Disputas: Tor Kjetil Nerhus - Ortopedisk kirurgi

Cand.med. Tor Kjetil Nerhus ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Time-dependent functional outcome following surgery for medial osteoarthritis of the knee.

Tid og sted for prøveforelesning

Se prøveforelesning.

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Førsteamanuensis Annette W-Dahl, Lund Universitetssykehus, Lund, Sverige
  • 2. opponent: Professor Ove Furnes, Universitetet i Berge
  • 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor emeritus Erik Bautz Holter, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Disputasleder

Professor Lars Engebretsen, Ortopedisk klinikk, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Professor emeritus Arne Ekeland, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Mange pasienter som har plager på grunn av artrose ("bruskslitasje") i kneet kan behandles uten kirurgi med for eksempel, trening, vektreduksjon eller betennelsesdempende medikamenter. Når plagene blir mer uttalte kan kirurgi være aktuelt. De vanligste kirurgiske behandlingene for artrose i kneet er totalprotese (ca. 5300 årlig i Norge), halvprotese (ca. 700 årlig) og aksekorrigerende kirurgi (noen hundre årlig).

I sin avhandling Time-dependent functional outcome following surgery for medial osteoarthritis of the knee har overlege Tor Kjetil Nerhus og medarbeidere undersøkt pasient-tilfredshet og funksjon over tid etter kirurgisk behandling for artrose i kneet.

Bedring etter halvprotese og totalproteseoperasjoner og aksekorrigerende kirurgi i kneet skjer gradvis over tid. Bedringen er størst de første månedene, etter det flater bedringskurven ut. 6 måneder etter operasjonen har det meste av bedringen skjedd. Noen pasienter opplever fortsatt bedring helt fram til 2 år etter operasjonen.

Det ser ikke ut til å være noen forskjell i pasienttilfredshet og funksjon over tid hos pasienter som er operert med to forskjellige operasjonsteknikker ("åpen kile" og "lukket kile") for aksekorrigerende kirurgi ved kneet. Det ble imidlertid funnet forskjeller med hensyn til benlengde og skinnebenets helningsvinkel mellom de samme to operasjonsteknikkene.

Landemerke-basert elektronisk røntgen-planleggingsverktøy viser god reliabilitet og kan brukes til planlegging og postoperative evalueringer etter aksekorrigerende kirurgi ved kneet.

Resultatene fra avhandlingen kan brukes som et verktøy for kirurger og pasienter i forbindelse med konsultasjon og informasjon før kirurgisk behandling for artrose i kneet.

Forskningen er utført ved Martina Hansens Hospital, Akershus Universitetssykehus og Bærum sykehus.

For mer informasjon

Kontakt gruppe for forskerutdanning.

 

Publisert 1. juni 2017 08:32 - Sist endret 13. juni 2017 13:21