Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- 1. opponent: Professor Steen Gregers Hasselbalch, Nationalt videncenter for demens, Rigshospitalet, København, Danmark
- 2. opponent: Professor Elisabet Londos, Klinisk minnesforskning, Medicinska fakulteten, Lunds Universitet, Sverige
- 3. medlem av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Morten Mowe, Medisinsk klinikk, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Disputasleder
Professor Erik Bjelke, Klinikk for indremedisin og laboratoriefag, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Hovedveileder
Professor emeritus Knut Engedal, Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Forekomsten av demens øker i hele verden fordi flere mennesker blir eldre. Alzheimers sykdom (AD) er den vanligste årsaken til demens og det savnes kurativ behandling både for AD og andre demenssykdommer.
I sin avhandling Magnetic resonance imaging of brain atrophy as a diagnostic and prognostic marker in mild cognitive impairment and Alzheimer's dementia har Karin Persson og medarbeidere undersøkt hvordan magnetrøntgenundersøkelse (MR) av hjernen fungerer som et hjelpemiddel i utredningen av pasienter som mistenkes å ha AD, og for å forutse sykdomsutvikling.
De fant at to klinisk tilgjengelige metoder for å tolke MR bilder, én automatisk og én manuell, var like gode til å skille pasienter med AD fra de med mildere kognitiv svikt.
Videre undersøkelser av den automatiske metoden viste at den i liten grad kunne skille AD fra annen type demens, men lillehjernens størrelse var forskjellig mellom pasienter med AD og de med lewylegemesykdom. Overraskende fant man at ett område i hjernen, nucleus caudatus, var større hos pasienter med AD enn de med mildere kognitiv svikt, noe som var relatert til økende alder og det å være kvinne.
I den andre delen av studien fant man at manuell vurdering av hippocampusområdet (et område i tinninglappen) kunne brukes for å forutse sykdomsforverrelse, men grad av hukommelsessvikt var en bedre måte å forutse forverrelse på.
Til slutt undersøkte man om det fantes undergrupper av AD basert på hvor i hjernen det var tegn til hjernesvinn. Man fant fire undergrupper og spesielt én av disse skilte seg ut ved at pasientene ikke hadde påvisbart hjernesvinn i det hele tatt. Disse hadde lavere utdanning enn de øvrige.
Ut fra studien kan man konkludere at vurdering av hjernesvinn med MR, automatisk eller manuell, er et godt hjelpemiddel i demensutredninger. For å si noe om prognosen til pasientene er grad av hukommelsessvikt imidlertid et bedre hjelpemiddel. Til slutt: det finnes pasienter med AD som mangler hjernesvinn ved diagnosetidspunktet.
For mer informasjon
Kontakt gruppe for forskerutdanning.