Disputas: Espen Rostrup Nakstad - Respirasjonsfysiologi og CBRNE-medisin

Cand.med. Espen Rostrup Nakstad ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Pathophysiologic Changes in the Respiratory System Induced by Therapeutic Interventions and Fire Smoke Inhalation.

Foto: Privat

Tid og sted for prøveforelesning

Se prøveforelesning.

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Overlæge Jens Ulrik Stæhr Jensen, Department of Respiratory Medicine, Herlev & Gentofte Hospital, Hellerup, Danmark
  • 2. opponent: Professor Anne Berit Guttormsen, Klinisk institutt 1, Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen
  • 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Mårten Sandberg, Prehospital klinikk, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Disputasleder

Professor Johan Ræder, Avdeling for anestesiologi, Akuttklinikken, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Hovedveileder

Overlege Helge Opdahl, Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNE-medisin, Akuttmedisinsk avd., Medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus HF

Sammendrag

Respiratorpasienter kan behandles mer skånsomt – Alvorlige røykskader kan oppdages tidligere.

Pasienter som har behov for pustehjelp fra en respirator har også behov for å få fjernet slim fra luftveiene regelmessig med et spesialkateter- eller et «bronkoskop». I sin avhandling Patophysiologic Changes in the Respiratory System Induced by Therapeutic Interventions and Fire Smoke Inhalation har Espen Rostrup Nakstad og medarbeidere studert kliniske og biokjemiske endringer i kroppen til intensivpasienter som får utført denne type prosedyrer på grunn av respirasjonssvikt eller akutt røykskade etter brann.

Forskerne fant at nedføring av et spesialkateter- eller bronkoskop øker trykket i luftveiene mer enn det respiratoren viser. Ved oppsuging av slim fra luftveiene skjer imidlertid det motsatte; luftveistrykkene kan bli så lave at deler av lungen kan klappe sammen. Dette ser heldigvis ut til å kunne motvirkes av respiratoren, dersom man benytter standardinnstillinger som tillater at maskinen automatisk øker pustefrekvensen og kutter ned på utpust-tiden (ekspirasjonstiden), slik at mer luft tilføres lungene.

For akutte røykskader fant forskergruppen blant annet at pasienter med astmaliknende pipelyder over lungene på innleggelsestidspunktet ofte utvikler økende pusteproblemer i timene og dagene etterpå og får behov for intensivbehandling. Samtidig kunne man se en tydelig stigning av betennelsesstoffer i blodet hos de samme pasientene. Disse blodverdiene var fortsatt høyere enn normalt da pasientene ble undersøkt tre måneder senere, selv om de ikke lenger hadde alvorlige luftveissymptomer. Pasienter som ikke hadde pipelyder over lungene da de ble innlagt med røykskade ble raskt bedre og kunne skrives ut fra sykehus etter kort tid.

For mer informasjon

Kontakt gruppe for forskerutdanning.

 

Publisert 24. jan. 2018 09:01 - Sist endret 29. jan. 2018 08:48