Disputas: Ingeborg Skjærvø - Rus- og avhengighetsforskning

M.Phil. Ingeborg Skjærvø ved Institutt for klinisk medisin vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Substance use and crime – characteristics of victim and offender roles in a longitudinal study of patients entering substance use treatment.

Foto: Anne Marie Huck.

Tid og sted for prøveforelesning

Se prøveforelesning.

Bedømmelseskomité

  • Førsteopponent: Senior lecturer Duncan Stewart, Department of Health Sciences, University of York
  • Andreopponent: Avdelingsdirektør Anne Line Bretteville-Jensen, Avdeling rusmidler og tobakk, Folkehelseinstituttet
  • Komitéleder: Professor Gunnar Tellnes, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor emeritus Berit Grøholt, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Veileder

Postdoktor Anne Bukten, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Sammendrag

Det tas ofte ikke høyde for at rusbrukere som utfører kriminalitet samtidig kan være utsatt for kriminalitet selv. For å bedre utfall av rus- og kriminalomsorg er det viktig at tiltakene og ikke minst politikere er oppmerksomme på at en stor andel personer i rusbehandling og under kriminalomsorgen kan ha behov for offeromsorg.

For å redusere utført kriminalitet blant rusbrukere kan fokus på risikogrupper være viktig, spesifikt brukere av amfetaminer, personer med lavere selvkontroll og personer som hovedsakelig tilbrakte fritiden med andre rusbrukere. For de som har vært utsatt for kriminalitet ser vi at boligpolitikk og fokus på psykisk helse i behandling er viktig.

Funnene er fra NorComt-studien (www.norcomt.no), en stor norsk studie av over 500 personer som startet omfattende rusbehandling (i form av døgnbehandling eller legemiddelassistert rehabilitering). Deltagerne ble intervjuet ved behandlingsoppstart og ett år senere.

Vi så at 64% av pasientene hadde utført kriminalitet i månedene før behandlingsstart. Samtidig hadde 59% vært utsatt for kriminalitet i den samme perioden. Det viste seg at det var en stor overlapp mellom de to gruppene.

Vi så at amfetaminer var spesielt assosiert med utført kriminalitet, og fikk bekreftet og understreket viktigheten av tiltak rettet mot selvkontroll og sosiale nettverk for å redusere kriminalitet. Mer spesifikt så vi at bruk av amfetaminer, nivå av selvkontroll og om man hovedsakelig tilbringer fritiden med andre rusbrukere, hang sammen med både risiko for kriminalitet før behandling, og sannsynligheten for at man hadde sluttet med kriminalitet ett år etter behandlingsstart.

Pasienter som hadde vært utsatt for kriminalitet i perioden før behandling hadde alvorligere rusbruk, hadde oftere en ustabil bosituasjon og de hadde flere symptomer på dårligere psykisk helse, i form av angst, depresjon og tidligere selvmordsforsøk. Disse funnene viser viktigheten av en trygg boligpolitikk og oppfølging av psykiske symptomer i rusbehandling.

For mer informasjon

Kontakt Gruppe for forskerutdanning.
 

Publisert 6. juni 2018 10:01 - Sist endret 6. juni 2018 10:01