Disputas: Christine Lycke Brandt - Psykiatri/Nevrovitenskap

M.Sc. Christine Lycke Brandt ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Brain networks in psychotic disorders: A neuroimaging study of working memory related activation, connectivity, and anatomy.

Tid og sted for prøveforelesning

Se prøveforelesning.

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Professor Deanna Barch, Psychological & Brain Sciences, University of Washington in St. Louis, USA
  • 2. opponent: Assistant Professor Johan Eriksson, Institutt för Integrativ Medicinsk Biologi, Umeå Universitet, Sverige
  • Leder av bedømmelseskomiteen: Professor Trygve B.Leergaard, Nevrale systemer, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo

Disputasleder                  

Professor Hans-Jørgen Smith, Avdeling for radiologi og nukleærmedisin, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Forsker Lars Tjelta Westlye, Seksjon for psykoseforskning, Klinikk for psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus

Sammendrag

Mange mennesker med alvorlige psykiske lidelser har problemer med oppmerksomhet, læring og hukommelse, som er viktige mentale funksjoner for å fungere i dagliglivet. Slike funksjoner involverer ikke bare enkeltområder i hjernen, men store nettverk av nerveceller som kommuniserer med hverandre. I sitt doktorgradsarbeid har Christine Lycke Brandt brukt hjerneavbildning for å undersøke slike nettverk hos personer med schizofreni og bipolar lidelse, for å finne ut mer om hvilke mekanismer i hjernen som ligger under de problemene pasientene opplever.

Aktiviteten til nettverkene ble målt mens pasientene løste en hukommelsesoppgave. Resultatene viste at spesifikke nettverk i hjernen er noe endret hos personer med alvorlig psykisk lidelse, både når det gjelder hvordan nettverkene fungerer, hvordan de kommuniserer, og hvordan de er knyttet til hjernens oppbygning.

I enkelte nettverk var det en økt aktivitet hos pasienter sammenlignet med friske kontrollpersoner, noe som kan tyde på at de må bruke flere mentale ressurser for å løse oppgaven. Funnene indikerte også et gradert aktivitetsmønster, med lavere aktivitet i bipolar lidelse enn i schizofreni, men høyere enn hos kontrollpersoner. Videre viste resultatene at forbindelsene mellom noen områder i hjernen var svakere hos personer med schizofreni, uavhengig av om de gjorde en lett eller vanskelig variant av oppgaven. Dette funnet peker i retning av at hjerneendringene i schizofreni er av mer generell art og ikke relatert til en spesifikk oppgave eller vanskelighetsgrad. Resultatene avdekket også at aktiviteten i et av nettverkene hadde en sammenheng med størrelsen på visse hjerneområder hos personer med schizofreni, noe som kan tyde på en kobling mellom hjernens funksjon og oppbygning i disse områdene hos pasientene.

Dette doktorgradsarbeidet har bidratt med ny kunnskap om betydningen av spesifikke nettverk og hjerneområder i alvorlige psykiske lidelser, og har gitt en økt forståelse av de biologiske mekanismene som er involvert i slike lidelser.

For mer informasjon

Kontakt gruppe for forskerutdanning.

 

Publisert 31. mai 2016 12:37 - Sist endret 1. juni 2016 15:59