Disputas: Thea Anine Strøm Halden - Klinisk farmakologi (diabetes)

MSc.Pharm. Thea Anine Strøm Halden ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Post-transplantation diabetes mellitus in renal transplant recipients; diagnosis, pathophysiology and treatment

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Forsker Esteban Porrini, Center for Biomedical Research of the Canary Islands, University of La Laguna, Tenerife, Spania
  • 2. opponent: Forsker Hanne Løvdal Gulseth, Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus HF
  • 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Finn Olav Levy, Avdeling for farmakologi, Klinikk for laboratoriemedisin, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor Johny Steinar Kongerud, Lungeavdelingen, Hjerte-, lunge- og karklinikken, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Professor/overlege Trond Jenssen, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet/Avdeling for transplantasjonsmedisin, seksjon for nyremedisin, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet

Sammendrag

Diabetes etter nyretransplantasjon

Nyretransplanterte personer har økt risiko for hjerte- og karsykdom på grunn av redusert nyrefunksjon og immundempende behandling som forhindrer at de mister den nye nyren. I tillegg har disse personene en økt risiko for å utvikle diabetes etter transplantasjon, såkalt post-transplantasjonsdiabetes mellitus (PTDM). Utvikling av PTDM gir en ytterligere økt risiko for hjerte- og karsykdom og tidlig død. Det er derfor et stort fokus på å forebygge og behandle denne tilstanden.

I sin avhandling Post-transplantation diabetes mellitus in renal transplant recipients; diagnosis, pathophysiology and treatment, har Thea Anine Strøm Halden og medarbeidere undersøkt om langtidsblodsukker (HbA1c) kan benyttes for å diagnostisere PTDM, sett nærmere på mekanismer i kroppen som fører til høye blodsukkerverdier i denne populasjonen og undersøkt om legemiddelet sitagliptin er trygt og effektivt i behandlingen av PTDM. 

De fant at HbA1c verken var nøyaktig eller presis i identifisering av personer med PTDM. Dersom HbA1c ble benyttet alene, ville mer enn halvparten av tilfellene med PTDM vært udiagnostisert. I sitt andre arbeid fant de at høye blodsukkerverdier ved PTDM ikke bare skyldes for lave nivå av insulin og redusert insulinfølsomhet, men også for høye nivå av glukagon – et hormon som har motsatt virkning av insulin på blodsukkeret.

Sitagliptin tilhører en ny og lovende klasse av tabletter som bare senker blodsukkeret når det er høyt. Målene med behandlingen av PTDM må ikke gi utslag som for lave blodsukkerverdier (hypoglykemiske episoder) og vektøkning, da dette kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom i denne pasientgruppen ytterligere. I tillegg til redusert nyrefunksjon og potensielle interaksjoner med immundempende behandling, er det derfor begrenset hvilke legemidler som er optimale i behandlingen av PTDM. Bruken av sitagliptin fører ikke til noen av disse uønskede effektene og viste seg å være trygg i kombinasjon med immundempende behandling og effektiv i å senke blodsukkeret i nyretransplanterte personer med PTDM.

Resultatene klargjør viktige aspekter ved PTDM. Oral glukosetoleransetest skal fortsatt brukes i klinisk praksis for å diagnostisere PTDM. Bedre kunnskap om de underliggende mekanismene for høye blodsukkerverdier i denne populasjonen gir grunnlaget for bedre behandling av diabetes etter nyretransplantasjon.

For mer informasjon

kontakt Gruppe for forskerutdanning
 

Publisert 10. juni 2016 10:23 - Sist endret 10. juni 2016 15:23