Tid og sted for prøveforelesning
Se prøveforelesning.
Bedømmelseskomité
- Førsteopponent: Professor Robert Kronstrand, Institutionen för Medicin och Hälsa, Medicinska fakulteten, Lindköpings universitet
- Andreopponent: Førsteamanuensis Joachim Frost, Institutt for klinisk molekylærmedisin,Fakultet for medisin og helsevitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
- Leder av bedømmelseskomiteen: Professor Hege Thoresen, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitet i Oslo
Leder av disputas
Professor Thor Willy Ruud Hansen, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet, Universitet i Oslo
Hovedveileder
Seksjonsleder Marianne Arnestad, Seksjon for rettstoksikologisk fortolkning,
Oslo universitetssykehusSammendrag
Det nye psykoaktive stoffet PMMA (para-metoksymetamfetamin) er giftigere enn det lignende rusmidlet MDMA («ecstasy»), og årsaken til denne forskjellen er ukjent.
I sin avhandling «Para-methoxymethamphetamine (PMMA): A study of risk factors for fatal intoxication with emphasis on metabolite pattern and CYP genetics” har Merete Vevelstad og medarbeidere studert risikofaktorer for dødelig PMMA-forgiftning, med hovedvekt på genetisk variasjon i CYP enzymer, PMMA metabolittmønster og dannelse av aktive metabolitter.
I 2010-2012 ble det registrert 27 PMMA-dødsfall i Norge, og en rekke misbrukstilfeller. Ved analyse av blod- og vevsprøver fant forfatterne at leverenzymet CYP2D6 var avgjørende for nedbrytning av PMMA, og at det hovedsakelig dannes aktive omdanningsstoffer. Man fant ingen sammenheng mellom medfødt variasjon i kroppens nedbrytningsevne for PMMA og dødelig utfall, hverken for enzymet CYP2D6, 2C9, 2C19 eller 3A5. Ved studier i vevsprøver (humane levermikrosomer) har forfatterne vist at PMMA delvis omdannes til et reaktivt og potensielt skadelig omdanningsstoff, dihydroksymetamfetamin, men i mindre mengde enn hva som dannes fra MDMA.
De viktigste risikofaktorene for dødelig utfall var høy/gjentatt dosering av PMMA, samtidig bruk av (met)amfetamin eller heroin/morfin, søvn uten tilsyn av andre, og at brukerne var uvitende om inntak av PMMA da det selges som «amfetamin» eller «ecstasy».
Observerte forgiftningstegn var svært forhøyet kroppstemperatur, pustevansker, bevisstløshet, skjelving, kramper og hjertestans. Symptomene kan tilskrives den ekstreme økning av de naturlige signalstoffene serotonin og noradrenalin i hjernen, som utløses av høye doser PMMA.
Budskapet fra studien er at stimulerende rusmidler kan inneholde PMMA, et lite rusgivende og giftig motedop som raskt gir dødelig forgiftning ved overdosering. Ved mistanke om forgiftning kreves det rask sykehusbehandling for overlevelse.
For mer informasjon
Kontakt Gruppe for forskerutdanning.