Forskergruppen til Olweus planlegger nå en klinisk studie hvor de skal prøve ut den nye immunterapien på pasienter med akutt leukemi. Dette skal de gjøre i samarbeid med leger ved Barne- og ungdomsklinikken og ved Avdeling for blodsykdommer ved Oslo universitetssykehus (OUS).

– Vi skal modifisere genene til pasientenes immunceller ved det nye senteret for avansert celleterapi (ACT senteret) ved OUS. Deltakerne i studien vil være pasienter med leukemi som det per i dag ikke finnes en behandling for som kan kurere kreften, forklarer forskeren.

Behandlingskonseptet som er utviklet av Olweus og hennes forskerteam er helt nytt. Det er nylig publisert i det tverrfaglige tidsskriftet Nature Biotechnology.

Forskerne arbeider nå med å benytte det samme konseptet for å utvikle genterapi også for andre kreftsykdommer. I tillegg til forskerne ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus, har forskere ved Karolinska institutet vært helt sentrale for uttesting av behandlingen i avanserte musemodeller, som tyder på at behandlingen er trygg og effektiv.
 

Bildet av forskerne ved KI.
Forskningsgruppene til professor Stein-Eirik Jacobsen og professor Petter Woll ved Karolinska Institutet viste at den nye immunterapien er effektiv og sikker i mus. Fra venstre: Stina Virding Culleton, Petter Woll, Sten Eirik Jacobsen og Madeleine Lehander. Foto: Karin Belander-Strålin (også medlem av Jacobsens forskergruppe). 

Kontakt

Publikasjon

Ali, M., Giannakopoulou, E., Li, Y. et al. T cells targeted to TdT kill leukemic lymphoblasts while sparing normal lymphocytes. Nat Biotechnol (2021). https://doi.org/10.1038/s41587-021-01089-x

Les mer

Emneord: leukemi, akutt leukemi, kreft, barnekreft, Johanna Olweus Av Elin Martine Doeland
Publisert 7. des. 2021 12:49 - Sist endret 7. des. 2021 12:49