Disputas: Thale Kristin Olsen - Kreftgenetikk

Cand.med. Thale Kristin Olsen ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): The enigma of ependymal tumors: A journey in their genomic and transcriptomic landscapes

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Professor Torsten Pietsch, Medizinische Fakultät, Universität Bonn, Tyskland
  • 2. opponent: Docent Karolin Hansén Nord, Lunds universitet, Sverige
  • 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Chantal Tallaksen, Klinikk for kirurgi og nevrofag, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor Finn Wesenberg, Kvinne- og barneklinikken, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Overlege Petter Brandal, Avdeling for kreftbehandling, Oslo Universitetssykehus HF, Radiumhospitalet

Sammendrag

Kimære var i gresk mytologi et ildsprutende uhyre – en fryktinngytende løve som hadde en slange til hale og et geitehode på ryggen. I kreftbiologien brukes dette begrepet for å beskrive en bestemt form for mutasjon: Kimære gener oppstår når to gener, som vanligvis ligger langt fra hverandre i cellen, ”smelter sammen” og fusjonerer til ett gen. På samme måte som monsteret kan slike kimære gener, eller fusjonsgener, ha farlige konsekvenser – de kan forårsake kreft.

I sitt doktorgradsarbeid har Thale Kristin Olsen og medarbeidere lett etter fusjonsgener i ependymomer. Ependymomer er en sjelden form for hjernesvulst som rammer om lag ti nordmenn hvert år.

Forskerne lette etter fusjoner både på kromosomnivå og på molekylnivå. Dette kan sammenlignes med å først kikke på den kinesiske mur fra en satellitt, før man zoomer inn og gransker hver eneste lille murstein. Dette gjøres ved hjelp av kraftige datamaskiner.

Forskerne fant flere slike fusjonsgener. I to av svulstene, begge fra spedbarn, fant de også omorganiseringer i arvematerialet: en stor bit av ”muren” var fjernet og satt inn igjen der hvor den ikke hørte hjemme. Videre analyser av “mursteinene” til disse to svulstene viste at de genetiske omrokkeringene førte til at det ble dannet kimærer som involverte genet ALK. Slike ALK-fusjonsgener kan forårsake lymfekreft og lungekreft. Men på samme måte som det greske monsteret, som til slutt ble drept av sagnhelten Bellerofon, er ALK-fusjoner sårbare – de kan behandles med nye medisiner som spesifikt angriper akkurat denne mutasjonen.

Dette er første gang ALK-fusjoner har blitt påvist i hjernesvulster. Med denne avhandlingen lanserer Olsen og kolleger en hypotese om at disse to svulstene kan representere en sjelden undergruppe av hjernekreft hos små barn, hvor behandling rettet mot ALK-mutasjonen kan være en mulighet.

For mer informasjon

kontakt Gruppe for forskerutdanning

Publisert 6. mai 2016 15:50 - Sist endret 6. mai 2016 16:08