Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- Førsteopponent: Professor Sophie Erhardt, Karolinska Institutet, Sverige
- Andreopponent: Seniorforsker Jørgen Bramness, Nasjonal kometansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lindelse (N-ROP), Sykehuset Innlandet, Norge
- Komitéleder: Førsteamanuensis Suraj Thapa, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
Førsteamanuensis Pål Zeiner, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
Veileder
Professor Ole A. Andreassen, Institutt for klinisk medisin, Universitetet I Oslo
Sammendrag
Immunsystemet av betydning hos pasienter med alvorlig psykiske lidelser
Man har lenge lurt på om immunsystemet og økt immunaktivitet er av betydning for utviklingen av alvorlig psykisk lidelse som schizofreni og bipolar lidelse. Schizofreni kjennetegnes med vrangforestillinger og hallusinasjoner, mens bipolar lidelse kjennetegnes med depresjon og mani. Det finnes kunnskap om risikofaktorer, arvelighet og utbredelse av alvorlig psykisk lidelse, men vi vet lite om hvorledes disse sykdommene faktisk utvikler seg. For å øke vår forståelse av sykdomsmekanismer og dermed utvikle bedre behandlings alternativer i fremtiden, var målet for dette doktorgradsprosjektet å bedre kunnskapen om immunsystemets betydning i alvorlig psykisk lidelse.
I Ragni Mørchs doktorgradsprosjekt undersøkte hun om økt immunaktivitet har noe å si for sykdomsaktivitet og forløp ved alvorlig psykisk lidelse. Det ble målt immunmarkører i blod hos over 1600 deltakere som inkluderte både pasienter og tilfeldig valgte friske kontrollpersoner. Resultatet var en økning av flere immunmarkører hos pasienter sammenliknet med friske kontroller, spesielt markører som ulike cytokiner som har mange viktige funksjoner i immunsystemet. Denne økningen var ikke relatert til andre faktorer som for eksempel pågående infeksjoner, alder, kjønn, overvekt, hjerte-kar sykdommer, medisiner eller røyking. Økningen av immunmarkører var sterkest hos pasienter med schizofreni, og det ser ut til å være et stabilt fenomen da økningen av immunmarkører vedvarer etter 1 år hos pasienter.
Resultatene gir ny kunnskap om hvordan sykdomsmekanismer arter seg i alvorlig psykisk lidelse og understøtter en mulig lavgradig kronisk immunaktivering. Det er flere studier nå hvor man prøver ut om immundempende medisiner i kombinasjon med andre tradisjonelle medisiner for schizofreni og bipolar lidelse kan ha en effekt ved både schizofreni og depresjon.
For mer informasjon
Kontakt Gruppe for forskerutdanning.