Disputas: Cand.med. Pål Suhrke – Patologi, epidemiologi

Cand.med. Pål Suhrke ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): «The incidence and treatment of breast cancer in Norway over three decades. The relationship between mammography. hormone therapy use and overdiagnosis.»

Foto: Privat

Tid og sted for prøveforelesning

Se prøveforelesning.

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Professor John Brodersen, Institutt for folkesundhetsvidenskap, Københavns universitet
  • 2. opponent: Professor Elin Synnøve Mortensen, Institutt for medisinsk biologi, UiT Norges arktiske universitet
  • 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Per Nafstad, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Disputasleder

Professor Hans-Jørgen Smith, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Seniorforsker Per-Henrik Zahl, Folkehelseinstituttet

Sammendrag

Brystkreftforekomst i Norge gjennom de siste 30 år

For middelaldrede kvinner har forekomsten av brystkreft nærmest fordoblet seg i Norge i løpet av de siste 30 årene med en topp på starten av 2000-tallet.

I sin avhandling The incidence and treatment of breast cancer in Norway over three decades. The relationship between mammography, hormone therapy use and overdiagnosis har Pål Suhrke og medarbeidere brukt registerdata til å undersøke hvordan forekomst og behandling av brystkreft i Norge har blitt påvirket av oppstarten av et offentlig mammografiprogram fra 1996 samt hormonbehandling under og etter overgangsalderen.

Avhandlingen viser at det har vært en liten reduksjon i brystkreftforekomst i Norge fra starten av 2000 tallet som kan settes i sammenheng med redusert bruk av hormoner under og etter overgangsalderen. Men fallet er betraktelig lavere enn den store økningen i brystkreftforekomst som kom da mammografiscreening ble introdusert.

Kun langvarig bruk av kombinasjonspreparater inneholdende både østrogen og progesteron gir økt forekomst av brystkreft. Inntak av rene østrogener påvirker ikke brystkreftforekomsten.

Videre tyder funnene på at den nest mest vanlige undertypen av brystkreft, infiltrerende lobulært karsinom, er sterkere assosiert med hormonbruk enn andre typer av brystkreft.

Den økte brystkreftforekomsten har medført at antall kvinner som opereres for brystkreft har økt betraktelig. I motsetning til hva man kunne forvente, medførte innføring av mammografiscreening økt frekvens av operasjoner der hele brystkjertelen fjernes. I de senere årene har frekvensen av operasjoner der hele brystkjertelen fjernes gått ned, men mest for aldersgrupper som ikke inviteres til mammografiscreening.

Suhrke og medarbeidere har også laget en modell for å regne på hvordan livskvalitet påvirkes av mammografiscreening. Resultatene varierer betydelig, men flere scenarioer kan tyde på at mammografiscreening kan gjøre mer skade enn nytte.

For mer informasjon

Kontakt gruppe for forskerutdanning.

Publisert 23. feb. 2017 09:16 - Sist endret 7. mars 2017 10:07