Disputas: Meryl Sønderby Lillenes - nevrogenetikk

M.Sc. Meryl Sønderby Lillenes ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Neurogenetics of normal aging and Alzheimer’s disease: Impact of DNA repair.

Tid og sted for prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

1. opponent: Professor Karl Herrup, Rutgers University, Cell Biology & Neuroscience, Nelson Hall - Busch Campus, Piscataway, New Jersey, USA 
2. opponent: Professor Hans-Georg Kuhn, Institutionen för neurovetenskap och fysiologi, Sahlgrenska universitetssjukhuset, Göteborg, Sverige   
3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Torill Berg, Avdeling for fysiologi, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor emeritus Jon Storm-Mathisen, Avdeling for anatomi, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Professor Tone Tønjum, Avdeling for mikrobiologi, Klinikk for diagnostikk og intervensjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Sammendrag

I Norge har cirka 70 000 personer demens og antallet forventes å dobles de neste 40 år. Den sosialøkonomiske byrden forårsaket av demens regnes som større enn kreft, slag og hjertesykdommer, og dersom demensomsorgen på verdensbasis skulle regnes som en økonomisk enhet ville den vært verdens 18. største, rangert mellom Tyrkia og Indonesia.  Alzheimer sykdom (AD) utgjør omtrent 65 % av alle demenstilfeller, og selv om det kliniske forløpet ved AD er kjent vet man fortsatt lite om de grunnleggende sykdomsprosessene. Den vanligste formen for AD oppstår etter 65 års alderen og kalles sporadisk AD og utgjør cirka 95 % av alle AD-tilfeller.  Studier beregner at 60-80 % av årsaken til sporadisk AD ligger i genene, men kun 50 % av disse er kartlagt. De nyeste genetiske analysene kobler flere ulike sykdomsprosesser til utviklingen av AD i tillegg til den dominerende teorien om plakkdannelse i hjernen. Oksidativt stress kan gi skader i arvematerialet (DNA) og andre viktige bestanddeler i cellen, og utallige studier har nå vist at nivået av oksidativt stress er økt ved aldring og AD. Våre funn viser at variasjon i en enkelt byggestein i DNA (single nucleotide polymorphism, SNP) i genene for DNA reparasjonsmekanismen baseeksisjonsreparasjon (BER), som reparerer oksidative DNA skader, kan påvirke kognitiv aldring. Videre ser vi at uttrykket av disse genene i blod fra AD pasienter sammenliknet med friske og syke kontroller er forskjellig. Analyser av hjernebiter fra mus med AD sammenliknet med normale mus viser forskjeller i uttrykket av de samme genene, også med aldringsprosessen. Disse resultatene knytter DNA reparasjon til aldringsprosessen samt den tidlige utviklingen av AD, men det forblir fortsatt uklart om oksidativt stress og svikt i DNA reparasjon er konsekvens eller årsak til sykdomsutviklingen ved AD. Denne kunnskapen gir økt forståelse for AD og kan brukes til å utvikle nye tester som vil bidra til å gjøre tidlig diagnostikk av AD enklere og sikrere, før skadene i hjernen oppstår.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Johan Martin Hindrum

Publisert 4. okt. 2013 09:12