Første eksperimentelle studie av overføringsarbeid (FEST)

FEST-studien (First Experimental Study of Transference-interpretations) er en eksperimentell studie av overføringsarbeid i psykodynamisk psykoterapi som har mottatt internasjonal anerkjennelse og oppmerksomhet for sine resultater.

Bakgrunn

Depresjon, angst og personlighetsforstyrrelser er de psykiske lidelsene som koster samfunnet mest, og er den viktigste årsak til uførhet i den vestlige verden. Dagens behandlingsmetoder bedrer bare 15 – 20% av sykdomsbyrden. Psykoterapi har beskyttende virkning mot tilbakefall etter behandlingsavslutning, men de fleste studier har bare kort oppfølgingstid.

Tusener av psykoterapistudier har vist at psykoterapi virker, men lite er kjent om hvorfor (hvilke komponenter som er de effektive), hvordan (hvilke mekanismer) og for hva slags pasienter de spesifikke komponenter virker. For å kunne forbedre eksisterende behandlingsmetoder må vi vite mer om disse spørsmålene. FEST studien er spesielt designet for å utforske nettopp dette, med særlig fokus på interaksjonen mellom terapeut og pasient (overføringsarbeid). 

Metode

FEST er en randomisert klinisk studie med ”dismantling" design - spesifikke komponenter er eksperimentelt kontrollert. 100 pasienter ble randomisert til en av to terapityper som er like i alle henseender unntatt den spesifikke komponenten, overføringsarbeid eller ikke overføringsarbeid. 

Mange pasientvariabler ble målt før terapistart, resultatvariabler ble målt 4 ganger eller mer i den  4 år lange studieperioden, og 3000 behandlingstimer er tatt opp på lydbånd.

Resultater

Protokollanalysene viser at begge terapigrupper viste lik gjennomsnittlig bedring. Uventet fant vi at pasienter med kroniske sammensatte lidelser og  personlighetsforstyrrelser, det vil si de som trenger det mest, hadde mest nytte av overføringsarbeid. Denne effekten var like sterk som i studier av antidepressive medisiner versus sukkerpiller. Effekten holder seg minst 3 år etter avsluttet terapi. Mekanismen (mediatoren) for dette er selvinnsikt oppnådd under terapien.

Kvaliteten av pasientens relasjoner til sine nærmeste fortsatte å bedres over en periode på 3 år etter behandlingsavslutning. Studien har vist at 73% av pasienter med en eller flere personlighetsforstyrrelser var uten slik diagnose 3 år etter behandlingsslutt. Ved vanlig behandling er tallet 40%. Forbruket av spesialisthelsetjenester gikk ned 75% i forhold til vanlig behandling i 3-årsperioden etter terapi.

Figurer som viser noen av resultatene ligger her.

Mål

Videre forskning i prosjektet tar sikte på å belyse samspillet mellom spesifikke og uspesifikke terapiprosesser, pasientegenskaper, andre mediatorer enn selvinnsikt, terapeutens følelser (motoverføring), livshendelser og langtidsresultater når det gjelder symptomer, sosial fungering, selvfølelse, livskvalitet med mer. 

Prosjektet kan få betydning for følgende:

  • Utvikling av mer effektive psykoterapimetoder for depresjon, angst og personlighetsforstyrrelser.
  • Utvikling av mer skreddersydde behandlinger for forskjellige typer pasienter.
  • Utvikle basal kunnskap om hvorfor og hvordan psykologisk terapi virker
  • Utvikling av mer effektive undervisningsprogrammer for helsearbeidere i psykisk helsevern i Norge og internasjonalt
  • Utvikle ny kunnskap om lege-pasientforholdet i medisinen generelt
  • Utvikling av metodeplattformer for fremtidens psykoterapiforskning.

