Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- Førsteopponent: Professor Dave Morgan, University of South Florida, USA
- Andreopponent: Professor Angel Cedazo-Minguez, Karolinska Institutet, Sverige
- Komitéleder: Førsteamanuensis Mona-Elisabeth Rootwelt-Revheim, Institutt for klinisk medisin, Universitet i Oslo
Leder av disputas
Professor emeritus Knut Arne Engedal, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder
Professor Lars Nilsson, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Alzheimers sykdom er den mest utbredte demenssykdommen, men likevel vet man svert lite om den. Inne i Alzheimers-hjernen ses opphopninger av proteiner. Noen av disse opphopningene finnes blant hjernecellene og kalles ”senile plakk”. Det er også en økt inflammatorisk tilstand i hjernen.
De fleste tilfeller av Alzheimers sykdom oppstår sporadisk uten at man vet årsaken bak. Men noen tilfeller skylles ”genetiske risikofaktorer”, altså en spesiell utgave av et gen, som øker risikoen for å utvikle sykdommen. De to største genetiske risikofaktorene for Alzheimers sykdom er en variant av ”Apolipoprotein E” (”ApoE”), og en sjelden variant av reseptoren ”Triggering Receptor Expressed on Myeloid Cells 2” (”TREM2”). I denne PhD-avhandlingen ble det påvist at disse to risikofaktorer er koblet: ApoE kan aktivere TREM2-reseptoren. Denne koblingen kan ha en stor betydning da TREM2-reseptoren er kjent for å hjelpe hjernens immunceller med å fjerne avfall fra hjernen, og aktivering av TREM2 muligvis kan hjelpe immuncellene med å fjerne de senile plakk. Koblingen kan også ha stor betydning for utvikling av legemidler til å fjerne senile plakk fra hjernen.
I avhandlingen ble det også vist at det finnes en komponent i de senile plakk som påvirker utviklingen av plakkene. Denne komponenten heter ”heparansulfat”. For å hjelpe med å studere betydningen av heparansulfat brukte vi mus som modeller for Alzheimers sykdom. I noen av disse musene har det blitt satt inn et enzym i hjernen som gjør heparansulfat kortere. Når dette enzymet var tilstede i høy grad, hadde musene ikke like mye senile plakk i hjernen. Dette indikerer at heparansulfat øker opphopingen av plakkene. Det ble også vist at hvis vi økte inflammasjonen i hjernen til musene, var det også mindre senile plakk. Resultatene i denne avhandlingen har betydning for forståelsen av hvordan de senile plakk bygges opp i hjernen i Alzheimers sykdom og hvordan de senile plakk kanskje kan fjernes igjen.
For mer informasjon
Kontakt Gruppe for forskerutdanning.