Prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- opponent: Centerleder Vibeke Asmussen Frank, Center for rusmiddelforskning, Psykologisk Institut, Aarhus Universitet, Danmark
- opponent: Professor Marit Borg, Fakultet for helsevitenskap, Høgskolen i Buskerud og Vestfold
- medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Jan Ivar Røssberg, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Professor emeritus Helge Waal, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Forskningsleder Anne Landheim, Nasjonal kompetansetjeneste for rus og psykisk lidelse, Sykehuset Innlandet HF
For mer informasjon
Ruser seg for å mestre sykdom
Mange personer med alvorlig psykiske lidelse som schizofreni eller bipolar lidelse, bruker rusmidler bevisst for å dempe symptomer på sykdommen eller motvirke bivirkningen av medisiner.
For enkelte personer er rusbruk en strategi for å håndtere hverdagen. De har flere positive enn negative erfaringer med å ruse seg, påpeker Henning Pettersen i sin doktorgradsavhandling. Han har intervjuet 11 pasienter inkludert i oppsøkende behandling som både har en psykisk lidelse og en ruslidelse. Pasientene ble spurt om hvorfor de bruker rusmidler og hvordan de opplever at det påvirket den psykiske lidelsen. Hvilke rusmidler de bruker, er ikke tilfeldig. Flere mente at alkohol minsker angst og depresjon. De brukte alkohol for å roe seg ned, få sove om natten og for å få en timeout fra sykdommen. Cannabis hjalp dem med å dempe lyden av indre stemmer. Amfetamin ble brukt av ulike årsaker. Noen brukte amfetamin til å utløse en manisk fase eller til å roe ned indre stemmer, eller for å motvirke bivirkninger av medikamenter. Antipsykotika, som mange alvorlig psykisk syke tar, har ofte alvorlige bivirkninger som vektøkning, søvnløshet og mangel på energi og tiltakslyst. Flere brukte rusmidler for å dempe bivirkningene av disse medikamentene. Bruken av rusmidler økte i perioder når symptomene var plagsomme. Slik opplevde de at de hadde kontroll over livet og hverdagen. Pettersen understreker at de fleste av pasientene han intervjuet ikke er tunge rusbrukere, og de ruser seg ikke hver dag.
Det er ikke nok at helsepersonell spør om de ruser seg eller ikke, eller hvor ofte, men også hva slags rusmidler de bruker, og hvorfor? Dette må inn i pasient-kartleggingen. I dag er det ofte slik at pasienter som svarer ja på spørsmål om de ruser seg, blir henvist til rusbehandling. Dette er ikke godt nok. Begge lidelsene må behandles samtidig. De må få behandling for den psykiske lidelsen slik at de ikke trenger å bruke rusmidler som medisin.
Kontaktperson
For mer informasjon, kontakt Fredrik E. Christiansen