Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Prodekan forskning Pål Richard Romundstad, Institutt for samfunnsmedisin, Det medisinske fakultet, Norges teknisk-natuvitenskaplige universitet, Trondheim
- 2. opponent: Professor Anders Nyboe Andersen, Rigshospitalet - Juliane Marie Centre, København Ø, Danmark
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Ellen Ruud, Barne- og ungdomsklinikken, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, Oslo
Disputasleder
Professor Tom Hemming Karlsen, Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Seniorforsker Ritsa Storeng, Nasjonal kompetansesenter for kvinnehelse, Rikshospitalet, Oslo
Sammendrag
Mange par i dag sliter med ufrivillig barnløshet, trolig så mange som en av 10. Antall kvinner som gjennomgår prøverørsbehandling har vært i stadig økning siden det første prøverørsbarnet ble født i Norge i 1984. Lege Marte Myhre Reigstad har i sin doktoravhandling Risk of Cancer after Fertility Treatment in Norway sett på kreftrisiko hos kvinner som er behandlet med assistert befruktning i Norge, samt kreftrisiko blant barna deres.
Data fra tre norske populasjonsbaserte registre ble brukt- Medisinsk fødselsregister, Kreftregisteret og Reseptregisteret.
Kreftrisiko blant kvinner som ble behandlet med assistert befruktning var totalt sett ikke høyere enn blant ubehandlede kvinner. Men, enkelte kreftformer viste høyere forekomst hos kvinner som hadde gjennomgått assistert befruktning. Brystkreftrisiko var økt med 20%, spesielt blant kvinner som fikk barn etter prøverørsbehandling. Derimot hadde kvinner som forble barnløse etter assistert befruktning høyere risiko for eggstokkreft og livmorkreft. Blant barna var prøverørsbarn noe mer utsatt for å få blodkreft (leukemi) enn sine jevngamle men totalt sett hadde de ikke høyere risiko. Studien kan ikke avdekke om det er behandlingen i seg selv eller det å være ufrivilling barnløs som forårsaker de små økningenen i risiko man så.
Reigstad og kollegaer konkluderer at det stort sett er trygt å få behandling med assistert befruktning i Norge. Der man påviste risikoøkninger er det snakk om få krefttilfeller i utgangspunktet, og en risikoøkning vil svare til noen få ekstra tilfeller pr år. Derimot er det viktig å understreke at disse kvinnene og deres barn bør følges videre, også i årene som kommer.
For mer informasjon
Kontakt gruppe for forskerutdanning.