Disputas: Marit Synnestvedt - Onkologi/Brystkreft

Cand.med. Marit Synnestvedt ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): Risk and intervention in early breast cancer: Studies of primary tumour and disseminated tumour cells

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Medical Director Wolfgang Janni, University Hospital Ulm, Tyskland
  • 2. opponent: Docent Lisa Ryden, Skånes universitetssjukhus, Sverige
  • 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Nina K. Aass, Avdeling for kreftbehandling, Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor Vessela Kristensen, Avdeling for klinisk molekylærbiologi, Klinikk for indremedisin og laboratoriefag, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Professor Bjørn Naume, Avdeling for kreftbehandling, Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
 

Sammendrag

Metoder for bedret identifikasjon av høyrisiko- og lavrisikopasienter som behandles for brystkreft

I avhandlingen ”Risk and intervention in early breast cancer: Studies of primary tumour and disseminated tumour cells,” har lege Marit Synnestvedt funnet at påvisning av enkeltstående kreftceller i benmargen hos pasienter med tidlig brystkreft potensielt har klinisk nytteverdi som et monitorerings-verktøy for mikroskopisk restsykdom og som en surrogatmarkør for behandlingsrespons. I en studie med 1121 brystkreftpasienter i tidlig stadium, ble analyse av kreftceller i benmarg benyttet som markør for identifisering av pasienter med høy risiko for tilbakefall etter standard cellegiftbehandling. Pasienter med kreftceller i benmargen fikk tilleggsbehandling med en annen type cellegift (docetaxel). Etter docetaxel forsvant kreftcellene i benmargen hos majoriteten av pasientene.

Resultatene taler også for at en kombinert bruk av flere prognostiske faktorer i primærsvulsten i brystet kan identifisere en spesielt god prognosegruppe, dvs pasienter som sannsynligvis ikke har behov for den cellegift og-/eller hormonbehandling som i dag gis rutinemessig etter avsluttet kirurgisk behandling.

Utgangspunktet for avhandlingen var behovet for å forbedre den prognostiske klassifikasjonen av pasienter med tidlig brystkreft. Det er behov både for å identifisere pasienter med høy risiko for tilbakefall som trenger effektiv tilleggsbehandling, og for bedre metoder til å identifisere pasienter med meget god prognose som ikke har behov for cellegift/hormonbehandling. I dag mottar mange en cellegift/hormonbehandling de ikke trenger, med den risiko for korttids- og/eller langtidsbivirkninger som slik behandling medfører.

I avhandlingen avdekkes forøvrig en heterogenitet innen populasjonen av de enkeltstående kreftcellene. Funnene tyder på at denne heterogeniteten både har biologisk og klinisk relevans, hvilket belyser viktigheten av en videre biologisk karakterisering av disse cellene.

Kontaktperson

For mer informasjon, kontakt Kari-Anne Bjørnerud

Publisert 22. aug. 2014 13:45 - Sist endret 26. aug. 2014 14:00