Internasjonalt anerkjente artikler

I American Journal of Psychiatrys gjennomgang av de 9 mest interessante og viktige artiklene i 2006 skriver redaktør Robert Michels om FEST-studien:

"There is a fair amount of evidence that psychoanalytic psychotherapy is effective. However, when we come to the questions of how it works, for which patients it is effective, or the clinically crucial question of which components of the treatment are important for which patients, there are almost no data. Opinions abound, but we need to know more about therapist’s beliefs than about how to treat patients. Transference, a core concept in psychoanalytic theory, refers to the persisting unconscious influence on current relationships (especially the therapeutic relationship) of themes from early relationships. Interpretations of transference are powerful tools in psychotherapy, crucial in contributing to insight but potentially disturbing the therapeutic alliance. Høglend and colleagues compared therapies conducted with and without transference interpretations. Contrary to their expectation, they found that the therapy used makes no difference. However, when they focused on subgroups of patients, they found that a subgroup is defined by life history rather than diagnostic category. Those with a pattern of poor object relations do better with transference interpretations. The work of Høglend et al. illustrates that systematic empirical research on dynamic therapy is possible and can contribute to clinically relevant questions." (Am J Psychiatry 2006; 163: 2037-2040).

Tom Borkovec, Distinguished Professor of Psychology (Emeritus) ved University of Illinois, lar seg også begeistre når han i en epost til Per Høglend omtaler studien som "an incredibly beautiful scientific investigation of psychotherapy, containing all of the very best design and methodological features. I would hope that it would serve as a model for future therapy studies."

Doktorgrader som inngår i prosjektet

Den første doktorgraden, som behandlet målingsproblemer i psykoterapi, ble gjennomført i 2002 av Kjell-Petter Bøgwald.

Den andre doktorgradsstipendiaten (Paul Johansson) leverte i 2007 sitt doktorgradsarbeide om hvorvidt selvinnsikt og/eller identifikasjon med terapeuten er avgjørende for stabil bedring etter terapien.

Den tredje doktorgradsstipendiaten (Randi Ulberg) leverte sin avhandling våren 2009. Hun foretok en studie av treffsikkerhet og grad av vennlighet versus fiendtlighet i overføringstolkninger og andre typer tolkninger. Hun analyserte også betydningen av kjønn i psykodynamisk psykoterapi og oppdaget klare kjønnsforskjeller når det gjelder å nyttegjøre seg av overføringstolkninger.

Den fjerde doktorgradsstipendiaten, psykolog Hanne-Sofie Dahl, leverte sin avhandling i 2013. Den omhandler psykoterapeutenes følelsesmessige reaksjoner (motoverføring) i psykoterapitimene, basert på data fra 3400 timer. 

Samarbeid

Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo og helseforetak i Helse Sør-Øst.

Følgende institusjoner er involvert:

  • Psykiatrisk institutt, Vinderen, Universitetet i Oslo
  • Diakonhjemmet sykehus, Oslo
  • Psykiatrisk avdeling Blakstad, Akershus
  • Klinikk psykisk helse og rusbehandling, Sykehuset i Vestfold
  • Psykiatrisk divisjon, Oslo universitetssykehus Ullevål 
  • Senter for Barne og ungdomspsykiatri, Oslo universitetssykehus Ullevål
  • Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

Internasjonale samarbeidspartnere

  • Professor Peter Fonagy, University College London, Storbritannia
  • Professor Glen Gabbard, Baylor College of Medicine, Texas, USA
  • Professor Paul Crits-Christoph, University of Pennsylvania, USA
  • Professor John Christopher Perry, McGill University, Canada
  • Assistant Professor Ken Critchfield, University of Utah, USA

Etterfølgende prosjektstudie

Inspirert av FEST-studien har Randi Ulberg og Anne Grete Hersoug i samarbeid med Per Høglend startet FEST-IT; en studie som undersøker effekten av psykoterapi og effekten av overføringsarbeid for ungdom. 

Emneord: psykoterapi, dynamisk, overføringstolkninger
Publisert 4. mai 2011 14:24 - Sist endret 29. juni 2023 09:41

Kontakt

Kontaktperson for studien er Per Høglend som kan kontaktes på 22029960.

Deltakere

Detaljert oversikt over deltakere