Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Markku Laakso, Department of Medicine, University of Kuopio, Kuopio, Finland.
- 2. opponent: Professor Jan Erik Nordrehaug, Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen, Bergen, Norge.
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Pål Smith, Klinikk for indremedisin og laboratoriefag, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.
Disputasleder
Professor Dan Atar, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.
Hovedveileder
Odd Erik Johansen, Forskningsavdelingen, Bærum Sykehus, Vestre Viken HF.
Sammendrag
Lege og forsker Anne Pernille Ofstad har vist at personer med type 2 diabetes har tegn til redusert hjertefunksjon som kan være vanskelig å behandle, og at man ved en enkel blodprøve kan avgjøre om personen er i faresonen for å dø eller utvikle alvorlig hjerte-kar-sykdom.
Risikoen for å utvikle hjerte-kar-sykdom og hjertesvikt er økt hos personer med type 2 diabetes og prognosen er ofte dårligere enn hos personer uten diabetes. Tidlig påvisning er dermed viktig for å kunne igangsette behandling, men vanskelig pga oftere mer atypiske symptomer og upresise hjertetester. Det er heller ikke entydig om det å redusere blodsukkeret til normalverdier reduserer risikoen for hjerte-kar-sykdom og hjertesvikt. Tvert imot har en studie vist at streng blodsukkersenkning ga økt dødelighet.
I sin avhandling «Myocardial dysfunction and cardiovascular disease in type 2 diabetes» har Ofstad og medarbeidere funnet at personer med type 2 diabetes har redusert hjertefunksjon målt ved ultralyd også når de sammenliknes med personer som ikke har diabetes, men som har samme alder, kjønn, blodtrykk og kroppsvekt. Dette tyder på at det er diabetesen selv som påvirker hjertefunksjonen. Etter et 2-årig bredt behandlingsopplegg der man senket blodsukker, blodtrykk og kolesterol med både livsstilsendringer og medikamenter, var der ingen bedring i hjertefunksjon sammenlignet med dem som gikk til standard oppfølging, men heller ingen forverring. Dette tyder på at behandlingen som ble gitt var trygg, men man må forske mer for å forstå hvorfor den ikke bedret hjertefunksjonen.
I den samme pasientgruppen fant forskerne at man ved å måle to betennelsesmarkører i blodet (activin A og Interleukin-6) kan identifisere personer som står i faresonen for å utvikle hjerteinfarkt, hjerneslag, angina eller dø. De to nye markørene forutsa dette bedre enn allerede etablerte markører for hjerte-kar-risiko slik som blodtrykk og kolesterol, og bør undersøkes videre i større studier.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Silje H. Stenersen