Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Brit-Marie Stålnacke, Institutionen för samhällsmedicin och rehabilitering, Umeå universitet, Umeå, Sverige
- 2. opponent: Neuropsykolog Anne Norup, Styrket Indsats, Neurologisk klinikk, Rigshospitalet-Glostrup,, Glostrup, Danmark
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Eirik Helseth, Nevrologisk klinikk, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, Oslo
Disputasleder
Professor emeritus Erik Bautz-Holter, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Forsker Nada Hadzic-Andelic, Avdeling for sykepleievitenskap, Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Funksjon, arbeidsliv og sivilstatus etter moderat og alvorlig hodeskade i Norge – hvordan går det etter skaden?
Omtrent 10.000 mennesker i Norge rammes årlig av traumatisk hodeskade, populært kalt hjernerystelse. Omtrent 1000-1500 rammes av mer alvorlig hodeskade med behov for langvarig rehabilitering og helsetjenester. Målet med rehabilitering er at personen skal gjenvinne så mye funksjon som mulig og hjelpe personen med å komme tilbake i arbeidslivet og sosialt.
Avhandlingen til Forslund har fulgt voksne pasienter i alder 16-55 år opp til 5 år etter moderat til alvorlig hodeskade for å finne ut hvordan det går med pasientene over tid i forhold til funksjonsnivå, arbeidsliv og sivilstatus.
Pasientenes funksjonsnivå og andel i arbeid var relativt stabil opp til 5 år etter skaden. Ved 5 års oppfølging hadde 7 % av pasientene fortsatt alvorlig funksjonshemming. Omtrent halvparten var i arbeid, og 39 % av pasientene var i stabilt arbeid under hele oppfølgingsperioden. Individer som var eldre, arbeidsledige ved skadetidspunkt og med en mer alvorlig hodeskade hadde høyere sannsynlighet for å ha et lavere funksjonsnivå, å være arbeidsledig og singel etter skaden. Yngre personer og de med mer alvorlig hodeskade hadde mindre stabil arbeidssituasjon etter skaden og vekslet mellom å være i og uten arbeid. Totalt var 45 % i et parforhold (gift/samboer) 5 år etter skaden. De som var single før hodeskaden hadde lavere sannsynlighet for å være i et parforhold etter skaden enn de som var i et parforhold ved skadetidspunkt. De med alvorlig hodeskade hadde problemer med å starte nye partnerforhold. Personer uten barn og med lavere utdanning hadde høyere risiko for samlivsbrudd.
Avhandlingen øker kunnskapen om hva som skjer over lengre tid med personer etter en hodeskade i Norge, og er viktig ettersom det meste av eksisterende forskning på området kommer fra USA. Resultatene fra avhandlingen kan brukes til å bedre prioriteringsarbeid innenfor rehabilitering etter hodeskade i Norge, og til å lage nye behandlingsprogram for å bedre utkommet blant pasientene i risikogrupper.
For mer informasjon
Kontakt gruppe for forskerutdanning.