Disputas: Silje Fjellgård Jørgensen - Klinisk immunologi

Cand.med. Silje Fjellgård Jørgensen ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Immunogenetic susceptibility, gut microbiota profile and gastrointestinal disease in common variable immunodeficiency

Prøveforelesning

Se prøveforelesning

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Professor Eric Oksenhendler, Département d'Immunologie Clinique, Hôpital Saint-Louis, Paris, Frankrike
  • 2. opponent: Professor Inger Nina Farstad, Avdeling for patologi, Klinikk for laboratoriemedisin, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
  • 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Tone Tønjum, Avdeling for mikrobiologi, Klinikk for laboratoriemedisin, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor Øyvind Mollberg, Avdeling for revmatologi, hud- og infeksjonssykdommer, Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Professor Pål Aukrust, Avdeling for revmatologi, hud- og infeksjonssykdommer, Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Pasienter med immunsviktsykdommen Common Variable Immunodeficiency (CVID) har svikt i B-cellene med lavt nivå av immunglobuliner som konsekvens. Dette gir økt forekomst av luftveisinfeksjoner. I tillegg har mange tegn på overaktivitet i sitt immunsystem som kan gi kronisk betennelse.

I sin avhandling "Immunogenetic susceptibility, gut microbiota profile and gastrointestinal disease in common variable immunodeficiency" har Silje F. Jørgensen og medarbeidere undersøkt vevsprøver fra tarmen, tarmfloraen og gener for å identifisere ukjente sykdomsfremkallende mekanismer involvert i immunaktivering og kronisk betennelse ved CVID.

En betente tarmvegg kan gi tarmlekkasje av små bakterieprodukter inn i blodet og aktivere immunsystemet. Vevsprøver fra tarmen viste at mange har betennelse uten infeksjon. Man påviste redusert mangfold av bakterier i tarmen hos CVID-pasienter sammenlignet med friske, spesielt hos de med økt immunaktivering og kronisk betennelse. Det var også en sammenheng mellom tarmlekkasje og redusert bakteriemangfold i tarmen.

Vevsprøver tatt fra tolvfingertarmen hos CVID-pasienter kan ligne på cøliaki, men genuttrykk fra vevsprøver og gen profilen i blodet viste store forskjeller mellom CVID og cøliaki pasienter. Man mener derfor at betennelsen i tolvfingertarmen er et resultat av unormal immunaktivering i CVID og ikke glutenallergi.

På bakgrunn av den høye forekomsten av kronisk betennelse i CVID undersøkte man gener påvist i andre autoimmune sykdommer og fant at endringer i genet for CLEC16A kunne være relatert til CVID. Studier av mus uten dette genet viste nedsatt antall milt-B-celler og økt immunglobulin M produksjon; en indikasjon på at CLEC16A påvirker B-celle funksjonen.

Funnene kan tyde på at tarmens bakterieflora, tarmen og genet CLEC16A kan være involvert i mekanismer som fører til immunaktivering og vedvarende betennelse i CVID. Disse funnene kan også gi økt innsikt i sammenhengen mellom tarm og autoimmunitet på mer generell basis.

For mer informasjon

kontakt Gruppe for forskerutdanning
 

Publisert 1. feb. 2017 12:27 - Sist endret 2. feb. 2017 14:04